Bjørn Olav Hansen
Hvor mange av de som hetser og kritiserer ham er selv villig til å gå med evangeliet?
John Allen Chau, 27-åringen som ble drept i forsøket på å nå inn til en urbefolkningsgruppe, for på sikt å nå dem med evangeliet, hetses nå på sosial medier. Han kalles naiv, dum, uforstandig og det som langt verre er.
Hvor mange av de som hetser og kritiserer ham er selv villig til å gå med evangeliet? Hvilken pris er de villige til å betale for at andre skal få høre om Jesus?
I dag fikk jeg melding fra Sally McClung, kona til Floyd McClung. Hun kan fortelle at John Allen Chau var en hengitt etterfølger av Jesus. Hans store helt og forbilde var Jim Elliot, som døde som martyr i det han og hans venner ble drept på nøyaktig samme måte når de forsøkte å nå Auca-indianerne i Ecuador med evangeliet. Det skjedde i 1949.
John Allen Chau begynte å arbeide for All Nations, som ble grunnlagt av nettopp Sally og Floyd McClung. Sally forteller at natten før John Allen dro inn til denne urbefolkningsgruppen, skrev han i dagboken sin at hans familie ikke måtte bli sint på ham om han ikke overlevde.
Dette var nemlig ikke et plutselig innfall. Reisen var nøye planlagt i flere år, og John hadde ved siden av å ha vært lang tid i bønn, og hadde trent på hvordan han skulle leve og overleve blant denne indianerstammen.
John Allen visste meget godt at dette var et misjonsoppdrag med høy kostnad, men han var villig til å gi sitt liv for at også disse menneskene skulle få høre de gode nyhetene om Jesus.
Jeg tenker på to ord av Jesus når jeg tenker på John Allen Chau: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.» (Joh 15,13)
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» (Joh 12,24)
Bjørn Olav Hansen, Gjøvik
"Hvetekornet" er Kristus. Han måtte dø, som et hvetekorn som falt til jorden. Hadde ikke han dødt, ville det ha blitt bare det ene "kornet". Men da han døde ble det mange "korn"...."Vi skal alle bli (en gang) ham lik". Det er fruktene av det ene hvetekornet. som døde.
Jeg opplever dette inseratet fra den ellers så kloke Bjørn O Hansen som lite klokt. Å være villig til å gi sitt liv er ikke det samme som å oppsøke den sikre død. Chau visste om farene, men dro likevel, med åpenbar dødsforakt og/eller uendelig naivitet. Hansen nevner Jim Elliot, en annen misjonær som døde i Amazonas. Jeg tror at det er noe grunnleggende usunt og forvirret ved denne nyprotestantiske martyrkulten, der det handler om å bli drept i den vågale misjonens tjeneste. Det er ganske langt unna martyrtradisjonen i oldkirken. De tidlige martyrene sto opp for evangeliets sannhet i møte med en hedensk og ofte brutal majoritetskultur – og i den forstand er vår egen tid på sitt vis en ny martyrtid. Når det gjelder misjonærene som reiste til uoppdagede/ikke-kristne verdensdeler på 15- og 1600-tallet, fortonet deres oppdrag seg helt annerledes enn Chaos personlige prosjekt. De var først og fremst rasjonelle: nøye planlagte og utførte. Målet var tross alt ikke å dø, men å forkynne evangeliet. Dessuten reiste man i grupper, eller to og to, og aldri til åpenbart farlige områder.
Det finnes mange eksempler på misjonærmartyrer fra denne perioden, som de såkalte nordamerikanske martyrer, en gruppe på åtte franske jesuitter som ble brutalt torturert drept av indianerstammer i Ontario i dagens Canada på midten av 1600-tallet. Opprinnelig hadde jesuittene god fremgang i indianerbosetningen, og de bidro til å tjene fellesskapet der. Så snudde situasjonen seg. Jesuittisk misjon var ikke aggressivt pågående, men strategisk, og med en iboende respekt for den lokale kulturen. Ignatius og hans forbundsfeller visste alt om den uløselige forbindelsen mellom kultur og religion, og derfor mellom kulturell og religiøs misjon. Chaus forfeilede prosjekt utviser til sammenligning ingen forståelse for hva en kultur er, og hva som skal til for å legge det helt nødvendige grunnlaget for kristen forkynnelse. Å reise alene på misjonstokt til en øde øy – der man sågar vet det finnes en fiendtlig stamme som har drept inntrengere før – er simpelthen en helt fremmed tanke i den brede misjonstradisjonen i den kristne kirke. Derfor er kritikken mot Chau berettiget, også når den kommer fra kristent hold.
Jeg tenker på to ord av Jesus når jeg tenker på John Allen Chau: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.» (Joh 15,13)
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» (Joh 12,24)
Dette var enkel, utvetydig tale fra Hansen, idag.
Det enkle ordet, som mange prøver å tviste, men som står der så enkelt og klart. Jesu egne ord. Så rene. Så skarpe, -skarpere enn noe tveegget sverd. (Med et japansk samuraisverd, kan du trygt barbere deg)
Det kan ei forklares, men kan blott erfares.
Et lite addendum: kultur kommer fra lat. «cultura,» som betyr (dyrket) jordsmonn. Det er av samme rot som «cultus,» dyrkelse. Dette er den helt rette sammenhengen for å forstå Jesu lignelse (hos synoptikerne) om hvetekornet. Kornet må falle i jord som er i stand til å ta det imot, til å bære frukt. Derfor er kulturell misjon så vesentlig. Man kan til og med si at Guds selvåpenbaring, nedskrevet i Bibelen, dypest sett handler om å sette oss mennesker i stand til å ta ham imot. Men så tror jeg at deler av moderne protestantisme (nyevangelikalisme)har et så fordreid syn på forholdet mellom kultur og forkynnelse, tro og fornuft, natur og nåde, at den rasjonelle og kulturorienterte komponenten i misjonen er nærmest forduftet. Det ser vi i den refleksaktige kanoniseringen av John Allen Chau. (Selv ikke Mor Teresa ble helligkåret kjappere!)
Slutt å kjør bil
Matteus 13: Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, 2 og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. 3 Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, 4 og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; 6 men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 7 Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. 8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. 9 Den som har ører, han høre!
Slutt å kjør bil
Matteus 13: Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, 2 og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. 3 Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, 4 og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; 6 men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 7 Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. 8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. 9 Den som har ører, han høre!
Er dette ment som en seriøs kommentar til det jeg skrev?
Dette kan også, etter mitt syn, være bilde på den som tar imot Kristus. Paulus sier vi er korsfestet med Kristus, døde, begravet og syndelegemet tilintetgjort. Dere skal regne dere som døde, sier Paulus, for at dere kan leve for Kristus.
Han sier også at ikke er den noe som sår eller vanner, bare den som gir vokster, det er Gud.
