Knut Sand Bakken

65

Desember-mer enn forbruk?

Desember er en travel tid. Blir det tid til undring ?

Publisert: 5. des 2018

 

En kveld i desember med fulle butikker. Mange er på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønskerseg noe for de har alt. Det skal i sannhet oppfinnsomhet til å finneen passende julegave. Nisser har de sikkert nok av.  Hva med enengel? For desember er noe mer enn dansen rundt gullkalven. Derforbetaler folk gjerne flere hundre kroner for å gå på advents- ogjulekonsert. Artistene fyller kirkene og tilhørerne får høre omJosef, Maria og det lille barnet i krybben. Mange synger til og medde gamle, kjære julesangene. For desember gjør noe med oss.Borgerne setter det religiøse rom på gløtt og minnes barndommensjul, minnene, tradisjonen og alle forventningene. 


Når vi i forbindelse med høytidenblir spurt om hva som betyr mest for oss, blir vi ofte litt forlegne.Vi vet ikke riktig hva vi skal svare. Alt vi har nevnt er avbetydning og er vevd sammen i vår jul. Derfor ønsker vi ikke noepatentsvar. Og hvis det fantes ville vi ikke høre det !


Det er særlig i desember kontrasteneblir synlige. Det merker vi tydelig. For mange strekker ikke pengenetil.  Og en del hopper nok av forbrukerkarusellen da desember måvære noe mer. Men det er mange som aldri vil ha anledning til åstige på karusellen og betrakter det hele som tilskuere. 

 

Men desember er noe mer enn forbruk!  Ikirkelig sammenheng er førjulstiden en tid for anger og bot. Botenhar vel en heller en liten plass i våre juleforberedelser.  Vi kantil nød gå med på å redusere forbruket noe, for det er vissegrenser for feiring.  Men å snakke om dom, å gjøre bot og meldeseg ut av desembervirkeligheten er en fremmed tanke for de fleste avoss. Julemåneden er i sannhet  ikke er noe for amatører. I følgeundersøkelser opplever 38% kjøpepress. Og alt for mange brukerkredittkort. De ser ikke fram til januar og ubetalte regninger. Desember har i sannhet blitt forbrukersamfunnets største og mestheseblesende fest. Vel å merke- for dem som har råd til å hengemed. For det blir stadig flere som ikke har anledning til å delta ifesten.


Jeg tror det er viktig å gi plass tilbåde anger og sorg, jubel og glede nå i desember. Vi er sammensattemennesker som lever sammensatte liv. Det kan av og til virke truende.Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter ihele dets mangfold. De gamle norske folketradisjoner og den kristnehøytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet !


Det er så mye rundtomkring nå idesember med økt kjøpepress og stort forbruk !


Men det er også noe inni, en stall medkrybbe og et lite barn.

 

Desember gir oss lov til å værereligiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne ogstrenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som ethjelpeløst barn. Han som ble født i en stall, vil dele våre kår.Gud viser sin solidaritet ved å bli menneske.


Det er noe eget med barnet. Når vi haret nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som omisen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv.Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi syngerbarndommens julesanger og hører juleevangeliet slik Lukas fortellerdet.


Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula. Det er derfor viktig ikke gi noe endelig svar på hva som er denriktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake» er et slagord.Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fortmoraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok avellers i året. Er det noe vi ikke trenger fra kirken, så er detdårlig samvittighet. Barnet står sentralt i julehøytiden. Han somble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk deutstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha menneskertrøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er detvi som er hans etterfølgere ikke klarer. Vi er låst fast i gamleproblemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjentlandskap med et åpent sinn. Kanskje skulle vi for å kunne møte denreligiøse lengsel erklære de dogmer som ikke fremmer toleranse ogkjærlighet for døde ? Da ville muligens religiøsiteten vare merenn en måned i året?.

Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Anger, bot, sorg og selvransakelse

Publisert nesten 3 år siden
Knut Sand Bakken. Gå til den siterte teksten.
Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fortmoraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok avellers i året. Er det noe vi ikke trenger fra kirken, så er detdårlig samvittighet.

er levninger fra loven og Den Gamle Pakt.

Ingen kan gjøre bot for sine synder. Det kunne bare Jesus, i vårt sted gjorde han bot for våre synder på korset....ikke til sorg, men til glede for oss. Derfor sa både Jesus og Paulus: VÆR GLADE!

 "Jeg er ikke kommet for å gi dere mismots ånd."

Ikke til selvransakelse, for vi er frelst av nåde, helt ufortjent, det er en GAVE. VÆR GLADE!

Ikke dårlig samvittighet: For Kristus HAR fordømt synden i vårt kjød (Rom. 8, 3), den saken er han ferdig med en gang for alltid. VÆR GLADE!

Loven krever anger og bot.

NÅDEN er det GLADE budskap! Den er for alle,  selv for de med stort forbruk og for de som dessverre setter seg i stor kredittgjeld i adventstiden og blir aldri så lilla.:

"Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som ull." VÆR GLADE!

2 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

37 innlegg  2002 kommentarer

Jeg undrer hvor du har dette fra.

Publisert nesten 3 år siden
Knut Sand Bakken. Gå til den siterte teksten.
Men desember er noe mer enn forbruk!  Ikirkelig sammenheng er førjulstiden en tid for anger og bot. Botenhar vel en heller en liten plass i våre juleforberedelser.  Vi kantil nød gå med på å redusere forbruket noe, for det er vissegrenser for feiring.  Men å snakke om dom, å gjøre bot og meldeseg ut av desembervirkeligheten er en fremmed tanke for de fleste avoss.

Jeg visste ikke at førjulstiden i desember var en tid for anger bot og dom.  Jeg har heller ikke lest noe sted at man skal melde seg ut av desember-virkeligheten.

Kan du forklare eller gi noen skriftsteder på dette?

Du sier « I kirkelig sammenheng»   Er det luthersk lære?


3 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere