Trygve W. Jordheim

108

«Personlig kristen»

Er «personlig kristen» et godt og tjenlig begrep, eller er det bare forvirrende smør på flesk?

Publisert: 6. jan 2011

Andelen unge mellom 21 og 26 år som kaller seg «personlig kristen» har tredoblet seg på 24 år. Ekspertene mener imidlertid begrepet kan oppfattes på ulike måter.

Hva synes du om begrepet «personlig kristen»?

Kommentar #1

Anders Tronstad

36 innlegg  389 kommentarer

-----------------------

Publisert over 11 år siden

Det burde vel i utgangspunktet holde å si at man er kristen, eventuelt presisere videre (Baptist, katolikk eller annet). "Personlig kristen" som begrep er egentlig ganske intetsigende, men noen mennesker har vanskelig for å identifisere seg som det ene eller det andre. De har nok sin egen private (personlige) forståelse av hva det vil si å være kristen. 

Det er vel kanskje meningen at dette begrepet skal være intetsigende eller vagt. Kanskje man bare ønsker at det er en privatsak og ferdig med det.

Kommentar #2

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 11 år siden

 

Ja hva skal man si?  Det første som slår en, er hvem som har myndighet til å eksakt definere begrepet "personlig kristen" med tilhørende definisjon av "kristen" slik at man på en entydig måte kan putte mennesker i den ene eller andre båsen.   Hvem påberoper seg slik myndighet?

 

Kommentar #3

Svein Askheim

1 innlegg  14 kommentarer

Nymodernisme

Publisert over 11 år siden

Vi er inne i nymodernismen der det oppstår motkulturelle subkulturer innenfor de tradisjonelle norske og flerkulturelle gruppene. At norsk ungdom nå svarer at de regner seg som kristne, vil dermed si at de er etnisk norske. At de i tillegg presiserer at de er personlig kristne, betyr at de også har tatt et verdikulturelt standpunkt. De er dermed ikke mer religiøse enn før, men de er antagelig mer bevisst sitt verdivalg enn sine foreldre.

Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 11 år siden
Svein Askheim. Gå til den siterte teksten.

At norsk ungdom nå svarer at de regner seg som kristne, vil dermed si at de er etnisk norske. At de i tillegg presiserer at de er personlig kristne, betyr at de også har tatt et verdikulturelt standpunkt. De er dermed ikke mer religiøse enn før, men de er antagelig mer bevisst sitt verdivalg enn sine foreldre

Her treffer du rett på, tror jeg. Det er interessant at det skjer tilsynelatende parallelt med at det skjer noe lignende f.eks. i muslimske miljøer. Men jeg anser det som et aldri så lite problem at disse da sannsynligvis slett ikke føler seg norske (selv om de er født og oppvokst her). Det bør egentlig få flere til å tenke.

Kommentar #5

Pål Augland

0 innlegg  5 kommentarer

Takk for at jeg får kalle meg en kristen

Publisert over 11 år siden

Jeg skulle ønske at termen "kristen" kunne ha en fylde som rommer alt som følger med det å tro på Kristus, enten man tror i mindre eller større grad. Jeg tror at nøkkelen til å forstå bruken av "personlig kristen" ligger i meningsinnholdet av "troen".

Jeg tror at miljøer som springer ut av vekkelseskristendom knytter visse kjennetegn til "troen" som igjen gjør at de ikke føler at "kristen" er dekkende nok. Denne personlige erfaring er viktig og visst er jo Gud personlig. Men det er jo han jo med alle, selv om mange ikke vet det. Hvordan skal vi så få mennesker på sporet av det?

Augustin sier at troen er en praksis, en holdning, en disposisjon som gir seg utslag i visse prioriteringer. Han skriver i "Om nytten av å tro" at sann religion (herunder forstått som kristendom) må være verdig å etterstrebe og mulig å forstå og ha en vektig autoritet som en kan slutte seg til. Jeg tror at hvis begrepet "troen" hadde fått tilbake det meningsinnholdet så ville også termen "kristen" blitt mer naturlig for de fleste. Da blir ikke vekten på hva jeg har fått, men at det er Gud som gir, har gitt og stadig vil gi oss del i det vi trenger. Det er en forutgående nåde som gjør at vi i det hele kan kalle oss kristne.

Det har skjedd en reduksjonisme av trosbegrepet og kristenbegrepet i norsk kultur det siste århundret (av vekkelseskristendom og ateister) og jeg tror at det er det vi høster av nå. Jeg tolker også Bjørn Eidsvåg dithen. Det er en flukt bort fra "troen" og "kristendom" i norsk offentlighet for begrepene er rett og slett ikke dekkende for hva vi tror på og anser som kristendom. Jeg satt igjen med den følelse etter å ha sett Tv-intervjuet med Bjørn Eidsvåg for en tid tilbake, som forøvrig var et meget godt intervju.

Kommentar #6

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Jesus

Publisert over 11 år siden

Det er gledelig at unge mennesker ikler seg en indentitet som kristen/personlig kristen for da er noe i ferd med å skje - noe brytes.

Ved at unge mennesker sier de er personlig kristne så sier de at de vet hvem Jesus er.  Tidligere har det vært mer ... politisk korrekt??.... å si i offentlighet å si at en tror på Gud...men trekker ikke Jesus inn i uttalelsen ... for ikke å fornærme noen??  Og det er også gledelig at det tidligere følte mindreverd brytes - at det i dag er akseptert og rakrygget å bekjenne sin identitet i den kristne tro.

Legger inn en link som toucher dette temet - Kirk Franklin/Rance Allen i "Something about that name Jesus"....

http://www.youtube.com/watch?v=_pM0hO8Jh7o

 

Kommentar #7

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 11 år siden

Jeg er personlig kristen, fordi jeg selv, ut ifra mitt eget hjerte, har tatt standpunkt for Jesus Kristus, i motsetning til å være født i et kristet land og å være barnedøpt, uten noe personlig forhold til personen Jesus Kristus. Jeg er egentlig forbauset over at begreppet kan forstås på så mange måter. Jeg vet ikke om jeg har en finsk eller en 60-talls forståelse, eller om begreppet i utgangspunktet er blitt forstått forskjellig, eller blitt utviklet til å få et bredere innhold.

Kommentar #8

Asbjørn Bergs1g

61 innlegg  1513 kommentarer

Kanskje...

Publisert over 11 år siden

Tja, kanskje et resultat av gamle tider, før ble vel så godt som alle norske  "kristnet" i dåpen slik læren har vært i langsommelig tid i Dnk, om jeg ikke tar helt feil ?   Kan det være at det oppstod et behov i århundrende etter reformasjonen for å markere at "troen" er en personlig sak? Altså at man snakker om en relasjon til noen, ligger lissom litt i ordet personlig..nært.. intimt ? 

Kommentar #9

Svein Askheim

1 innlegg  14 kommentarer

Gudstro, kristen og personlig religiøs

Publisert over 11 år siden

Jeg er uenig i at ulike strømninger innen verdensreligionene kan adskilles på en fornuftig måte. Tvert imot har splid innen religiøse grupper ofte ført til konflikt. Jøde og ortodoks jøde fremstår svært forskjellig for utenforstående selv om de bekjenner samme religion, og det samme ser vi innen alle religioner. Samtidig har dessuten alle religioner mange felles trekk som burde trekkes bedre frem i vårt flerkulturelle samfunn.

Kommentar #10

Pål Augland

0 innlegg  5 kommentarer

Er vi kristne så forskjellige?

Publisert over 11 år siden
Svein Askheim. Gå til den siterte teksten.

Jeg er uenig i at ulike strømninger innen verdensreligionene kan adskilles på en fornuftig måte. Tvert imot har splid innen religiøse grupper ofte ført til konflikt. Jøde og ortodoks jøde fremstår svært forskjellig for utenforstående selv om de bekjenner samme religion, og det samme ser vi innen alle religioner. Samtidig har dessuten alle religioner mange felles trekk som burde trekkes bedre frem i vårt flerkulturelle samfunn.

Jeg tror at de felles kjennetegn for bekjennende kristne er mange. Da tenker jeg ikke politisk eller sosiologisk, men erkjennelsesmessig. Feks. regner vi med en splittet vilje mellom det gode og det onde i oss selv, noe som er forskjellig fra omverdenen, og Gud som eneste veien til tilgivelse og forsoning. Jeg tror at enhver som søker oppriktig vil skjønne med sin fornuft at sannheten harmonerer med det de finner i kristendommen selv om ikke alt "går opp" med en gang. Det vil de ikke finne i andre religioner.

 

 

Kommentar #11

Pål Augland

0 innlegg  5 kommentarer

Det kristne mysterium

Publisert over 11 år siden
Asbjørn Bergs1g. Gå til den siterte teksten.

Kan det være at det oppstod et behov i århundrende etter reformasjonen for å markere at "troen" er en personlig sak? Altså at man snakker om en relasjon til noen, ligger lissom litt i ordet personlig..nært.. intimt ? 

Jeg er enig med deg i din historiske betraktning, men jeg mener at personlig er for direkte i moderne norsk språk. Det er for ekskluderende for dem som ikke har den samme frimodighet eller kanskje nådd frem til det innerste i mysteriet, som jo er den personlige meddelsen mellom Gud og mennesket gjennom Jesus Kristus. Vi står overfor et mysterium og "personlig" er for begrensende og overtydelig på samme tid.

Kommentar #12

Hans-Christian Holm

0 innlegg  73 kommentarer

Hva er en upersonlig kristen?

Publisert over 11 år siden

Begrepet «personlig kristen» gir ikke mening uten at en samtidig definerer «upersonlig kristen» og forklarer hva forskjellen er. Hva skal forskjellen være?

Som jeg oppfatter det, og som enkelte er inne på, holder «personlig kristen» på å gå over fra å bety «gjenfødt kristen», dvs. en typisk frikirkelig «frelst» kristen, til å bety noe mer i retning av en som har tatt et mer eller mindre klart standpunkt til det å være kristen.

Når begrepet er såpass ullent og udefinert at sjøl ikke de lærde kan si noe fornuftig om hva det betyr, er det meningsløst å bruke det i en spørreundersøkelse. I den aktuelle undersøkelsen er det data som viser at det i 2007 var 26 % personlige kristne, men bare 24 % som trodde på «Gud» (som vel må referere til den spesifikke guden Jahve, kjent fra abrahamittiske religioner, og ikke f.eks. noen hindugud eller Teutates.) Sånne tall viser at det er ikke bare meningsløst, men direkte tullete å bruke begrepet «personlig kristen» uten å gi det en eksakt definisjon.

Hva tror de på, de minst 2 % som er personlige kristne, men ikke tror på «Gud»? Og hvor mange er det egentlig i den gruppa? Om det er mulig å være personlig kristen uten å tro på «Gud», er det til og med en teoretisk mulighet for at ingen av de 26 % personlige kristne tror på «Gud». Men det veit vi veldig lite om, så lenge det mangler definisjoner.

Kommentar #13

Svein Askheim

1 innlegg  14 kommentarer

Dualisme

Publisert over 11 år siden
Pål Augland. Gå til den siterte teksten.

Feks. regner vi med en splittet vilje mellom det gode og det onde i oss selv, noe som er forskjellig fra omverdenen, og Gud som eneste veien til tilgivelse og forsoning.

Gudsbegrepet har endret seg gjennom historien i takt med filosofiske hovedstrømninger. I dag er det reduksjonismen som står sterkest innen nymodernismen. Likevel bekjenner mange seg til kristendommen.

Bibelen inneholder mange lignelser som vi i dag tolker billedlig. Vi kan likevel være kristne selv om vi ikke tror at sjelen er adskilt fra legemet.

Kommentar #14

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 11 år siden

"Personlig kristen" opplever jeg som et ganske vagt og ubrukelig uttrykk, og jeg synes det er bedre å operere med kategoriene "kristen" og "sekulær kristen". Det første peker på religiøs tilhørighet og det annet en viss kulturell (eller etnisk) tilhørighet. Både jøder og (nå) muslimer bruker lignende kategorier.

Man kan ha et såkalt personlig forhold til deler av kristendommen uten å slutte seg til kristendommens sentrale dogmer knyttet til f.eks. Gud og Jesus Kristus, for vi har som regel en personlig tilknytning til kulturen vi tilhører. Derfor blir "personlig kristen" et ganske meningsløst begrep, men "bekjennende kristen" kan være et alternativ for den som vil understreke at det er snakk om nettopp religiøs tilhørighet. Det kan være det protestantiske alternativet til det katolikker, jøder og muslimer formidler når de sier de er "praktiserende ...".

Kommentar #15

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Selvdefinisjoner.

Publisert over 11 år siden

Jeg missliker begrepet, men aner egentlig ikke hvorfor. Jeg liker heller ikke begrepet "troende." Troen rommer alltid tvilen. Enten vet man eller man tror. Tror man tviler man. Tror jeg det blir fint vær i morgen er jeg ikke sikker, men tviler. Så jeg velger å tenke om meg selv at jeg er et kristent om ikke spesielt kristelig gudsøkende menneske. Det skulle dekke sannheten sånn noenlunde.

Kommentar #16

Ingvar Tønnessen

2 innlegg  11 kommentarer

Etiketter

Publisert over 11 år siden

Det er utrolig hva etiketter betyr for oss mennesker. Av og til setter vi etiketter på oss selv, og av og til på andre mennesker. Språklig sett har vi behov for presiseringer. Det kulturelle og religiøse mangfoldet "pusher" slike prosesser omkring trosbegrep. At Bjørn Eidsvåg frasa seg etiketten "personlig kristen" medførte at enkelte tilsynelatende satte seg i Guds sted og strøk ham elegant ut av Livets bok..... Eidsvåg sier han er en troende; og i det ligger at tvilens skygge er en naturlig følgesvenn. At han fremdeles er "På leit" er for mage tungt å svelge. Takk og pris at det finnes en makt som ikke forholder seg til slike etiketter. På den ytterste dag kommer man vel neppe noen vei ved å vifte med et norsk pass og en dåpsattest utstedt i Kirken Den Norske.... Ei heller med etiketter av typen "personlig kristen." Vi bør vel egentlig slutte med å definere folk utenfor eller innenfor Guds rike.

I kristen tro er Kristus avgjørende. Hvordan forholder vi oss til evangeliet om ham? Her kan vi komme ut med begreper som kristen, troende, frelst, født på ny, personlig kristen og bekjennende kristen mm. Skulle jeg selv velge etikett for å beskrive mitt trosforhold er ordet kristen mer enn nok. At jeg på denne måten bekjenner dette vil medføre at jeg i manges øyne er en bekjennende kristen. Så vanskelig og så enkelt. Hvis den undersøkelsen det vises til forteller at et økende antall unge vender seg mot Jesus er det fantastisk. Tallene kan også antyde at det markerer en økende avstandtagen fra islam, jødedom eller andre trosretninger og kulturer. Vi kan jo være troende til å tenke litt av hvert.....

Kommentar #17

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 11 år siden

Jeg synes begrepet er tom meningsløshet. Når jeg skal beskrive meg selv og min tro kaller jeg meg praktiserende katolikk, og for meg betyr det at jeg jevnlig deltar i messer og så langt jeg evner forsøker å strekke meg etter Kirkens bud.

Kommentar #18

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 11 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Jeg missliker begrepet, men aner egentlig ikke hvorfor. Jeg liker heller ikke begrepet "troende." Troen rommer alltid tvilen. Enten vet man eller man tror. Tror man tviler man. Tror jeg det blir fint vær i morgen er jeg ikke sikker, men tviler. Så jeg velger å tenke om meg selv at jeg er et kristent om ikke spesielt kristelig gudsøkende menneske. Det skulle dekke sannheten sånn noenlunde

Du får meg til å tenke i retning "troende til litt av hvert" slik du beskriver det!:-)))

Kommentar #19

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Personlig, ja - men

Publisert over 11 år siden

Så lot jeg meg friste noch einmal til en aldri så liten digresjon omkring dette tema, jeg også:

For det første tenker jeg litt humoristisk at det er ganske meningsløst for et menneske å måtte definere seg selv som “personlig”, når det i utgangspunktet er hevet over tvil at man faktisk er en person…  :-)

Motstykket må jo i så fall bli “upersonlig kristen”, noe som bør være synonymt med det mer presise uttrykket “ikke kristen”.  Av øvrige “upersonlig kristne” objekter kan nevnes “kristen musikk”, “kristen fotball”, “kristne selskaper”, “kristne land” osv.  Alle opplyste mennesker bør vel til nå ha fått med seg at for å bli kristen må man være en person - ikke en ting.  Musikk, fotball, selskaper og land kan følgelig ikke bli kristne.  Det kan bare de menneskene bli som eventuelt gjør bruk av dem, og lar det preges (i større eller mindre grad) av den ånd de selv er bærere av.

For det andre er kristen-navnet så sterkt belastet av kirkehistoriens mørke skygger og tidens tann, at det blir omtrent like presist å si at man er “personlig kristen” som å si at man er europeer.  Hvilket land bor du så i? Hvilket språk snakker du? En afrikaner kan muligens mistenke deg for å sympatisere med den italienske mafiaen eller være medlem av et ytterliggående parti, selv om du faktisk er en helt alminnelig, fredelig nordmann!

Om noen i dag sier: “Jeg tror på Gud“, så krever dette en nærmere spesifikasjon.  Hvilken Gud tror du så på?  Hva betyr Han i livet ditt?  Og hvilke konsekvenser får det for deg og dine valg? Er det forresten Gud eller gud du mener?

Om noen sier:  “Jeg er en personlig TV-titter”, så sier jo en slik bekjennelse svært lite om vedkommende daglig zapper innom 10 såpeserier og 50 dokumentarprogrammer på 100 kanaler daglig via 50” LED flatskjerm med surround-anlegg, eller om det hele faktisk begrenser seg til NRK1 og Visjon Norge på en gammel svart-hvitt reise-TV en kveld i uka...

Det er svært lenge siden betegnelsen “kristen” var en noenlunde homogen størrelse. Titusenvis av avarter beviser en kolossal utvikling og et broket mangfold av teologisk synkretisme og tankegods - alt i fra katolsk-ispedd okkultisme via konservativ-karismatiske pinsevenner og born-again-christians til liberal-sekulære tradisjonalister i folkekirken. Alle kaller seg “kristne”.

For et par generasjoner tilbake var det til sammenligning ganske klart hva du stod for, om du sa du var "pinsevenn".  Idag må du fram med varespesifikasjons-lappen for å klargjøre "hva slags pinsevenn" du er, da "pinsevenn"-navnet er spredd for alle vinder:  Klassisk, katolsk, Church of God, Assemblies of God, Church of God in Christ, Evangeliesenter-pinsevenn, Kristent-senter-pinsevenn....  Kjært barn har fått fryktelig mange navn, og navnet har også fått svært mange barn!

Til slutt må jeg få legge til at jeg har stor sympati med bloggere som f eks David Åleskjær, som heller ikke bekjenner seg som kristen.  Dette til tross for hans klare bekjennelse som radikal etterfølger av Jesus.  Dette åpenbart fordi han forståelig nok ikke ønsker å identifiseres med alle de rariteter og fordommer som følger i kjølvannet av dette navnet.  Ifølge hans resonnement vil da en slik kristen-bekjennelse ofte virke stikk imot sin hensikt, og gi unødig negative assosiasjoner som hindrer en god og fruktbar kommunikasjon.

Varespesifikasjonen med liten skrift må med andre ord leses nøye, da etiketten og reklameskiltet kan bedra.  Som Sven Reichmann sier det: Det är inte Gud, allt som glimmrar! På samme måte kan det faktisk være mye Gud i det som i manges øyne framstår som svært så lite religiøst og politisk korrekt..

Kommentar #20

Asbjørn Bergs1g

61 innlegg  1513 kommentarer

Kjenner du Jesus

Publisert over 11 år siden

Før i tida kunne man godt få det spørsmålet "kjenner du Jesus"  Kanskje personlig er en avart av det? Men enig med Per det blir noe sånn derre smør på flesk spørsmål, jeg er nå i grunn så vant til det spørsmålet at jeg ikke har filosofert så mye om det, derfor en del ?? tegn fra meg. Men sånn når jeg får spørsmål fra en "ikke troende"  Er du personlig kristen eller?....   så forstår jeg det dit at han spør etter om jeg er en av dem som tar dette med Jesus seriøst og alvorlig, om det for meg er et personlig engasjement i det/en dypere tro så og si , eller om det bare er sånn utapå kristendom, sånn overflatdisk generell interesse...men hva tenker dere som ikke er kristne når du spør "Er du personlig kristen eller ?? ""

Kommentar #21

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 11 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.

Er «personlig kristen» et godt og tjenlig begrep, eller er det bare forvirrende smør på flesk?

Andelen unge mellom 21 og 26 år som kaller seg «personlig kristen» har tredoblet seg på 24 år. Ekspertene mener imidlertid begrepet kan oppfattes på ulike måter.

Hva synes du om begrepet «personlig kristen

Hva er de andre da har jeg alltid lurt på? Upersonlig kristen?

 

Nå består vel kristenfolket av mer eller mindre 35 000 grener der alle sier de sitter på den sanne "grenen" av det, så hvor personlig dette er vet jeg ikke... Blir vel som Per sier, at du må presisere på hvem gren du sitter på.... Men som en mainstream i den norske kirke skulle det vel være nok å si personlig kristen kanskje...? Det er ihvertfall det jeg har oppfattet "personlig" kristen til å være.. De andre er upersonlig kristne... he he

Kommentar #22

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Innenfor eller utenfor?

Publisert over 11 år siden

Personlig kristen er etter min mening en utøvende kristen. En som lever aktivt med sin tro og ikke en in-aktiv troende som flertallet kristne i Norge er, fordi de er døpt og konfirmert inn i en tro. I mine øyne er sistnevnte bare kristne på papiret og heller ikke kristne de er kun kristnet.

Kommentar #23

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 11 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.

Nå består vel kristenfolket av mer eller mindre 35 000 grener der alle sier de sitter på den sanne "grenen" av det, så hvor personlig dette er vet jeg ikke... Blir vel som Per sier, at du må presisere på hvem gren du sitter på....

Litt rar tankegang at man skal være nødt til å presisere slikt så voldsomt. Katolsk betyr vanlig/alminnelig.... og der betones også fellesskapet selv om det er store sprik. Sekterisk religion har aldri tiltalt meg, jeg har alltid søkt mot hovedstrømmen fordi jeg mener det ikke er nødvendig å tro på en spesiell måte eller gjøre spesielle stunts for å uttrykke sin tro. Jeg fikk underbyggelse på min oppfatning da jeg var i kontakt med en svært konservativ luthersk gruppe for noen år siden. De var på vei ut av det lutherske og søkte videre. Og hva gjorde de? Jo, de søkte seg til Den Nordiske Katolske Kirke. Fra en form for eksentrisitet til en annen. Jeg undrer meg over at det skal være så vanskelig å velge en hovedstrøm fremfor det helt spesielle. Forklaringen kan ligge i at vi vil være individualister, være som reven å ha rettretten klar med flere utganger av hiet så ingen kan klistre en etikett på oss og klandre oss. En slags skjør tro hvor man ikke våger å inkludere seg i fellesskapet eller la fellesskapet sluke seg. Hver enkelt drar opp sine egne skillelinjer for sitt engasjement.

Kommentar #24

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Praktiserende kristen

Publisert over 11 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

Personlig kristen er etter min mening en utøvende kristen. En som lever aktivt med sin tro og ikke en in-aktiv troende som flertallet kristne i Norge er, fordi de er døpt og konfirmert inn i en tro

Det var mye interesssant å lese her :-)  Jeg gjør meg noen raske betraktninger

Du kommer med en beskrivelse Gunnar, når du skriver "utøvende kristen", som ligger mer opp til det vi finner innen jødedom og islam, der de bruker begrepet "praktiserende muslim", "praktiserende jøde" etc. -

For meg innebærer et slikt uttrykk, at man har lagt ut på en vandring og utviklingsvei, der en velger å følge forskriftene som er nedlagt av profeten, forskrifter som går på bønn. faste med mer, for sin egen utvikling som menneske. (Skriftlesning som jeg ser på som sentralt i dag, er ofte utelatt. - Med god grunn antagelig når analfabetismen har vært så stor som den har vært og er.)

Men om en hadde byttet ut ordet "personlig kristen" med ordet "praktiserende kristen". - Hvilken "praksis" er det da vi snakker om i forholde til å la seg "opplyse" av ånden? - Det er meget mulig at jeg er treg i forståelsen, men hvilken praksis ga Jesus oss, når han sa at Han var veien, sannheten og livet"?

Hvis Jesus var fullkommen og vi ikke, så peker han vel egentlig på en vei? Hvordan kan den beskrives?

med beste ønsker fra mette

Kommentar #25

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 11 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Men om en hadde byttet ut ordet "personlig kristen" med ordet "praktiserende kristen". - Hvilken "praksis" er det da vi snakker om i forholde til å la seg "opplyse" av ånden? - Det er meget mulig at jeg er treg i forståelsen, men hvilken praksis ga Jesus oss, når han sa at Han var veien, sannheten og livet"?

Jeg var inne på dette tidligere da jeg bekjente meg som praktiserende katolikk. Det betyr for meg at jeg går til messe og strekker meg etter å nå opp til det som står skrevet, og ellers deltar litt i menighetslivet hvor det faller seg sånn.

Kommentar #26

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Kristen = disippel

Publisert over 11 år siden

De fleste ord dukker bare opp av intet, men ordet "kristen" er i den heldige posisjon at det er definert skriftlig. I Ap.11.26 står det "Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne»." Kristen er altså synonym for en disippel av Jesus. En Jesu etterfølger altså. Kanskje ikke nøpdvendigvis i gjerning, men i alle fall i hensikt.

Som alle ord foregår en stadig forandring av mening. Jeg har hørt folk si "Jeg er en like god kristen som alle andre, men Bibelen og Jesus og sånn har jeg ikke så mye til overs for". Når ordet blir brukt sånn, mister det sin mening. Derfor var det nødvendig med presiseringen "personlig kristen". Det blir vel forstått riktig enda, så lenge det varer.

Kommentar #27

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

kristen

Publisert over 11 år siden

Hei Mette

"siter" knappen min virker ikke, den er ikke aktiv. Men du skriver bl.a angående uttrykket "utøvende kristen":

"For meg innebærer et slikt uttrykk, at man har lagt ut på en vandring og utviklingsvei, der en velger å følge forskriftene som er nedlagt av profeten, forskrifter som går på bønn. faste med mer, for sin egen utvikling som menneske".

Det stemmer at vi er ute på en vandring. Og det normale er jo at kristne prøver å følge Jesu og apostlenes lære. Og at vi lytter og følger Talsmannen Den Hellige Ånd som alle troende som har tatt imot Jesus har.

Nå er det endel begrepsforvirring ute å går angående ordet ”kristen”. I dag er det endel som kaller seg kristne uten engang å ha et personlig forhold til Jesus. De forstår ikke at ingen utenom Jesus selv har rett til å gi folk tillatelse til å bære hans navn. Når en person omvender seg fra sin synd, tror på Jesus, blir født av hans ånd og oppretter et personlig forhold til Jesus, har han eller hun rett til å bli kalt en kristen. Når andre bruker dette navnet, betyr det at de misbruker hans navn. Ingen har rett til å si til en annen at han kan kalle seg en kristen, Jesus har forbeholdt seg den retten.

Kommentar #28

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Personlig kristen

Publisert over 11 år siden

"Personlig"

Ordet viser at det er et personlig valg. Mange har trodd at de var kristne basert på at de levde i et såkalt kristen land, eller fordi de var medlem i en såkalt kristen menighet.

Som en korreksjon til dette er ordet "personlig" lagt til. Å være kristen er et personlig valg.

Det handler altså om de som EGENTLIG er de kristne.

For man er ikke en kristen om man ikke har gjort et personlig valg om å tro på en grunnleggende kristen lære om Jesu død for våre synder - Guds løsning på synden.

Kommentar #29

Jostein Nielsen

1 innlegg  4 kommentarer

Personlig forhold til Jesus

Publisert over 11 år siden

Jeg er enig i at begrepet ”personlig kristen” er et komplisert uttrykk, men jeg tror det er viktig å ha et personlig og fortrolig forhold til Jesus. Jeg ønsker i hvert fall det. Det betyr at jeg også må forholde meg til det offer som han har gjort og hva det betyr for meg ”personlig” og hvilke konsekvenser jeg må ta av det.  

Kommentar #30

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Både og

Publisert over 11 år siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.

Hva synes du om begrepet «personlig kristen»?

Hallo Tryge.

Det er både negative og positive sider ved begrepet, men hva man regner for å være det ene eller det andre kommer nok mye an på hva man legger i begrepet, og det vites jo ikke fullt og helt på alles vegne. Man kan dermed si at begrepet, på generelt grunnlag, er problematisk i seg selv når det gjelder mulighetene for generalisering.

Når det er sagt så betyr ikke det at begrepet er ubrukelig eller innholdsløst for mange personer og grupper. For min egen del har jeg en viss kjennskap til begrepet, selv om jeg ikke har brukt det veldig aktivt selv. Min forståelse av begrepet går i korte trekk ut på at en personlig kristen er en bekjennende kristen som kan slutte seg til de sentrale "dogmene" rundt Jesu person og frelsesverk.

"Kristen", uten "personlig" foran, er ikke en motsats til "personlig kristen", men det kan oppfattes som en sidegren. Grunnen til at "personlig" har blitt vurdert som en nødvendig forstavelse til "kristen", er at begrepet "kristen" kan ha blitt tømt for sitt egentlige innhold i mange sammenhenger, både før og i dag. "Kristne" land, kulturer, lover osv. tales det mye om, men det er særs vanskelig å belegge disse brukene av begrepet nytestamentelig og bibelsk.

Den forståelsen som "vekkelses"-kristne, inkludert både pinsevenner og misjons-/ og bedehusfolk, har av viktige trekk ved såkalte "kristne land" (f.eks. Norge), har derfor gjort det nødvendig å benytte seg av et ord som "personlig", for å markere avstand mellom en generalisering og misbruk(!) av begrepet "kristen", og for å peile begrepet inn mot dets egentlige betydning, som peker på å være en etterfølger av Jesus, frelst personlig og som person av ham.

Det er nok mange nordmenn som kaller seg kristne, eller mener at Norge har en kristen kultur, men da overrasker det meg hvor sterkt mange av dem reagerer når kristne (her de personlige kristne) framholder Jesus, hans frelsesverk og Bibelens ord og bud. Dersom 80-85 % av landets befolkning er kristne, hvorfor blir da så mange kristne uglesett sosialt og offentlig? I stedet for å la seg provosere av begrepet "personlig kristen" bør mannen i gata heller ta en runde med seg og spørre seg om han selv er en kristen eller ikke. Det er da en helt ærlig sak, og mye mer fruktbart for hans egen del.

Mvh Magnus

Kommentar #31

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Personlig kristen!

Publisert over 11 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg er personlig kristen, fordi jeg selv, ut ifra mitt eget hjerte, har tatt standpunkt for Jesus Kristus, i motsetning til å være født i et kristet land og å være barnedøpt, uten noe personlig forhold til personen Jesus Kristus. Jeg er egentlig forbauset over at begreppet kan forstås på så mange måter. Jeg vet ikke om jeg har en finsk eller en 60-talls forståelse, eller om begreppet i utgangspunktet er blitt forstått forskjellig, eller blitt utviklet til å få et bredere innhold.

Det er jo netopp det som er å være frelst! at en har tatt et standpunkt ut i fra sitt eget hjerte! Gud ser til menneskers hjerte og ved troen på Jesus holder til frelse.

Personlig kristen er helt ok utrykk det!!!

Kommentar #32

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Frelse for personen og peronens eget valg

Publisert over 11 år siden

Man kan ikke bare si: Nå skal Norge bli kristent og så tro at hele folket er frelst. Individet blir frelst! Frelse er personlig og et eget valg. Så personlig kristen er et meget bra utrykk.

Kommentar #33

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Frihet gir fred. Folk er skapt til frihet

Publisert over 11 år siden

For å fred, må en gi folket frihet. Frihet til å velge. Verken det ene eller den andre tvangen gir fred!

Kommentar #34

Henry Michael Ødegaard

21 innlegg  83 kommentarer

Meningsløst

Publisert over 11 år siden

Personlig kristen har i alle år stått for meg som et håpløst ord. Det gir uttrykk for rettroenhet, noen som har monopol på sannheten, som er bedre enn oss andre. De er personlig kristne. De er bombesikre, all tvil er fjernet. De har sett sannheten en gang for alle. De har fasitsvaret. Begrepet er ekskluderende. 

I tillegg er det et uttrykk preget av tiden individualistiske og egoistiske tankegang. Der det personlige er blitt et spørsmål om reklame og markedsføring, der kristendommen også er plassert som hyllevare blant andre varer. Der skjer det personlige valg. Jeg, mitt private ego er tiden crescendo. Jeg trekker meg inn i meg selv med Jesus skapt av meg selv, i mitt eget lille selvbilde. Mon denne private avgudsreligionen kan kalles kristendom.

Kommentar #35

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Ikke kristendom

Publisert over 11 år siden
Henry Michael Ødegaard. Gå til den siterte teksten.

Jeg trekker meg inn i meg selv med Jesus skapt av meg selv, i mitt eget lille selvbilde. Mon denne private avgudsreligionen kan kalles kristendom.

Ødegaard, du står selvfølgelig fritt til å lage hvilken religion du vil, men tankene dine  har ingen ting med kristen tro å gjøre. 28. april i år hadde du et innlegg hvor du reagerte på bruken av personlig kristen, men jeg forstår ikke hvorfor du reagerer så sterkt når du ikke en gang er kristen selv.

Som du husker, stilte jeg deg to sentrale spørsmål:

1. Tror du at Jesus levde på jorda, ble korsfestet på grunn av våre synder og sto opp fra de døde?

2. Tror du Jesus lever i dag og at dette har konsekvenser for hvordan vi lever livene våre?

Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, ser jeg ikke noen grunn til å ikke kalle deg kristen. Hvis du svarer nei på disse spørsmålene, hvilken moralsk rett har du da til å bestemme i Den norske kirke gjennom valg?

I denne debatten opplevde vi at du hisset deg kraftig opp, til tross for at flere utfordret deg til å svare på disse to enkle men avgjørende spørsmålene, hadde du ikke noe svar. Ut fra de svarene du hadde i den forrige tråden, vil det ikke være riktig for deg å kalle deg kristen.

 

Kommentar #36

Henry Michael Ødegaard

21 innlegg  83 kommentarer

Hva vet du om det?

Publisert over 11 år siden

Det er godt det er noen som har peiling på hva det er å være kristen. Gratulerer som overdommer. Er det rart det er vanskelig å få øye på det kristne budskapet baken denne muren av såkalte kristne eiedomsbesittere.

Kommentar #37

Pål Augland

0 innlegg  5 kommentarer

Arrogant og personlig kristen?

Publisert over 11 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.

Det handler altså om de som EGENTLIG er de kristne.

Det er en svært arrogant og usolidarisk betraktning synes jeg. Jeg har nok i mitt stille sinn tenkt at det var slik mange tenkte, men jeg syns du/dere må revurdere en slik holdning. Det å kalle seg en kristen har sine omkostninger i forhold til omverdenen, om vi ikke også skal få høre at de som kaller seg "personlig kristne" er de egentlige kristne. Det må være andre kjennetegn på kristne. Hva med alle Nikodemusene og Sakkeusene?

Kommentar #38

Anders Helset Eriksen

1 innlegg  19 kommentarer

Også jeg da...

Publisert over 11 år siden

Jeg har og har hatt i lang tid problemer med begrepet personlig kristen. For meg holder det i masse vis at jeg kaller meg en kristen, eller at noen sier at de er kristen. De ønsker å følge Kristus. Om jeg ønsker å følge Kristus eller om jeg personlig ønsker å følge kristus, blir for meg en nyanseforskjell jeg har vanskelig å forstå.

Jeg møter stadig vekk på folk som kaller seg kristen, eller personlig kristen, og alle sammen har på en eller annen måte fått et kall som de følger, de har ikke hatt noen mulighet til å velge, men en del har fortrengt kallet, men det har kun vært en utsettelse. Men det er mange måter og mange årsaker til kallet, javist, men altså de kristne som jeg kjenner er kaldt på et eller annet vis.Og ja mange har vokst inn i troen, men i bunn og grunn ligger det et kall der også.

Men viss jeg skulle kunne brukt ordet personlig kristen, uten hermetegn hele tiden, så må det være fordi at mange jeg kjenner har sin personlige måte å utøve sin kristendom på, de fleste innenfor en ramme som de er mer enig i enn andre, men også noen som egentlig ikke finner seg til rette noe sted. Men så lenge man kan gjennkjennes som en kristen så vil man også kunne kalles kristen av andre. For en som kan kalle seg kristen er vel i prinsippet definert som en som tror på den oppstandne Jesus Kristus, som stod opp fra de døde for å ta på seg alle våre synder? Også har vi nyanser og forskjeller som gir seg uttrykk i forskjellige kirkesamfunn og konvesjoner, men stort sett så kan vi/de kalle seg/oss for kristne. Men altså om jeg ønsker å følge Kristus eller om jeg personelig ønsker å følge Kristus synnes jeg blir å konstruere et problem.

Kommentar #39

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Jesus selv sier :troen på han holder til frese

Publisert over 11 år siden

Jesus selv sier at troen på han holder til frelse! La så Jesus være den som bestemmer hvem som er frelst da.

Så skulle vell ikke det være noe vanskelig å avgjøre mere! Troen er ikke avangsert. En hver skal kunne ta i mot Jesus!

aOm noen har lyst å studere teologi er de vellkommen til å tilegne seg klunnskaper. Imidlertid så trenger en ikke en hel mengde med kunnskaper, men evangeliet om Jesus for å tro på han å ta i mot han som sin fresler!

 

Kommentar #40

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Gode

Publisert over 11 år siden
Anders Helset Eriksen. Gå til den siterte teksten.

For en som kan kalle seg kristen er vel i prinsippet definert som en som tror på den oppstandne Jesus Kristus, som stod opp fra de døde for å ta på seg alle våre synder?

Gode poenger Anders - i hele kommentaren.

Kommentar #41

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert over 11 år siden
Pål Augland. Gå til den siterte teksten.

Det er en svært arrogant og usolidarisk betraktning synes jeg. Jeg har nok i mitt stille sinn tenkt at det var slik mange tenkte, men jeg syns du/dere må revurdere en slik holdning. Det å kalle seg en kristen har sine omkostninger i forhold til omverdenen, om vi ikke også skal få høre at de som kaller seg "personlig kristne" er de egentlige kristne. Det må være andre kjennetegn på kristne.

Selvsagt er det andre kjennetegn, og de beste er skjult. Derfor blir det Gud som avgjør hvem som er kristen eller ikke. Man kommer ikke til himmelen av å kalle seg "personlig kristen". Men det begrepet er ment å stå for er å akseptere Jesus som Herre (leder), Mester (disippelforholdet) og frelser.

Jeg har aldri kalt meg "personlig kristen", men "kristen". I det å være kristen legger jeg det personlige valg - den personlige responsen overfor han som kaller...

Det gir begrepet "personlig kristen".

Begrepet "personlig kristen" er imidlertid ikke hentet direkte fra Bibelen. Der finner man imidlertid VALGET, DISIPPELSKAPET, VEIEN etc.

At et personlig valg er ekskluderende, kan man vel si både "ja" og "nei" til. Å være en kristen innebærer at inkluderende kjærlighetskall. Samtidig skiller det i betydningen at noen er kristen, noen ikke.

Begrepet "usolidarisk" hører ikke helt hjemme i dette. Som kristen skal vi være solidariske med alle som lider eller opplever urett. Det kan man godt være uten å kalle folk for kristne/personlig kristne. Men Gud som ser til hjertet kan jo mene at de har tatt et personlig valg i å tro på Jesus.

Dette drar jeg ganske langt. Til og med David med alle konene opplevde vel saligheten. Men jeg tror jo ikke det ville vert mulig i vår kultur...

Kommentar #42

Anders Helset Eriksen

1 innlegg  19 kommentarer

Hvem definerer den kristne.

Publisert over 11 år siden

Mine tanker rundt hvem som skal definere hvem som er kristen, bare for å ta opp en av trådene som dukker opp her, er at til syvende å sist er det bare Gud på dommens dag som kan avgjøre om vi er kristen eller ikke.

Jeg kan bare tro på Jesus Kristus som min frelser, en frelser fra den dommen som vil komme over meg. Jeg har på ingen måte levd opp til Guds forventninger til meg som menneske, og kommer heller ikke til å greie det. Såpass til selvinnsikt har jeg :-). Men samtidig så har jeg behov både til selv å kunne få lov til å kalle meg som en kristen, og ikke minst har jeg behovet for å kunne kjenne igjen trosfeller. Og det er mange årsaker til dette, men det viktigste er at det er viktig for et sosialt vesen og kunne utøve ritualer, og at vi har fått et kall i fra Jesus om å holde sammen. Men altså viktig for meg å kunne definere meg selv som kristen, og da er det noen kjennetegn og kriterier som jeg må bruke for å kunne gjøre dette. For meg, som protestant, er det troen alene som gjelder. For meg er det nok at jeg tror på Jesus Kristus. Også respekterer jeg og kjenner til at det er andre som har litt strengere krav eller andre krav, men også for disse er troen en del av kriteriene. Men til syvende og sist må også jeg kunne definere meg som en troende kristen, ellers så blir det vanskelig og litt meningsløst.

Også må jeg i min uvitenhet få si noe om dette med Jerusalems tempel, men da på et mer emosjonelt plan og uten spesifikke teksthenvisninger, altså med denne magefølelsen som jeg har. Johannes evangeliet blir det som for meg blir den oppsummeringen som jeg støtter meg til, skrevet etter tempelets fall og helt klart inspirert av Paulus sin teologi. Slik jeg leser Johannes er det først og fremst konsekvensene av Jesus virke som er viktig, et svar på profetiene, han er ikke i seg selv opptatt av Jesus liv som sådan. Som en konsekvens av denne lesingen av Johannes, og jeg har ikke sett her at det ikke er hold i det, blir at man altså kan tolke Jesus inn i rollen som det nye tempelet, en erstatning for det tempel som ble revet. Vi har som troende kommet et steg videre, vi har hatt besøk av Mesias og tiden er kommet til det nye tempelet. Jerusalems steintempel er erstattet med et uforringelig tempel. Og dette gjør alle oss som tror på Jesus Kristus til Det utvalgte folk. En ny era altså. Tiden før og etter Jesus oppstandelse og Himmelferd. Og dermed så ilegger jeg ikke de Gamle testamentelige tekstene noen annen betydning enn som profetiske tekster, som er viktig for helhetsforståelsen av den troen jeg ha, men de får ikke stå for seg selv, fordi ting ble endret med Menneskesønnens virke på jorden. Nok en gang la Gud en ny stein til byggverket sitt, og nok en gang så ble det en endring av hvordan vi skal tilbe vår Gud. Akkurat slik Folket endret sin Gudsdyrkelse etter steintavlene, akkurat slik de endret sin Gudsdyrkelse når de fikk tempelet og flere eksempler med dem. Vi skal ikke utøve vår Gudsdyrkelse som Jøden, for da har vi ikke tatt inn over oss endringe som skjedde ved Jesus død og oppstandelse. Men igjen dette er først og fremst en emosjonell måte å se på det, og min magefølelse, ingen eksigetisk vitenskapelig veloverveid måte. Men jeg tror nå at tro også handler om følelser.

 

Kommentar #43

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Oh Happy day!!

Publisert over 11 år siden
Anders Helset Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan bare tro på Jesus Kristus som min frelser, en frelser fra den dommen som vil komme over meg. Jeg har på ingen måte levd opp til Guds forventninger til meg som menneske, og kommer heller ikke til å greie det.

Det er jo det som er det fine med Jesus at han tar på seg vår straff, slik at vi som troende frelste kan stå uklanderlige fremfor Guds trone!

Jesus har jo tatt på seg all vår skyld. Alt er fullkoment og fullbrakt. Det er ingen vits i å gruble over hvorvidt man er frelst eller ikke , hvorvidt man kommer til himmelen eller ikke. Forde at tror en på Jesus så holder det til frelse, det er Jesus sine egne ord.

kast all bekymring på Jesus! Så slutt å bekymre dere for hvor dere havner, tror dere så er den saken klar. Og la nå ikke den svinpelsen Djevelen lure dere til å tro at dere ikke er frelst. Har dere tro på Jesus holder det, Oh happy day!!!

Kommentar #44

Turid Holta

0 innlegg  1341 kommentarer

Derfor ble Jesus sendt for å frelse oss

Publisert over 11 år siden
Anders Helset Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Jeg kan bare tro på Jesus Kristus som min frelser, en frelser fra den dommen som vil komme over meg. Jeg har på ingen måte levd opp til Guds forventninger til meg som menneske, og kommer heller ikke til å greie det.

Det var just derfor Gud sendte sin sønn Jesus forde han innsåg at mennesket ikke klarte å leve opp til Guds forventninger. Han måtte gjøre noe for å redde menensket som han var så glad i å lot sin egen elskede sønn bli vår stedsfortreder slik at vi kan gå fri!

Vær den som påkaller herrens navn i fra sitt hjerte han skal bli frelst!

Kommentar #45

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 11 år siden
Anders Helset Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Mine tanker rundt hvem som skal definere hvem som er kristen, bare for å ta opp en av trådene som dukker opp her, er at til syvende å sist er det bare Gud på dommens dag som kan avgjøre om vi er kristen eller ikke.

Jeg er veldig enig i alt du skriver, men her er det en liten ting som skurrer. Vi er jo forventet å vitne. Vi skal bekjenne vår tro på Jesus. Det ville bli veldig rart å bekjenne: "Ja, kanskje jeg er kristen, det vil jeg ikke vite før dommens dag". Jeg tror at ikke bare har vi rett til å kalle oss kristne når vi tror Jesu budskap, men vi har også plikt til det.

Kommentar #46

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Jesus er løsningen!

Publisert over 11 år siden

Religion er menneskets vei til Gud, mens Jesus er Guds vei til mennesket. Når Gud skulle frelse verden sendte han ikke en religion, men en person. Gjennom denne personen, Jesus Kristus, får vi fellesskap med den levende Gud. Evangeliet forteller om og innbyr til et personlig forhold mellom enkelt mennesker og Jesus. Det dreier seg om mennesker som har et personlig forhold til Jesus. Et forhold som frelser og forvandler dem.

Kommentar #47

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 11 år siden

Å kalle seg praktiserende kristen kan falle lettere enn ty til det dvaske personlig kristen. Da skjønner alle at man gjør noe med saken.

Kommentar #48

Anders Helset Eriksen

1 innlegg  19 kommentarer

Intresange svar ja

Publisert over 11 år siden

Herr  Bording, jeg er så enig så enig og det tror jeg egentlig kommer frem lengre ned i det jeg skriver.

Herr Lund, ingen grunn til å motsi deg heller.

Fru Holta.... Amen.

Herr Kristiansen, sånn utenom at jeg ikke tror at man kan måle tro i kvantitet, ei heller kvalitet, så er praktiserende kristen en for meg god nyansering av hvor aktiv man er i utøvelse av sin tro, men jeg tror ikke man kan være litt troende, det blir som å være litt gravid.

Og til sist Herr Husøy........ tusen takk.

Kommentar #49

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 11 år siden
Anders Helset Eriksen. Gå til den siterte teksten.

Herr Kristiansen, sånn utenom at jeg ikke tror at man kan måle tro i kvantitet, ei heller kvalitet, så er praktiserende kristen en for meg god nyansering av hvor aktiv man er i utøvelse av sin tro, men jeg tror ikke man kan være litt troende, det blir som å være litt gravid.

Jeg kan ikke se at jeg på noe tidspunkt har forsøkt å innbille folk at de kan være bare litt gravide?????

I vår tid i vårt samfunn er det ikke lenger mulig å enes om en definisjon av et ord eller uttrykk i en offentlig informasjon. Det gjelder knapt faguttrykk. Jeg overlater til hver enkelt å definere seg selv, og vil ikke tvinge noen oppfatning på noen. Dette er heller ikke stedet for vedtak om det ene eller andre. Jeg velger "praktiserende katolikk" fordi jeg praktiserer min tro jevnlig og på en måte som nok ligger over snitt. En "praktiserende kristen" vil for meg være en som gjør noe med saken, og ikke er et sovende medlem av en trosretning. Sånn er det med den saken.

Sic dixit Njål

Kommentar #50

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

"Personlig" - i sjelesørgerisk perspektiv

Publisert over 11 år siden

Jeg synes "personlig kristen" er en uheldig formulering. Forståelige formuleringer er viktig i en kristens samtale med andre om sin tro er. Det gjelder særlig ord som har stor betydning for begge når de skal beskrive det meningsbærende i sin oppfatning av seg selv. Jeg mener at kristne må ha et sjelesørgerisk perspektiv i måten å henvende seg til andre. Det gjelder blant annet ordvalg og i dette tilfelle de som i for stor grad gir uttrykk for motpoler.

Når mitt ståsted skal settes ord på kan det etter mitt syn ødelegge en samtale å bruke så misforståelige ord som "personlig". Også sjelesorg har med ordvalg å gjøre. Ord som forstås. Det er viktig å formulere seg på en måte som gir den andre like stor anledning til å komme med sitt kritiske blikk på sannheten i den kristne tro som at jeg kan gi uttrykk for min tro med Jesus som sentrum.

Det er mange tiår siden jeg sluttet med "personlig kristen", særlig fordi formuleringen i mange tilfeller ødelegger en samtale. En som ikke regner seg som kristen eller er en usikker tviler eller er motstander mot den kristne tro, opplever å bli oppfattet som annenrangs. Det er som hans eller hennes standpunkt er upersonlig. Jeg har ofte brukt formuleringen "jeg bekjenner den kristne tro", "for meg er troen på Jesus veldig viktig", "jeg regner meg som kristen". Ved å si det slik kan jeg for eksempel spørre: Kan du sette ord på troen din? Regner du deg som kristen? Eller vil du si at du har en tro helt ulikt dettde fleste legger i å være kristen? Det kan starte en fruktbar samtale.

Viktig for kristne er å henvende seg med et sjelesørgerisk perspektiv og ikke slik at det skyver unna de som har et annet. Vekkelsestradisjonen var et eksempel på at motsetninger ble fremhevet. Veldig mange forlot det som kanskje hadde vært en groende tro.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere