Verdidebatt

Skader religion verden?

Dersom vi skal ha en ryddig, konstruktiv og god livsynsdialog er vi avhengige av å representere hverandres syn på en best mulig, og mest korrekt mulig måte. Som kristen kjenner jeg meg nærmest ikke igjen i noe av det Håvard Pedersen skriver i sitt innlegg ”Religion skader samfunnet”. Denne grove karikaturen av kristen tro bidrar ikke til noe annet enn å avsløre forfatters manglende kunnskap på området. Alle livssyn, kristen tro og ateisme inkludert, fortjener å bli tatt på alvor, men må også bli kritisert og utfordret. Den beste kritikken er den som utfordrer samtidig som den tar et syn på alvor. Håvard Pedersens innlegg havner ikke i denne kategorien. Her er hvorfor:

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

”Religion er skadelig”

Tittelen ”Religion skader samfunnet” er like intetsigende og meningsløst som å skrive ”politikk skader samfunnet” eller ”psykologi skader samfunnet”. Når politikk, psykologi eller religion (som mye annet) misbrukes som verktøy for å skade, manipulere eller undertrykke har vi all grunn til å reagere, uten at vi bør generalisere at disse tingene er skadelige betingelsesløst. Dette er ikke forbeholdt religion, politikk og psykologi men også ateismen kan være svært skadelig for samfunnet, noe som har kommet til uttrykk ved at det 20. århundret der ateistiske ideologier har vært gjeldende har ført til historiens blodigste århundre. Man kan ikke generalisere fra dette til at all ateisme er skadelig.

”Oss mot dem”

Pedersen hevder at kristne er forpliktet til en ”oss mot dem” holdning som bærer preg av ekskludering. På lik linje med alle mennesker av ulike livssyn kan kristne også til tider oppfattes som ekskluderende. Men dette betyr på ingen måte at det er Bibelen som er drivkraften bak det. På den andre siden oppfordrer Bibelen klart til å vise vennlighet, selvoppofrende kjærlighet, respekt, møte behovene og vise omsorg for alle mennesker i verden. Alle disse kjennetegnene møtes i Bibelens hovedperson og de kristnes forbilde; Jesus. Det er for øvrig ganske ironisk at Pedersens kritikk av religion skaper akkurat denne ”oss mot den” holdningen han selv fordømmer. Han synes ikke å bidra selv til å ”jobbe effektivt sammen” med dem han ikke er enige med. Kristne er kanskje ikke bedre enn andre på dette området, men de er oppfordret av sitt forbilde å elske alle, også sine fiender.

Mindre verdt?

Det mest oppsiktsvekkende og pinlige utsagnet i dette avsnittet er at kristne ikke kan føle felleskap med ikke-kristne ettersom guden vår forteller at de er mindre verdt. Et av hovedpoengene som gjennomsyrer Bibelens bøker er at alle mennesker er skapt uendelig og ukrenkelig verdifulle uavhengig av kjønn, rase, legning og religion. Kristen tro har ingen mål om å bidra til å bagatellisere mennesker eller gruppers verdi, men kaller oss ”ett i Kristus” (Galaterne 3:28) og beskriver oss med en verdi som er umulig å måle i kvantitet.

Den kristne tanke om alle mennesker skapt i Guds bilde har dannet grunnlag for menneskerettighetserklæringen, som ateistene Jürgen Habermas og Peter Singer påpeker.

Vitenskapshistorien

At kristen tro har vært den største bekjemper av vitenskap gjennom historie er pinlig kunnskapsløst og viser at Pedersen glatt overser alle historikerne som peker på kristen tros betydning for fremveksten av naturvitenskap. Flere av bidragsyterne til den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet hadde en sterk gudstro og så på det som en gudstjeneste å undersøke det universet Gud hadde skapt. Johannes Kepler skildrer det som ”Å tenke Guds tanker etter ham”. Seriøs forskning og historie må prioriteres over myter og antakelser. Det å beskrive en konflikt mellom kirke og vitenskap er historieløst ettersom at kirken har vært en stor bidragsyter til vitenskap helt siden de første universitetene ble til i høymiddelalderen til dagen i dag. Hvorfor holder så mange ateister seg til slike myter samtidig som de sverger til rasjonalitet og kritisk tenkning?

Jesus og kvinner

Uten begrunnelse legger Pedersen religionenes kvinneundertrykkelse frem som den største selvfølgelighet. Like selvfølgelig som at solen står opp i morgen og like generelt som at alle skotter er gjerrigknarker er det at religionene er kvinneundertrykkende og at det knapt finnes noen religioner som tilegner kvinnen og mannen samme verdi, ifølge Pedersen. Jeg kan ikke snakke på vegne av alle religioner, men jeg kan snakke på vegne av kristen tro. Til tross for at Jesus levde i en historisksosiologisk setting hvor det var sosialt uakseptabelt for menn å be om vann fra Samaritanske kvinner, fri kvinner som ble tatt i ekteskapsbrudd eller å ha kvinnelige disipler, gjorde Jesus nettopp dette. Jesus var radikalt motkulturell i måten han løftet opp kvinner på. Jesu lære blir også reflektert i de første kristnes brev. Her skriver Paulus ”Her er det ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann eller kvinne. For dere er alle ett i Kristus Jesus”. Skal man tro Bibelen er det Guds hensikt å rive ned skillet mellom rase, kjønn og sosial status slik at vi kan være likeverdige uavhengig av disse elementene. Dette frigjørende synet gjorde kristen tro svært attraktivt for kvinner i de første århundrene i følge historiker Rodney Stark.

Ansvarsfraskrivende?

Det finnes religioner som er fatalistiske, hvor en gud eller guddom har detaljplanlagt hele menneskehistoriens hendelsesforløp. Kristendommen er ikke en av de. Kristen tro legger stor vekt på menneskets ansvar ovenfor alt det skapte. Vi er satt til å forvalte verdens ressurser og rikdommer på en god måte, det samme gjelder menneskene som bor i den. Til og med impliserer Bibelen at vi ikke er overlatt til oss selv, men at vi har noen å stå til ansvar for; Nemlig Gud selv. Bibelen setter ikke en parentes rundt menneskenes valg eller kaller de ubetydelige, men bekrefter at valg får konsekvenser og at det dermed ligger et stort ansvar på mennesket til å gjøre det som er godt.

Samtidig er det interessant å følge vår tids ateistiske tenkere som trekker i tvil menneskets frie vilje. Om mennesket bare er et produkt av materie, tid og tilfeldighet er det vanskelig å redegjøre for en fri vilje, mener mange ateistiske tenkere, blant annet Harvard-professor Stephen Pinker.

”Practice what you preach”

Pedersen avslutter med en god oppmuntring til å leve med integritet og å leve ut det man tror på. Dette er en oppmuntring vi ofte hører fra talerstolen i norske menigheter!

Vi strever alle med å leve med våre idealer. Men hvilken grunn har vi til å tro på integritet og moral dersom menneskene kun er et høyt utviklet dyr, hvis følelser og opplevelser kan reduseres til subatomære partikler og kjemiske reaksjoner? Jeg håper ikke Pedersen lever ut dette livssynet! Jeg ønsker kritikk av religion og livssyn velkommen. Men om kritikken ikke er basert på kunnskap og forståelse bidrar den ikke til opplysning. Den blir bare pinlig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt