Verdidebatt

Livet i livet

Abort er et vanskelig tema. Kanskje jeg som mann ikke burde ha noen mening om det. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp, livmor og eggstokk høres ut som fornuftige argumenter. I det moderne samfunnet vi mener å befinne oss i, er det kvinnene selv som må få velge sin egen skjebne. Ingen nemd og ihvertfall ingen mann, kristen-fundamentalist eller annen «gærning» skal krenke disse rettighetene. Og vi har slettes ikke noe sorteringssamfunn. Kvinner må bestemme,basta, eller er det så enkelt?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I det moderne samfunn forholder vi oss til vitenskap ogforskning. Vi går detaljert ned i materien og ser nyanser, fakta og lagerbalanserte konklusjoner. Innenfor, fysikk, biologi, medisin, genteknologigjøres det enormt med viktig og seriøs forskning. Men «kjønnsforskning» ogkvinnesak er dessverre blitt en avart av dette hvor tørre fakta betyr svært lite.Dette er maktkamp og politikk. Og når disse faktorene kommer inn, blir bådevitenskap og «fakta» underordnet behovet for makt.

Først noe om definisjoner. Abort handler ikke om eggstokk eller livmor. Det handler om foster. Foster er et liv inne i livet til kvinner. Det igjen har sin egen kropp, organer, hjerte og hjerne. Men å sammenligne et foster, med f.eks. med en føflekk, blir veldig, veldig feil. I 2018 vet vi veldig mye om fosterets utvikling.

Straks abort kom på banen etter KRF-drama, sto en AP-kvinne fram og snakket om sin syke sønn som hun elsket, men angret på at hun hadde fått, fordi livet ble kort og smertefullt. Vanskelig å se at dette ikke er et ønske om å sortere bort et liv.

Men handler de fleste aborter seg om potensiell sykdom? Nei, det gjøres ca 17 000 aborter i Norge i løpet av et år. Og i de fleste tilfeller handler det om å sortere bort liv som «bare ikke passer nå». I forlengelse av det, sidestiller man abort med «annen prevensjon». Men annen prevensjon hindrer somoftest befruktning og utvikling av foster. Og igjen det er veldig stor forskjell på en sædcelle, egg og et foster.

Er det bare kvinner som det «bare ikke passer nå» for. Nei selvsagt ikke, mange aborter skjer også etter påtrykk fra mannen i forholdet. Og i mitt hode er noen av de mest hjerteskjærende aborter, de kvinner selv egentlig ikke ønsker, men hvor en mann krever/truer kvinnen til abort. «Det er for tidlig» eller «for sent», men når passer det egentlig å få barn?

Men var det kvinners rett til selvbestemt abort noe statsminister Solberg ønsket å diskutere. På generelt grunnlag nei. Hun ønsket å drøfte fosterreduksjon. Et inngrep som gjøres ved at man tar livet av/fjerner et/flereav fostrene, for å unngå tvillinger. Inngrepet gjøres på Olavs Hospital i Trondheim. Kalium sprøytes direkte inn i hjerte på fosteret man ønsker å fjerne,slik at det dør før man tar det ut. Samme virkestoff som man bruker tilhenrettelser i USA.

Ja det er politisk ukorrekt å si man tar livet av foster. Men det er det som faktisk skjer når man «fjerner» det. Det livet man fjerner, er et liv man ikke har knyttet seg til med opplevelser og livserfaring. Heller har nok ikke fosteret selv, staket ut så mange planer for livet. Likevel så ønsker det å holde seg i livet. Og i Sverige hvor man kan ta abort i uke 20, rekker noen av fostrene å gråte, før de forlater denne verden.

Til slutt, likestilling er viktig, men jeg håper vestens kvinner ikke ødelegger feminismen i vulgær-darwinisme. Det fortjener hverken kvinner eller livet…..

Arne Dahl Nygaard
Hammerfest

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt