Verdidebatt

Fengslende utvikling

Hvem er fengslene til for?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Her en kveldsstund flimret en dokumentar over skjermen. Den handlet om fengselsvesenet i USA som er blitt big business. Påstanden til programskaperen går i retning av at systemet er til for seg selv. Man bedriver fengsling, innestenging, isolasjon og god gammeldags avstraffelse for at tiden bak murene skal bli mest mulig plagsom for fangen. Rehabilitering er ikke så viktig.

Noen av de ledende personene i systemet har vært i Halden fengsel for å studere regimet som er etablert der for å rehabilitere mer enn å straffe dømte. Amerikanernes reaksjoner på systemet i Halden skinner igjennom. Det er en variasjon fra at noen ser ut til å tro på det de ser på alvor, mens andre kveler et glis og tenker "rehab....... ja særlig". Likevel, også amerikansk fengselsvesen er preget av at man har fanger av alle kategorier, og fengsler med varierende grad av sikkerhet. Ringer man et amerikansk call-senter kan det godt være at man betjenes av en fange i et privatisert fengsel som sørger for penger til driften gjennom andres outsourcede tjenester. Ikke alle fanger sitter uten lys og luft i den mørkeste kjelleren.

Mye kan sies om dette systemet som har nesten like mange innsatte som Norges befolkning. I denne sammenheng vil jeg bare kort påpeke at systemet ser ut til å være til for seg selv som en eviggående maskin som lever fordi den hele tiden genererer tilbakefall.

Så skjedde det noe morsomt for et par dager siden. Det viser seg at vår egen regjering planlegger å kutte i soningstilbud fordi de har gått over til mer liberale former, slik som hjemmesoning med fotlenke. Konsekvensen er at plasser kan legges ned. Vi trenger ikke lenger sende fanger til Nederland som vi gjorde for få år siden under stor ståhei og diskusjon. Nå kan flere få sone i Norge og endog hjemme. Da skulle man tro at alle ble glade.

Når dette er morsomt er det fordi en nyhetssending igår viste at både ansatte og tidligere innsatte har gått sammen for å hindre at reformen blir gjennomført. Innsatte vil sone i fengsel og ansatte vil passe på dem! Endringer har aldri vært enkelt å få til. Fengslene har alltid vært fremhevet som siste sort, og selve frihetsberøvelsen har aldri vært omtalt som et gode. Fengslene som et sted hvor man lærer kriminalitet, som steder hvor ungdom lærer av de eldre hvordan de skal komme til å gå til grunne, ja fengslene som avgrunnen i samfunnet har alltid vært inntrykket som har vært skapt. Inntil noen forsøker å gjøre noe med det på alvor. Da burde vi vel være ved et nytt utgangspunkt? Ved en etappeseier hvor vi får satse på ny frisk på en enklere mer spiselig måte? Ja, en skulle tro det.

For å vri litt på Nordahl Griegs romantittel; reaksjonær må verden ennu være!:-)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt