Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Ordene jeg savner

Her er et tips til den politikeren i Norge som har lyst til å skille seg ut og bli hørt.

Publisert: 28. nov 2018  /  1144 visninger.

Jeg har et savn. Og når jeg forteller folk i min omgangskrets om dette savnet, har jeg ennå til gode å treffe noen som ikke nikker og sier at jo, dette er noe de savner også.

Vi har nettopp hatt en splittende retningskamp i Stortingets tredje minste parti, og vi har budsjettforhandlinger som holdt på å strande på to flasker vin.

Samtidig ser vi tilløp til debatter om vesentlige spørsmål som abort, beredskap, klima og absorpsjonsevnen til den norske kulturen.

Mye viktig blir sagt i disse debattene. Men veldig ofte framstår de som skyttergravskriger. Frontene blir ikke flyttet en millimeter.


Befriende. Det jeg savner å høre i disse debattene er setninger av denne typen:

«Der har du mange gode argumenter».

«Det var et godt poeng som jeg lover å tenke over».

«Jeg er enig i mye av det du sier, men jeg lander likevel på en litt annen konklusjon».

Hvor befriende ville det ikke vært hvis en politiker hadde ordlagt seg på denne måten? Hvor mange flere ville ikke vært villig til å lytte – ja, lytte – til vedkommendes argumenter etterpå?


Kjærestekrangel. Når politiske debatter høres ut som kjærestekrangler – og de fleste av oss har vel en gang i blant opplevd å bli tatt som gisler for slike – så får man mest lyst til bare å skru av. Det er for ubehagelig, ubehjelpelig og anklagende. Som utenforstående ser man at ting tolkes i verste mening.

Samtidig, sånn at ingen skal misforstå: Jeg vet at det er politikernes jobb å argumentere til de blir røde i ansiktet eller blå i sin sjel. Jeg vet at de får lønn for å forsvare sitt partiprogram og angripe andres. Jeg forstår at dialog ikke er partipolitikkens dansegulv.

Likevel er jeg sikker på at hun som våger å tilkjennegi at motdebattanten sier noe tankevekkende, hun vil utløse anerkjennelse blant de som hører på. Hun vil bli oppfattet som raus og trygg blant sine velgere – også de som ennå ikke har stemt på henne.


Ta rotta på. Kanskje er dette for mye forlangt i en verden der Donald Trump klarte kunststykket å bli valgt til president i verdens mektigste land. Eiendomsmogulen og realitystjernens ferd mot Det hvite hus var ikke akkurat brolagt med bekreftende nikk til motdebattanter.

Tvert i mot: Trump prøvde så godt han kunne å ta rotta på motstanderne ved å angripe deres utseende eller personlighet framfor å imøtegå argumentene deres. Så i hans tilfelle ville det faktisk vært befriende om han faktisk hadde nøyd seg med å argumentere.

Men også når man snakker om Trump – noe som i 2018 gjøres oftere enn å snakke om været – så er det befriende å høre folk som sier at mannen har et poeng eller to, før de går over til å fortelle hvorfor han etter deres syn fører verden i helt feil retning.


Tre ord. Jeg tok akkurat en nærmere kikk på den siste setningen i forrige avsnitt. Og jeg føyde til de tre ordene «etter deres syn».

Tilføyelsen handler ikke om hvorvidt jeg står for dette synet. Det handler om at de som digger Trump ikke skal falle av og slutte å lese denne artikkelen.

I min siviltjeneste på Norges Idrettshøyskole var jeg så heldig å få lunsje både titt og ofte med filosofiprofessor Arne Næss. For yngre lesere: Næss var den som la grunnlaget for examen philosophicum i Norge gjennom sine retningslinjer for elementær logikk og saklighet i debatter.

Mange samtaleemner kom opp i disse lunsjene, og Næss var ikke den som nektet seg friske uttalelser. Men – han hadde en vane. Etter enhver meningsytring hadde han som ideal å føye til de tre ordene:

«For meg – nu».


Virker blind. Jeg vet at denne artikkelen kan leses som politikerkritikk. Derfor er det viktig for meg å si at vi journalister har minst like mye å lære. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har skrudd av et Skavlan-intervju fordi journalisten så tydelig ignorerer det som blir sagt. Der jeg forventer et «jasså, hva mener du med det?» hender det altfor ofte at intervjueren virker blind for de dørene intervjuobjektet har åpnet – og i stedet kun er opptatt av å følge opp sin egen agenda.

Jeg vet at dette irriterer mange flere enn meg. Og jeg tror mekanismen er den samme som i politikerdebatter:

Lytter vi for å for å lære, eller lytter vi for å finne en åpning til å komme med vårt eget?

7 liker  
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.

Ta rotta på. Kanskje er dette for mye forlangt i en verden der Donald Trump klarte kunststykket å bli valgt til president i verdens mektigste land. Eiendomsmogulen og realitystjernens ferd mot Det hvite hus var ikke akkurat brolagt med bekreftende nikk til motdebattanter.

Tvert i mot: Trump prøvde så godt han kunne å ta rotta på motstanderne ved å angripe deres utseende eller personlighet framfor å imøtegå argumentene deres. Så i hans tilfelle ville det faktisk vært befriende om han faktisk hadde nøyd seg med å argumentere.

Denne argumentasjonen gikk rett hjem hos et segment av velgerne som selv snakker slik. De kjente plutselig igjen sin leder. Det var ikke de tradisjonelle velgerne som tippet valget i hans fordel, men enkelte marginaliserte i utsatte områder som gjorde at den tildels frekke eller ufine metoden gikk hjem i hjertene på de som ikke har annen argumentasjon for sine synspunkter. Du kan på et vis si at han traff kommentarfeltene hjemme. 

Så er det en annen sak. Som journalist og redaktør har du vel også selv spilt på de samme strengene og ikke alltid blandet inn de mest tilgivende tolkninger av et intervjuobjekts fortelling? Menneskelig og vanlig, vil jeg tro. Det blir ikke spennende nok ellers. 

1 liker  
Kommentar #2

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

I confess

Publisert over 2 år siden

Du har rett, Njål. Som kommentator har jeg nok i blant tolket andre i verste mening for å få fram mine egne poenger. Men jeg håper du finner mange eksempler på det motsatte også.

3 liker  
Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Du har rett, Njål. Som kommentator har jeg nok i blant tolket andre i verste mening for å få fram mine egne poenger. Men jeg håper du finner mange eksempler på det motsatte også.

Klart det. Det ligger i naturen å spissformulere og få sagt det rette ordet. Trøndere er også kjent for å si lite men kraftfullt. Det er mye understatements i det trønderske. Hvis vi blir for tannløse er ikke det heller spennende. Da er det snarere et poeng å ikke ha vond vilje bak sine ytringer og gjerninger. 

1 liker  
Kommentar #4

Øystein Blymke

67 innlegg  19 kommentarer

Partiene lever av konfrontasjoner

Publisert over 2 år siden

Et betimelig innlegg fra VL og Gilberg, men dessverre: Det er vel slik at partiledere, med sitt forpliktende markeringsbehov, er avhengig av å få fram svakhetene hos de andre, snarere enn styrken hos dem alle. Når det er sagt: Tenk hvilken positiv forbauselse som ville kunne spre seg i de tusen hjem, hvis Solberg, Jensen, Støre, Hareide og Lysbakken kunne istemme unisont (med Gilbergs ord), i en intens politisk debatt: «Der har du mange gode argumenter».

1 liker  
Kommentar #5

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Holdningene jeg savner

Publisert over 2 år siden

Flott og betimelig innlegg av Gilberg.  Dette har selvfølgelig aktualitet langt utenfor den politiske arenaen og langt inn i for eksempel den kristne sfæren av debatter og diskusjoner.  

En ting er selve ordene som uttrykker at motdebattantene faktisk også kan ha noen vettuge poenger.  En annen ting er selve holdningen bak:  Respekt og ydmykhet for at en selv kanskje ikke sitter inne med den hele og fulle sannhet i ett og alt.  

Dersom jeg faktisk ikke evner å få øye på noen gode argumenter hos min motpart, er det vel ærlig talt heller ikke riktig å uttrykke det Gilberg fremhever som god debattskikk: 

«Der har du mange gode argumenter». «Det var et godt poeng som jeg lover å tenke over». «Jeg er enig i mye av det du sier, men jeg lander likevel på en litt annen konklusjon».

Likevel burde det jo være fullt mulig å kunne signalisere en respektfull og nyansert holdning, samtidig som man fastholder eget ståsted og synspunkter?

Og så var det noe med det å legge godviljen til da, og ikke bare tro det verste om og søke etter 7 feil hos andre enn seg selv....

3 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere