Verdidebatt

Blikket mot verden

Lenge før olja satte sitt globale preg på Stavanger, brakte misjonsbevegelsen verden litt nærmere Vestlandet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I første episode av TV-serien Lykkeland, som skildrer Stavanger ved ­begynnelsen av oljealderen, tegnes et møte mellom ulike kulturer. ­Texas-cowboyene fra oljeselskapene, med lisseslips og Stetson-hatt har lite til felles med bedehusfolket som preger Stavanger, i sine lusekofter og med bibelen i hånd. På bedehuset synger de «Navnet Jesus blekner aldri».

LES OGSÅ: Imponerende og rikt om oljeeventyret

Denne salmen er i seg selv en fortelling om møter mellom kulturer. Salmen, som fortsatt er Norges mest populære, er skrevet over en melodi fra Zululand i Sør-Afrika og ble bragt til Norge av misjonærer som hadde vært der og hørt den vakre melodien. Så bedehusfolkets møte med brautende amerikanere var ikke deres første møte med verden utenfor Jæren. De hadde kunnskap om jordbruk på ­Madagaskar, etniske konflikter i Sør-Afrika og misjonsstasjonenes helsearbeid i Kina.

Verden kom nærmere. 

I år er det 175 år siden Misjonsskolen ble startet i ­Stavanger. Med havet som nærmeste nabo har utfart og innfart alltid preget vår region. Da var det kanskje ikke så rart at Stavanger ble sentrum for den gryende misjonsbevegelsen. Og med misjonærene kom verden litt nærmere. Fortellingene fra misjonsmarka, historiene om møter mellom mennesker og mellom kulturer, ble en viktig del av den vestlandske kristendommen.

Drivkraften for misjonen, å gjøre alle folkeslag til disipler, har på mange ­måter vært en inkluderende impuls. Visst har den vært preget av kolonialistisk tanke-gods om at vi fra Europa har kommet lenger enn dem, «de unådde». Men den har også vært en impuls til å rette blikket mot verden og forsøke å forstå den bedre. Med seg hjem fram sine reiser hadde misjonærene fortellinger om eksotiske steder og fremmede tradisjoner. Historiene, ­illustrasjonene og etter hvert lysbildene var med å skape forestillinger om verden som preget mange generasjoner.

Mange av mennene som fikk misjonskallet kom fra enkle kår. Misjonsskolen tilbød både artium og teologisk embetseksamen. Dermed var misjonsreisen også en dannelsesreise. Aleksander Kielland mente at misjonsskolen var en snarvei til verdslig komfort og prestestatus, og skrev satirisk at studentene tilbrakte tiden «i festlig lediggang».

LES OGSÅ: Et stille møte med Gud

Klosteret på Kampen. 

Nærmere sannheten var det nok at studietiden bestod av krevende undervisning, arbeidsoppgaver knyttet til skolens gårdsdrift og streng sosial kontroll. På folkemunne ble skolen omtalt som «Klosteret» på Kampen. Kvinner fikk først innpass på skolen etter mer enn hundre år, på 1970-tallet.

Karl Ludvig Reichelt (1877–1952) reiste­ til Kina som misjonær for Det Norske ­Misjonsselskap (NMS) etter endt utdanning ved Misjonsskolen i 1920. Han tilegnet store deler av sitt liv til misjon blant ­kinesiske buddhistmunker.

I sin samtid var han kontroversiell, men hans åpenhet for å se den andre og lære av møtet, er en verdi vi ser viktigheten av mer enn noen gang i dag. Reichelt gjorde også en omfattende arbeid med å dokumentere kinesisk kultur og religion gjennom sine mange bøker.

Fra sør til nord. 

Men misjonsbevegelsen har ikke bare gått fra nord til sør. Allerede på 1860-tallet kom den første afrikanske studenten, Moses fra Sør-Afrika, til «Misjonsmarka» på Kampen, der VIDs campus fortsatt ligger i dag. Kanskje var han den første internasjonale studenten i Norge? Etter hvert har flere kommet til oss – og færre misjonærer reist ut. I dag har vi både PhD- og masterstudenter fra NMS sine samarbeidskirker i sør som får teologisk kompetanse og utdannelse til kirkelig tjeneste hos oss.

Kulturmøtene finner nå like ofte sted i vårt eget nærmiljø som på en utenlandsreise. Studentene som kommer til VID Misjonshøgskolen i dag lever i en kompleks, global og flerkulturell kontekst. Jeg tror de kan lære noe av misjonshistorien. Om hvor man trødde feil i sin misjonsiver, men også om hvilke verdier vi fortsatt vil ta med oss.

LES OGSÅ: Marginaliserte krever å bli hørt om misjon

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt