Frivillighet og humanisme – en arv for det mangfoldige Norge

I dag markeres den internasjonale dagen for frivillighet i hele verden, og ikke minst her i Norge. Frivillige organisasjoner skal feire dagen med ulike arrangementer og Kulturministeren skal legge fram Regjeringens Frivillighetsmelding. Vårt samfunn har en sterk tradisjon med humanistiske verdier og frivillighet. Men er vi gode nok til å inkludere alle på frivillighetens arenaer?

En levende frivillighet gir et humanistisk Norge 

Et humanistisk samfunn trenger frivillighet og frivilligheten trenger humanismen. Etter ti år er kommer det nå en ny Frivillighetsmelding som setter rammene for den statlige frivillighetspolitikken i tiden fremover. Målet er å legge til rette for en levende og selvstendig frivillighet også i fremtiden. Det er ikke tvil om at våre folkevalgte ser på det frivillige arbeidet som en bærebjelke i vårt samfunn. Frivillighet omtales som en egen sektor og i statsbudsjettet for 2019 settes det av 1,8 milliarder kroner i tilskudd til de frivillige. Med det understrekes også den humanistiske arven som Stortinget i 2014 vedtok å innlemme i den norske Grunnloven.

Mennesker trenger å finne mening i tilværelsen, mennesker trenger å bli sett. Med dette som utgangspunkt er frivillighet og humanisme to sider av samme sak. Frivillig arbeid gjør at samfunnsborgerne får utfolde seg, blir hørt, og får bruke sitt unike potensial i aktivitet som skaper mening både for dem selv og andre. I dette ligger en grunntanke om at alle mennesker har en verdi i seg selv, og at vi skaper et bedre samfunn i fellesskap. Frivillighetsmeldingen kan på mange måter ses på som et resultat av vår humanistiske arv. Alle de timene som legges ned av frivillig arbeid i løpet av et år sparer staten for utgifter, og gjør mennesket til noe mer enn en nyttegjenstand. Når borgerne gjennom frivillig arbeid får være en del av utviklingen i samfunnet på linje med politikerne, er dette med på å styrke og vedlikeholde det sterke demokratiet vi har i Norge.

Vi har mange gode eksempler på den forskjellen frivillighet gjør på daglig basis. I en tid der det rapporteres om økt ensomheten og følelse av utenforskap i befolkningen bruker mange fritiden sin på å endre dette. Vi stiller opp som besøksvenn, og oppretter tilbud der mennesker kan møtes på likefot. Når julen nå nærmer seg blir dette ekstra viktig, og da stiller flere opp for å hjelpe andre. Alternativ jul holdes på julaften. Flere hundre stiller da som vertskap med gratis mat, underholdning og gaver til de som ellers hadde opplevd en jul i ensomhet. Julen kimer inn med følelsen av likeverd og felleskap blant de besøkende og vertskapet.

Verdensmester i frivillighet – eller? 

Frivillighetsbarometeret som ble lansert i 2017 viste at hele 63% av Norges befolkning hadde gjort frivillig arbeid de siste 12 månedene. Dette setter oss på verdenstoppen når det kommer til frivillig arbeid. Vi kan imidlertid ikke hvile i selvtilfredshet over disse tallene. Som et humanistisk samfunn må vi også reflektere over hvem som er delaktige i frivilligheten om den skal være en bærebjelke i vårt humanistiske samfunn. Den største utfordringen humanismen og frivilligheten har er å bruke mangfoldet blant oss til å bygge de fellesskap vi har behov for.

Sektoren består av mange forskjellige organisasjoner og arbeidsmåter. Fra kirken, moskeen og tempelet til idrettsforeningene, korpset og Røde Kors. Alle er viktige bidragsytere til det humanistiske prosjektet. Menneskeverdet er en universell verdi. Om frivilligheten skal være en bærebjelke i vårt humanistiske samfunn må det fokuseres på en frivillighet for mangfold og fellesskap. Det gjøres ved å bygge og forandre samfunnet gjennom felleskap og aktiviteter hvor alle får være med, og der alles unike ressurser anerkjennes og løftes fram. De av oss som rekrutterer til og organiserer frivillige innsatser må utfordre oss selv til å invitere de som ikke likner på oss selv, og å utforme aktiviteter som tar mangfold og inkludering på alvor.

Frivillighetens kår er noe av det viktigste vi humanister kan bry oss om. Humanistforbundet ønsker derfor Frivillighetsmeldingen hjertelig velkommen og tar for gitt at offentlige myndigheter følger opp meldingen fremover med et særlig blikk for om frivilligheten evner å skape mangfoldige og inkluderende fellesskap. Vi håper de frivilliges kår vil stå sterkt i årene fremover. Som frivillig er du med på å føre vår humanistiske arv videre inn i fremtiden. Som humanistisk fellesskap vil jobbe for at både vi selv og andre aktører i frivilligheten blir stadig flinkere til å inkludere alle mennesker med sine unike ressurser, erfaringer og engasjement.