Lokalpolitikk og liberale demokratier

I november i år var det partikongress i ALDE – «Alliance of liberals and democrats for Europe». Et samlingspunkt for liberale partier som har spilt og spiller viktige roller i formingen og utviklingen av en rekke europeiske land. På årets kongress var det en felles bekymring for at våre sterke liberale verdier og tradisjoner er under press. Både fra utsiden og fra innsiden.

Det gjør unektelig inntrykk å høre bekymringen Venstres politiske søsterpartier uttrykker for utviklingen av demokratiske institusjoner i land som Ungarn og Polen. Dette handler om både pressens og domstolenes rolle i samfunnet. For Ungarn sin del handler det også om universitetenes plass i samfunnet. Det er på samme måte sterkt å høre lederen for britiske Liberal Democrats utrykke sin store uro for de sosioøkonomiske konsekvensene av Brexit.

Grasrotbevegelser. 

På den andre siden er det svært inspirerende å høre blant annet den franske presidentens parti En Marche sette ord på behovet for grasrotbevegelser i arbeidet for de liberale verdiene i dagens Europa. Og akkurat i disse poengene fra En Marche ligger en viktig kjerne. Der sterk polarisering og en framvoksende proteksjonistisk og nasjonalistisk politikk preger enkelte europeiske land, så er ett av svarene fra Europas liberale sentrumspartier å jobbe for mer demokrati nærmere folk. Et demokrati som er solid forankret nedenfra, i grasrotbevegelser, i dialogen mellom folkevalgte og velgere, i møtet mellom folk - og i lokalpolitikken. Derfor er eksempelvis så prosaiske saker som kommune- og regionreform en viktig sosialliberal kampsak for oss som kjemper mot populisme og fremmedgjøring.

I den liberale tradisjon ligger en tro på at samfunnet bygges nedenfra og er tuftet på individuelle rettigheter som skal og må ivaretas og befestes av storsamfunnet og fellesskapet. Sosiale strukturer og systemer er ikke bedre enn de oppleves av individene. Systemene må fungere for individene om de skal være levedyktige og ha eksistensberettigelse. Konsekvensen av et slikt samfunnssyn innebærer blant annet en tro på partiene som åpne organisasjoner. Det innebærer også en tro på kontrakten mellom lokale folkevalgte og innbyggere som et viktig lim i samfunnet og som en basis for det liberale demokratiet. Denne kontakten sikrer reell innflytelse og det sikrer spredning av makt.

Ideer utvikles. 

Det er i kommunene hverdagspolitikken formes og vedtas. Det er i lokalpolitikken man kan drive påvirkningsarbeid på store og små saker for sitt lokalsamfunn. Og det er i lokalpolitikken store viktige ideer ofte utvikles og tar form som senere kan bli til nasjonal politikk – til glede for mange.

I Norge skal vi straks inn i et valgår – et lokalvalgår. Noe av det viktigste vi kan håpe på for 2019 er stort engasjement og oppslutning om både det å stille på lister til kommuner- og fylkesting, arbeid med lokalt programarbeid og i den kommende debatten som kommer til å prege lokalsamfunn i hele landet fram mot valget i september 2019. Lykkes vi som samfunn med det, så tar vi viktige steg i arbeidet med å sikre det liberale demokratiet for fremtiden. Det vil være et uvurderlig bidrag til å nå målet om at fremtiden alltid skal bli bedre enn fortiden. Det er opp til hver enkelt av oss, enten vi stiller til valg i vår kommune, eller bare stemmer på et parti som vi tror har gode løsninger for vårt lokalsamfunn.

For demokratiske valg er viktige, i store og små kommuner, og for store og små saker, over hele verden.