Verdidebatt

Vi må gjøre det som virker!

Kvinner som sliter med vanskelige valg trenger et samfunn som raust stiller opp. Et samfunn som står på deres side. Det ville vært et historisk løft! Det ville virkelig gjøre en forskjell. Og det ville bety langt mer enn endringer i paragrafer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nok engang stormer abortstriden i norsk offentlighet. Nok engang ender debatteni skyttergravskrig. Nok engang står striden om justeringer i en lovtekst som harstor symbolkraft. Denne gangen er foranledningen en intern debatt i KrF om regjeringssamarbeid, der statsministeren hev seg inn med både løfter, dårligskjulte trusler og spinndoktorer.

Som KrF-politikere i ulike roller smerter denne debatten oss. Ingen er tjent med slike stormer i så vanskelige etiske spørsmål. Vi ønsker å snakke om det som forener, om tiltak som faktisk virker. Ikke et politisk spill.

Vårt utgangspunkt er dette: I denne typen saker bør veien videre aldri bestemmes ved at et lite mindretall overstyrer et flertall. Den bør ikke bestemmes ved at maktpolitiske hensyn overstyrer politiske partiprogrammer for å sikre kortsiktige politiske gjennomslag. Det bør heller ikke skje ved at slike gjennomslag ikke har forankring verken i Stortinget eller i folket. Da omstøtes de i neste omgang. Samfunnet er ikke tjent med fortsatt skyttergravskrig i disse spørsmålene. Vi er tjent med en åpen og respektfulldialog.

I 2014 fremmet KrF et forslag i Stortinget om en konkrethandlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og få ned abort-tallene med en tredjedel på ti år. Det var forslag om en storsatsing på opplysning, prevensjon og støtte til unge familier. Fulgte vi en slik strategi ville vi hatt i overkant av 4000 færre aborter i 2028 enn i dag.  Det var også dette vår partileder Knut Arild Hareide løftet fram i sin landsmøtetale 2. november.

Uønsket graviditet forklares ofte med én av tre faktorer; manglende brukav prevensjon, bruksfeil ved prevensjonen og metodefeil ved prevensjonen. Deter heller ikke entydige årsaker til at kvinner tar abort. Årsakene kan variere mellom kvinner og aldersgrupper. De som har sett på årsaker til at kvinnene tar abort, peker på vanskeligheter knyttet til utdannelse, jobb og økonomi.

Noen studier har vist at det også kan være press fra partner om å ta abort. Da er det avgjørende at samfunnet stiller opp! Uavhengig av hvilken livssituasjon og hvilket barn du venter: gravide trenger et samfunn som viser at det har plass til alle. Da må mye være på plass: støtteordninger som foreldrepenger for alle eller betydelig økt engangsstønad, studentvelferdsordninger, omsorgslønn og pleiepenger, og ikke minst, avlastning. Det dreier seg om å oppfyllegrunnleggende rettigheter og trygghet for at velferdssamfunnet sikrer et verdigliv uten en kontinuerlig kamp mot systemet. Og tid til å ta vare på søsken og hverandre.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk sammen med oss i kampen for et samfunn som tar vare på den gravide og stiller opp også etter fødsel når hverdagen blir tøff. Høyre, Venstre og Frp stemte imot. Og den holdningen harde fortsatt. De mener det ikke er et ansvar for felleskapet å sette slike mål. Det er en privatsak.

Vi er helt uenige. Det er en samfunnsoppgave å gjøre det som virker! Å tvinge kvinner til å beholde barn de ikke opplever de klarer å ta ansvar for er ikke veien å gå. Det viktigste i en slik situasjon er et samfunn som stiller opp. Her er verdifellesskapet i sentrum/venstre sterkt – i solidaritet med de kvinnene som er i en vanskelig situasjon og i solidaritet med de familiene som sliter. Det er også disse partiene som satser på velferdsordninger som monner for de som trenger det mest. Det gir liten mening å kjempe for endring i paragrafer og prosedyrer uten et skikkelig løft for de som blir sittende med omsorgsansvaret. KrF går inn for en likeverdsreform med et samfunn som raust stiller opp og som bidrar til at familier slipper å kjempe mot systemet. Vi må gjøre det som virker!

Både når det gjelder tiltak for å redusere aborttallene og tiltak for å styrke hjelpeapparatet for mennesker med funksjonsnedsettelser er verdifellesskapet størst med Arbeiderpartiet, Senterpartiet – og SV. Vi inviterer dere med til en samtale om veien videre. La oss ta denne diskusjonen med innestemme, med respekt for hverandre – og med ønske om å finne sammen. Vi tror det er mulig.

Geirmund Lykke, kommunalråd og gruppeleder for KrF i Trondheim

Hilde Ekeberg, sentralstyremedlem i KrF

Marit Brandt Lågøyr, styremedlem i Asker KrF og tidligere rådgiver for Knut Arild Hareide

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt