Roald Øye

Pensjonist
399

En mannjevning mellom Bush d..e og Trump.

Den Israels-vennlige avisen «Dagen» skrev på lederplass 7. desember. 2018 en rosende omtale av eks-president George H. W. Bush, der overskriften var: «Farvel til en gentlemann», og lederartikkelen ble avsluttet slik: Evangelist Franklin Graham forteller at Bush senior var nære venner av foreldrene hans, verdensevangelisten Billy Graham og hans kone Ruth.

Publisert: 9. des 2018


Bush senior fylte ifølge Graham junior presidentembetet i en periode da amerikansk politikk var mer preget av anstendighet. Dette poenget trekkes også frem av den profilerte sørstatsbaptistiske lederen Russell Moore. Han mener at Bush senior er en av USAs største presidenter gjennom tidene: «Vi kommer til å savne ham mer enn vi fatter». 


Lederartikkelen slår fast at president Bush d.e. etterlot seg et klart Kristus-vitnesbyrd i sin tid som president.  Den avslutter med noen rosende ord: «Slike ledere kunne vi trenge flere av i vår tid». Redaktøren i en annen Israels-vennlig avis, «Norge i dag», Bjarte Ystebø, skriver like treffende: «De fleste av oss skulle ønske Donald Trump ville lære noe av George H. W. Bush når det gjelder høflighet, raushet og vennlig omtale av politiske rivaler». 


Å helle malurt i begeret ved denne store presidentens  bortgang er kanskje ikke pent, men jeg tror det kan forsvares hvis følgene av det fatale politiske feilgrepet på tampen av hans presidenttid, blir kjent og erkjent som den tragedie det er: 

Terrororganisasjonen PLO og dens leder, Yasser Arafat, befant seg på slutten av 1980-årene i Tunis på konkursens rand,  som en landsforvist  terrorgruppe, som var utstøtt av det gode selskap.  President  George H. W. Bush foretok i denne kritiske situasjonen for PLO og Arafat et fatalt politisk feilgrep: 

Å tvinge/forlede israelske ledere og deres norske medløpere til å ta PLO inn igjen i den politiske varmen. Presidentens rådgivere var trolig sterke pådrivere bak dette vedtaket: Hvis ikke Israel falt til fote, ville USA gå tilbake på sitt løfte om å finansiere kostnadene ved å returnere ca. million jøder fra Sovjet-unionen til Israel. Den formidable  trusselen var nok til å tvinge Israel til å starte hemmelige  forhandlinger med erkefienden PLO.  De sistnevnte tok imot tilbudet som en gave fra Allah. Tilbudet reddet trolig PLO  fra politisk utslettelse. Organisasjonen har som kjem sitt uttalte mål å utslette Israel.


Vi kjenner resten av historien med Oslo-avtalene i 1990-årene  da hele verden ble lurt trill rundt av den notoriske løgneren,  som fikk Nobels fredspris i 1994. Eks-president Bush d.e.  la grunnlaget for den uverdige prisutdelingen. I disse dager er det prisutdeling på nytt, og Oslo kommer igjen i sentrum for verdens oppmerksomhet. I år er det grunn til å fryde seg over tildelingen av prisen til verdige kandidater. 


Slik har det ikke alltid vært. Navnet "Oslo" har i israelske ører fått en særdeles  dårlig klang. De tre statsmennene  som i sin tid fikk fredsprisen for å ha frembrakt Oslo-avtalene i 1990-årene,  skulle ikke ha fått prisen, mener mange. De tre la  grunnlaget for å holde vedlike en konflikt  som i dag er like uløst som før.  Det innser et flertall av israelerne.  

Erketerroristen Yasser Arafat ble møtt med kyss og klem av norske politikere av alle farger, da han ankom Oslo for å motta sin pris i 1994. Til deres unnskyldning: De visste ikke bedre. De trodde på Arafat.


Verre er det  at  AP og venstresiden, nasjonalt og globalt, fremdeles gleder seg over utdelingen av fredsprisen til verdens verste terrorist gjennom tidene - og til to manipulerte og lettlurte  israelske ledere.


Tilbake til mannjevningen melllom George H. W. Bush  og Donald Trump. Den første fortjener all den  ros han har fått for sin gentlemannsaktige framferd, men den sittende presidenten, Ttump,  skal ha like mye ros for sin guddommelig inspirerte  framferd/politikk  overfor Israel.

 Han har flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem, tatt vekk fra forhandlingsbordet både spørsmålet om Jerusalems status som Israels hovedstad, og spørsmålet om hvilket land som har jurisdiksjon over Golanhøydene. Det har ingen annen amerikansk president tidligere våget å gjøre.  Æres den som æres bør!




5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Roald Øye

399 innlegg  2311 kommentarer

Hanukka-feiring i USA

Publisert over 2 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.

Æres den som æres bør!

Folk kan si hva de vil om president Donald Trumps manglende dannelse, men at han ser klarere enn noen annen nålevende statsleder hva antisemittisme er, viser denne talen som  han holdt  ved innledningen til Hanukka- feiringen  i USA for noen dager siden.President Trump Tackles Antisemitism at White House Chanukah ...


4 liker  
Kommentar #2

Roald Øye

399 innlegg  2311 kommentarer

Der hunden ligger begravet:

Publisert over 2 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Å tvinge/forlede israelske ledere og deres norske medløpere til å ta PLO inn igjen i den politiske varmen.

Les stemningsrapporten fra en israelsk kommentaror i Jerusalem i september i år:  Prof. Efraim Karsh, director of the Begin-Sadat Center for Strategic Studies:  The  Oslo Disaster Revisited: How It Happened

Han har i denne lenken  analysert konsekvensene av den tragiske  fredsprisutdelingen  som fant sted  i Oslo i  1994,  for  24 år siden.  Prisen  ble utdelt til tre politikere som den norske nobelpriskomiteen håpet skulle innvarsle fred i Midtøsten.  

I historisk perspektiv er det kanskje den største feilvurdering  komiteen har gjort siden den begynte sine utdelinger i 1901. I følge prof. Efraim Karsh har den ført til det motsatte av hva  Alfred Nobel hadde ønsket med prisen:  Forlengelse av en vedvarende  krigstilstand,  som kunne ha vært avsluttet  hvis en av mottakerne, Yasser Arafat, hadde forblitt i "glemselens hav" ute i den tunesiske ørken i 1988. 

Etter tildelingen i 1994 ble hans status som terrorist med et slag forvandlet til statsmann på lik linje ned Rabin og Peres,  og tatt imot på røde løpere overalt i verden der han noen ganger  opptrådte med palestinasjerf og pistol i beltet. 

Takket være Gorge H. W. Bush  og norske  AP-politikeres "intervensjon",  til fordel for erketerroristen,  har Yasser Arafats  etterfølgere i  PLO ufortjent  forblitt inne i den politiske varmen med dramatiske følger for Israel - og for resten av verden.

Til forskjell  fra dagens storslagne fredsprisutdeling i Oslo,  fremstår  utdelingen i 1994,  som en internasjonal katastrofe. 

Det palestinske folk fortjener andre politiske ledere enn dem de har hatt til denne dag,  som bedre kan ivareta sitt folks interesser.   

2 liker  
Kommentar #3

Roald Øye

399 innlegg  2311 kommentarer

Løgn og propaganda i leksika fra ende til annen!

Publisert over 2 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Det palestinske folk fortjener andre politiske ledere enn dem de har hatt til denne dag,  som bedre kan ivareta sitt folks interesser.   

Store Norske Leksikon skriver om Yasser Arafat, som viser hvordan omtalen av ham i mediene beredte grunnen for ham som en moderat statsmann, 

Mediene lyktes med å bedra en hel verden med positive karakteristikker om fredsprisvinneren,  som: f. eks.:  Han  " ledet Fatah i modererende retning",  " som proklamerte opprettelsen av staten PalestinaVestbredden og i Gaza.",   og " "Arafat var etter 1993 en aktiv medspiller i fredsprosessen i Midtøsten og en av hovedarkitektene bak PLOs anerkjennelse av Israel i 1993."   Ingen av disse opplysningene er sanne, men de står fremdeles å lese i Store Norske Leksikon: 

"Arafat, som på 1960-tallet hadde ledet Fatah i en militant retning, førte PLO inn i en modererende retning fra midten av 1970-tallet. Denne prosessen kulminerte i 1988 da Arafat ledet møtet i Det palestinske nasjonalrådet – et parlament i eksil – som proklamerte opprettelsen av staten Palestina på Vestbredden og i Gaza. Arafat var etter 1993 en aktiv medspiller i fredsprosessen i Midtøsten og en av hovedarkitektene bak PLOs anerkjennelse av Israel i 1993". 

En palestinsk stat er som kjent ikke opprettet, og PLO har ennå  ikke anerkjent Israel. Alt dette er palestinsk propaganda, men avslutningen er riktignok korrekt: 

"Han fikk Nobels fredspris i 1994 sammen med Shimon Peres og Yitzhak Rabin. Arafat ble valgt til president for de øverste rådene for de palestinske selvstyreområdene med overveldende flertall, og var palestinernes president fra 1996 til sin død på et fransk militærsykehus i 2004."  


1 liker  
Kommentar #4

Roald Øye

399 innlegg  2311 kommentarer

Midtøsten - en politisk blindsone.

Publisert over 2 år siden

Utdelingen av Nobels fredspris for 2018 i Oslo rådhus mandag 10. desember var en minnerik begivenhet som en hel verden så ut til å glede seg over. Vi ble gjort oppmerksom på hvordan seksuelt misbruk av,  og vold mot,  kvinner som et krigsvåpen blir anvendt i dag, slik det har blitt anvendt mot dem  fra tidenes morgen. Alle kommentatorer fremholdt utdelingens betydning for prisvinnerne til å få internasjonal oppslutning om deres anliggende, som er å stille ansvarlige myndigheter i Congo og Irak  til ansvar for overgrepene 

Årets prisutdeling kan føre til nettopp det, og viser hvilken positiv kraft det ligger i å bli tildelt denne prisen. Nobelkomiteen skal ha ros for å ha funnet frem til to verdige kandidater som beveget en hel verden med sine taler i Rådhushallen.

Like positiv som denne prisutdelingen er, og  forhåpentligvis kommer til å bli,  like destruktivt for verdensfreden var det da komiteen  på sviktende grunnlag tildelte prisen til en notorisk løgner og terrorist, noe som skjedde for 24 år siden da Yasser Arafat fikk prisen til like stor jubel fra Notges og  verdens politiske elite.

Er det ikke på tide å innrømme fadesen og starte fredsprosessen i Midtøsten  på nytt med nye palestinske fredsforhandlere?

2 liker  
Kommentar #5

Roald Øye

399 innlegg  2311 kommentarer

Et tidløst stormløp mot Israel.

Publisert over 2 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Den første fortjener all den  ros han har fått for sin gentlemannsaktige framferd, men den sittende presidenten, Ttump,  skal ha like mye ros for sin guddommelig inspirerte  framferd/politikk  overfor Israel.

Enda et forhold som gjør presidents Donald Trump til vinneren i en mannjevning med eks-president George H.W. Bush  når det gjelder deres  Midtøsten-politikk, er et forhold som kanskje overgår  de andre forholdene som ble nevnt i min trådstarter: 

"Han har flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem, tatt vekk fra forhandlingsbordet både spørsmålet om Jerusalems status som Israels hovedstad, og spørsmålet om hvilket land som har jurisdiksjon over Golanhøydene". 

Det er ett annet  forhold som statsminister Netanyahu regner for å være president Bush sin beste støtte til Israel overhodet i de 5 år han har vært president,  nemlig at han trakk USA ut av atomavtalen med Iran.  Den har med Israels sikkerhetssituasjon å gjøre, hvilket er statsminister Netanyahus  politiske  hovedanliggende.  

At resten av verden så på beslutningen om å trekke seg fra avtalen som nok et bevis på president Trums udugelighet i embetet som  han bekler, er ganske  illustrerende for hvilke land som deltar i  det tidløse stormløpet mot Israel. 

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere