Hanne Nabintu Herland

89

Ytringsfrihet som retten til å mobbe andre

Ytringsfriheten mister sin verdi hvis den defineres som retten til å snakke stygt til andre. Når den brukes til å mobbe istedenfor å fremme saklige argumenter i en debatt, blir ytringsfriheten et redskap til undertrykkelse. I dag lever vi midt i et samfunn som er i ferd med å bli totalitært.

Publisert: 11. des 2018

Ytringsfrihet definert som retten til frekkhet og sjikane har aldri vært en vestlig verdi. Det er derimot oppskriften på et urettferdig samfunn, preget av respektløshet og en skremmende fryktkultur.

Å baktale, ærekrenke og sjikanere har vært et avmenneskets onde sidersiden tidenes morgen. Historien er full av beretninger om hvordan mobben forfulgte intellektuelle, politikere og religiøse ledere. Mange ble drept, andre ødelagt for livet.

Det gamle testamentet forteller om mang en filosof og profet som tok lederrollen og sa Roma midt imot, med ord som vekket raseri.

Jesu skjebne er ett eksempel. Datidens religiøse lederskap viste betydelig vilje til å spotte hamfor hans godhet mot uønskede minoriteter og folk flest, hans evne til å lære mennesker veien til et rettferdig samfunn. De religiøse ble eksperter på å få ham dømt basert på falske anklager, og utleverte ham samvittighetsløst til den verste torturog henrettelse. 

Noe lignende skjedde med Sokrates, en av antikkens greske filosofer. Platon skriver i Sokrates’ forsvarstale at Sokrates innså at folkets hat mot ham ville komme til å dømme ham til døden. Han ble anklaget for å «forderve ungdommen»ved å lære dem opp til å tenke selv – viktige dyder i søken etter ydmykhet og visdom. 

Dette var så utåleligfor athenerne at de søkte en mulighet til å drepe ham. Sokrates hevder at det var sannheten selv som anklagerne hans dømte når de kalte ham ond og urettferdig. Han levde i en tid medmassiv propaganda, der urett ble fremstilt som rett. Det var en tid da hedonismen vant frem i det athenske samfunn, til høy protest fra de ledende filosofene. Sokrates viste til hvordan baktalelse og hat hadde dømt mange til døden før ham, og komogså til å gjøre det etterham.

Det totalitære kjennetegnes nettopp av den totalemangel på respekt for forskjellige meninger. Mangfoldet forsøkes innsnevret påen slik måte at hele befolkningen mener det samme og tenker likt. Individetsfrihet forsvinner. 

Dette er den underliggende målsetningen. Vi så det særs tydelig under nazismen. Man ønsket et ensrettet samfunn. Meningsmangfold var fienden.

En av metodene som brukes for å få til denne typen frihetsinnsnevring, er grov mobbing av de få som våger å stikke hodet ut av boksen og stille kritiske spørsmål. 

Dersom disse sjikaneres tilstrekkelig hardt, antar man at frykten for å bli utsatt for det samme vil fylle befolkningen, slik at offentlige motforestillinger vil stilne. Mobbens ledere, i vår kultur ofte regnet for å være medieredaktører og ledende kommentatorer, blir dermed tildelt en viktigsamfunnsrolle, ettersom det tilfaller disse å sørge for at det er tilstrekkelig frykt i befolkningen mot å ytre seg på tvers av det politisk korrekte. 

Og mediemobbingen er ekstrem i Norge: Drevland saken, Trond Giske, Listhaug, nåsist Per Sandberg. Det er en hårreisende, ondskapsfull mobbebehandling.

Denne typen autoritærmakt- og trusselstruktur fungerer følgelig utmerket i land som Norge. 

Deter dog viktig å presisere at mange som jobber i media, er svært fortvilet over denne trenden og ønsker å skrive balansert og nyansert, hvis defikk lov. Mange utdannet seg som journalister nettopp for åbidra med kritisk tenkning og viktige avsløringer hva gjelder maktmisbruk.

Likevel, ser vi nøye etter så hadde ikke det kulturradikale opprøret mot europeiske tradisjoner til hensikt å øke meningsmangfoldet. Herbert Marcuse, en av de viktigste intellektuelle inspiratorene bak 1960-tallets studentopprør, snakket åpent om behovet for å «avgrense friheten» påen slik måte at meningsmotstandere slutter å stille kritiske spørsmål. 

Kirsten Powers, somselv tilhører de liberale venstresiden i USA, hevder i The Silencing. How the Left is Killing Free Speech at når dagens maktelite og stadig mer intolerantevenstreside forsøker å fjerne de stemmene som bryter med deres egen ideologi, bruker man brutalt undertrykkende strategier. 

Hun henviser til etterkrigstidens filosofiske apostel, hvis nymarxistiske filosofi ledet til studentrevolusjonen på1960-tallet, Herbert Marcuse. Han skriver i A critique of pure tolerance, sammen med Barrington Moore Jr. og Robert Woolf, om behovet for å begrense ytringsfriheten for å fremme venstresidens samfunnsmål.

I Marcuses tankemønster ble det meget tydelig definertat de «undertrykkende ideer» som skulle bekjempes var borgerskapet, de kristne og de såkalt konservative. Disse gruppene ble «fienden» som skulle angripes.

Det var disses tankerom samfunnet som burde undertrykkes, altså en effektiv illiberal holdning som hadde til hensikt å strupe pluralitet og mangfold i samfunnet. 

Man var altså ikke ute etter å få et fritt samfunn der ulike meninger skulle respekteres, men derimot innsnevre ytringsfriheten til kun å gjelde de som var enige med Marcuse. 

Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet. Som en av de moderne, vestlige fritenkerne, MiloYiannopoulos, uttrykker det i et Herland TV (HTV) program, har man brukt den amerikanske konstitusjonens vekt påfrihet og ytringsrett til å utvikle et tyranni der poenget er å undertrykke de hvis meninger man ikke liker

Marcuse selv avslører den autoritære tendensen i enslik tankegang, og slår fast at det er både nødvendig og forsvarlig å leggebånd på andres rett til fri ytring. Den virkelighetsbeskrivelsen som skulle«vinne debatten», var hans egen og ikke andres. 

I mange tiår har de upopulære minoritetene i Vesten - de som nå har blitt mobbet fordi de ikke er tilstrekkelig ekstrem-liberale– klaget nettopp over dette. Man mener at enkelte subgrupper som homofile, kvinner, mennesker med annen etnisk opprinnelse enn den europeiske har fått fri talerett og i stor grad ikke møtt medinnvendinger. 

Disse har hatt full ytringsrett til å si og gjøreakkurat som man vil, uten kravet om respekt for det naturlige mangfoldet i samfunnet.

Hvis kravet om «toleranse» brukes som maktmiddel til åangripe meningsmotstandere med usaklige beskyldninger, rykter, persontrakassering eller ærekrenkelser, som om slikt var rasjonelle argumenteri en debatt, blir begrepet «toleranse» følgelig et totalitært redskap til undertrykkelse. 

Den offentlige debatt blir en gladiatorkamp der målet er å «ta livet av» den andre. Dette er ikke definisjonen på rasjonell, sivilisert debatt, men heller på en samfunnsutvikling mot barbarisme og kaos.

Dessverre er denne trenden en av årsakene til at mange hevder at vestlige samfunn blir stadig mer autoritære. Under «demokratiets» faner, er vi egentlig iferd med å miste respekten for folkestyret. Under ytringsfrihetens faner, innstrammes den naturlige friheten til å ha ulike meninger i Vesten.

Ytringsfriheter blitt «frihet til å håne» de du er uenig med, de som tilhører «uønskede» minoriteter, som for eksempel kristne, muslimer, jøder. Disse gruppene kan karikeres til det ugjenkjennelige i ledende medier, uten protest.

Den opprinneligebetydningen av ordet «toleranse» innebærer derimot respekt for den andres rett til å være uenig med deg, samtidig som du selv holder fast ved din egenoppfatning. Toleranse betyrikke at den ene parten må gi etter for den andre, eller at partene må bli enige til slutt. Rettentil å være uenige er nettopp det som skiller det demokratiske samfunnet fra det totalitære.

Sterkemeningsforskjeller er ikke det samme som «lite toleranse». Tvert imot er det å verdsette og oppmuntre til meningsforskjeller et ideal som liggerdypt forankret i det tradisjonelle demokratiet, nettopp en forutsetning for frisinnet offentlig debatt der man er på jaktetter de beste løsningene på samfunnsproblemer. 

Det burde være positivt og ønskelig at samfunnet er pluralistisk og gjenspeiler undergrupper med ulike verdier, som lever side vedside og respekterer hverandres rett til utfoldelse selv om de tenker forskjellig.


The Herland Report www.theherlandreport.com 

 

5 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere