Verdidebatt

Kjønnsforskning som skyteskive

Kjønnsforskarar er ei populær skyteskive. Åtaka på dei kan svekke viktige bidrag til forskinga.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

2 4. oktober i år kom nyheita om at den ungarske statsministaren, Viktor Orbán, trekte økonomisk støtte og akkreditering til kjønnsstudier ved to av universiteta i landet. Kjønnsstudia er også under press i Polen, men i motsetning til Ungarn har dei ingen senter for kjønnsforsking eller reine kjønnsstudier. Dette gjer det vanskelegare å strupe dei som forskar på det utan å råke andre program.

Ideologiske skylappar. Høgrepopulismen har styrka seg både i Ungarn og i Polen dei siste åra, dette kan sjåast som ein viktig grunn til at kjønnsforsking i dei to landa er under press. Forskarane har, i følge kritikarane, ideologiske skylappar som gjer kjønnsforsking meir til ein idéfabrikk enn til vitskap.

I ein forskingsartikkel om populisme og kjønn i 2017 skreiv Sahar Abi-Hassan blant anna om måten populistar knyt kvinner til morsrolla og framhevar kor viktig det er å få fleire barn, ikkje berre av økonomiske årsaker, men òg for å vege opp for auka innvandring. Sjølv om dei fleste populistar på både venstre- og høgresida i Europa og Latin-Amerika støttar opp om likestilling generelt, er fleire av dei meir tradisjonelle i tilnærminga til familie, arbeid og politisk deltaking.

Moralsk elite. Det kan vere mange grunnar til at kjønnsforsking er den nye skyteskiva. Talspersonen til Orbán forsvarte åtaket på kjønnsstudium med at regjeringa meiner ein er født som enten dame eller mann, og at dei ikkje ser på det som akseptabelt å sjå på kjønn som noko sosialt konstruert. Bak denne utsegna ligg det truleg òg ein tanke om at kjønnsforsking er eit talerøyr for det politisk korrekte og liberale. Feministar og kjønnsforskarar blir i auga til populistane ein del av ein slags moralsk elite som ser ned på ein tradisjonell familiekonstruksjon og avskyr dei som vel annleis.

Også i kristne samanhengar kan me ofte oppleve at feminisme, likestilling og kjønnsforsking blir sett på som i direkte strid med det som er bibelske sanningar. I innlegget «Hvorfor er jeg homofil og må jeg alltid vere det» som vart publisert på ForOss.no skriv Stein Solberg, sjelesørgar i Levende steiner, grundig om korleis trøblete familieforhold og mangel på positiv stadfesting kan vere årsaka til at nokre blir tiltrekt av same kjønn.

I avslutninga innrømmer han sjølv at det er lite vitskapleg belegg for synspunkta hans, men gir på same tid eit spark til dei som kjem fram til andre resultat enn han: «Jeg registrerer at synet på dokumentasjoner innen dette området, styres mer av ideologi, enn vilje til å vurdere objektive fakta. Slik er det nær sagt alltid når undersøkelser fra den ‘homofile verden’ legges fram».

Anti-intellektualisme. Det er ikkje rart at idear om sosialt konstruerte og flytande kjønnsidentitetar kan opplevast som ei direkte motsetning til skaparverket og trua på at «som mann og kvinne skapte han dei». Me må ta på alvor at forsking rundt kjønn, kjønnsroller og likestilling kan opplevast i direkte strid med samfunnssynet og dei religiøse standpunkta til eit stort mindretal av befolkninga. Samstundes representerer kritikken av kjønnsforsking som ideologibasert, om han kjem frå samfunnsdebattantar, religiøse eller populistar, ein form for anti-intellektualisme.

For det første handlar kjønnsforsking om akademisk fridom. I eit liberalt demokrati må dei framleis ha rett til å forske på fagfeltet sitt. Det må presiserast at det ikkje finst noko grunnlag for å seie at Stein Solberg vil legge ned kjønnsstudia og strupe kjønnsforskinga. Likevel er det interessant å merke seg at framfor å kritisere innhaldet i forskinga kritiserer han personane som står bak for å ikkje ha objektiviteten som trengs. Slikt er med på å delegitimere mykje av den viktige forskinga som føregår på feltet, og det på ei nettside som er ein viktig arena for formidling av kristen tru.

Me må kjønne. For det andre blir det ikkje berre forska på tema som er i direkte strid med moral, religion eller politiske standpunkt. Ein liten kikk innom Senter for tverrfagleg kjønnsforsking ved UiO viser publikasjonar om alt frå kvinner og krig i Kurdistan, til ei avhandling om norske muslimske kvinner i medieoffentlegheita. Kjønnsforsking er heller ikkje avgrensa til eit studieprogram. Tvert i mot kan me finne innslag av det i statsvitskap, historie, internasjonale relasjonar, sosiologi og litteraturstudium.

Sagt på ein annan måte: Me må kjønne litt for å skjønne verda me lever i. Her gir kjønnsforskarar eit viktig bidrag.

Mai Lene Fløysvik Hæåk

Vart publisert i Vårt Lands papiravis 12. november 2018

Bilete: Tamas Kovacs/MTI via AP

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt