Verdidebatt

Deus semper major

Gud er alltid større. Bortenfor ordene finnes en virkelighet jeg bare aner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi gikk langs veien i ยญbygda der vi bodde. Jeg var ti รฅr. ยซNรฅ vil jeg hรธre hvem av dere som fรธrst kan ยญbanne!ยป, sa han. Han i ยญmidten, med et sรธndagsskolebarn pรฅ hver side. Jeg var ti รฅr. Jeg forble taus, men husker fรธlelsen av at dette handlet om hvem jeg er. Og at jeg har tilhรธrighet hos en som er ยญstรธrre, enn han som spurte.

Opplevelsen fikk ord da jeg i gymnastiden leste Pรคr ยญLagerkvists dikt:

Jag vet att bortom det jag ยญdunkelt anar

finns nya ting, mer sรคllsamt underbara

รคn de jag hรถll fรถrundrad i min hand.

Jag vet. Och jag รคr rik som ยญingen.

Noe gรฅtefullt. 

Diktet har fulgt meg siden den gang. Vissheten om at bortenfor ordene og det hรฅndfaste finnes en virkelighet jeg bare aner. Men, ogsรฅ at de hรฅndfaste tingene bรฆrer i seg sporene etter noe stรธrre, noe gรฅtefullt.

Jeg tror barndomsoppยญlevelsen og Pรคr Lagerkvists dikt bidro til at fortellingen om profeten ยญJesajas mรธte med Gud i ยญtempelet ble en av mine kjรฆreste bibelfortellinger. Den er bokstavelig talt u-trolig. Gud sitter pรฅ en hรธy trone. ยญSerafer, hva nรฅ det ยญmรฅtte vรฆre, flyr med to vinger og ยญdekker ยญansikter og fรธtter med de andre. Rรธsten i rommet gjรธr at boltene i dรธrtersklene rister og huset blir fylt av rรธyk. ยญSerafene synger ord som kirken nรฅ ยญbruker i nattverdliturgien. ยญJesaja blir redd for sitt eget liv. Han har lรฆrt av Moses og profetene at ingen kan se Gud og komme fra det med livet i behold.

Ingen kan mรธte den ยญhellige Gud uten at det fรธrer til ยญkonfrontasjonen med egen og folkets synd, slik Jesaja sier at han har ยซurene lepperยป og ยญkommer fra et folk med ยซurene lepperยป. Det var ikke Guds dom. Det var en erkjennelse av at Gud ikke lar seg forfรธre. I mรธte med Gud blir alt vรฅrt eget tydelig ogsรฅ for oss selv, ogsรฅ at vi mennesker stรฅr til ansvar. Ansvaret er vรฅr verdighet som mennesker. Nรฅr engelen henter gloen fra alteret som berรธrer leppene hans, er det tegnet pรฅ forsoning og tilgivelse. Benรฅdning er mulig, nytt liv er mulig. Jesaja ble bรฅde skjelvende og fascinert. Ydmyk og grepet av mรธtet med det hellige. Den ยญhellige Gud.

Fortellingen i tempelet ยญslutter imidlertid ikke med at Jesaja blir vรฆrende, skjelvende og ยญfasinert. Den slutter med at Gud spรธr: ยซHvem skal jeg sende?ยป og Jesaja svarer: ยซSend meg.ยป Han skulle mรธte sitt folk med budskapet om at Gud gรฅr i rette med dem pรฅ grunn av deres synder: ยซVe dem som legger hus til hus og fรธyer รฅker til รฅker helt til det ikke er plass igjen og dere er de eneste som er bosatt i landet!ยป Guds folk okkuperte og fortrengte andre folk slik at det ikke blir plass til dem i landet.

Rettferdighet og frihet. 

Nรฅr vi hรธrer ordene i dag, handler de om slikt vi kan kjenne igjen, bรฅde i Det hellige land og i andre land. De handler om รฅ ta seg til rette og sikre oss selv pรฅ ยญbekostning av andre. De handler om at vi alltid har ansvar for rettferdighet og frihet i og utenfor landets grenser โ€“ ogsรฅ i Det hellige land. Profeten snakket til et folk som hadde andre folk i blant seg. I Norge, i dag, mรฅ vi spรธrre hva det betyr at vi er et flerreligiรธst folk. Hva betyr det at vi sammen, enten slekten er nyankommet ยญeller gammel i landet, skal forme en kultur som lar oss alle vรฆre hjemme her?

โ€“ Nettopp nรฅ mรฅ Kirken si at รฅ vรฆre norsk, er รฅ ha norsk pass, โ€จโ€“ og alltid ta til orde for gjestยญfrihet. Bibelen bekrefter det med รฅ si at ยซpรฅ den mรฅten har noen hatt ยญengler som gjester, uten รฅ vite det.ยป

โ€“ Nettopp nรฅ er det viktig at vi som kirke, gir nรฆring til mangfold og demokrati. I vรฅr del av verden er begge deler truet. ยญDemokratiet er flertallsstyre, men det handler om nรธdvendigยญheten av den รฅpne samtale, og om respekt for dem som taper valget, for mangfold og for ยญminoriteter.

โ€“ Nettopp nรฅ nรฅr ยญpolitikere i vรฅr del av verden truer det uavhengige rettsvesen og vil ยญavgrense ytringsfriheten, mรฅ vi som kirke fremheve at nettopp slike institusjoner sikrer ยญmenneskeverdet.

Kirken mรฅ alltid ยญbekrefte ยญethvert menneskes iboende menneskeverd. Det skal vi ยญgjรธre ved รฅ huske de grunnleggende innhold i det Gud ville profeten skulle si til sitt folk: Ve oss om vi i selvopptatthet hindrer retten til han eller hun som er annerledes enn oss, og ikke fremmer rettferdighet.

Til รฅ le av. 

Noen begynte รฅ le da Paulus i sin tale pรฅ Areopagos sa at Jesus sto opp fra de dรธde. Ja, oppstandelsen er sรฅ utrolig at den ganske enkelt er til รฅ le av. Andre ville hรธre mer. ยญKanskje tenkte de som dikteren, at ยญbortenfor det de dunkelt ante, er noe mer. Kanskje hadde de hรธrt det Paulus sa han henviste til at vi mennesker er av guddommelig slekt. Da kan ikke guddommen vรฆre av gull eller sรธlv, formet med mennesker hender. Gull og sรธlv kan ikke som Gud, puste og puste liv i oss. For slik er Gud til stede i oss. Ja, nรฅr vi tror og bekjenner at ethvert menneske er skapt av Gud med iboende menneskeverd, da er det i Gud vi rรธrer oss og er til uansett hva vi tror pรฅ. Vi er forbundet med hverandre og har derfor del i det som er stรธrre enn oss.

Kristendommen bredte seg over hele kloden fordi ยญdisiplene trodde at Jesus var oppstรฅtt fra de dรธde. De fortalte, og ยญandre gjenfortalte. Fortellingene ble ledsaget kjรฆrlighet og ยญunder. Kirken ble kirke fordi den fยญortalte om oppstandelsen, slik jeg forble en kristen fordi oppstandelsen pรฅ et tidspunkt i mitt liv ble det faste punkt, utgangspunktet for min tro. Kirken ble ikke kirke, og jeg forble ikke en kristen, fordi kristentroen vil fremme god moral. Men ยญkristen tro finnes ikke uten at den ogsรฅ kjemper for menneskeverd og mot urett. Da Kristus sto opp fra de dรธde, var ikke bare ยญdรธden overvunnet. Troen pรฅ Jesu ยญoppstandelse, er troen pรฅ at han en gang skal overยญvinne ยญdjevelske krefter som undertrykker mennesker og holder dem i ufrihet. Krefter som kan ta fra oss motet. Oppstandelse betyr at vi kan leve som frie, oppreiste og tilgitte mennesker som kjemper for rettferdighet og frihet.

Bรฅret min prestetjeneste. 

Nรฅr Gud i tempelet spรธr: ยซHvem skal jeg sende?ยป, og Jesaja ยญsvarer: ยซJeg. Send meg.ยป Dette spรธrsmรฅlet og dette svaret har bรฅret min prestetjeneste. Det er ogsรฅ kallet til oss som kirke. Et kall som begynner og slutter i mรธtet med Gud. Serafen la gloen pรฅ profetens munn som tegn pรฅ tilgivelse og forsoning. I kirken griper vi i troen disse ยซnya ting, mer sรคllsamt underbara รคn de jag hรถll fรถrundrad i min handยป. Vi tror at Jesus med sin dรธd og oppstandelse gjรธr at vi og alle mennesker kan leve som tilgitte og oppreiste ยญmennesker. At Guds kjรฆrlighet til livet er sterkere enn dรธdens krefter. En nรฅde og en kjรฆrlighet som reiser oss opp, slik vi av egen ยญerfaring vet at kjรฆrlighet kan reise oss opp, og gi oss mot pรฅ livet.

Troen pรฅ at Gud alltid er stรธrre enn han som gikk ved siden av meg og ville ha meg til รฅ banne, at Gud er stรธrre enn alle ยญmakter og ยญmyndigheter som truer oss og menneskers verd. Det er en tro som har gitt meg frihet i forhold til all ยญannen autoritet. Derfor hรฅper jeg alltid รฅ bรฆre den troende tiรฅringen i meg, litt opprรธrsk, og alltid ยญskeptisk til jordiske autoriteter. Jeg vil velge min egen, troens vei. Jeg vil det slik, ganske enkelt fordi Jesus Kristus er oppstรฅtt fra de dรธde. Sammen med alle ยญtroende, sier jeg som dikteren: ยซJag รคr rik som ingenยป!

ร†re vรฆre Faderen og Sรธnnen og Helligรฅnden som var, er og blir fra evighet og til evighet.

Teksten var Bakkevigs ยญavskjedspreken i Vestre โ€จAker kirke, 18.11.2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt