KrF - en ny visjon?

Intet mindre er en visjon stor nok for et kristelig parti. Og KrF er nesten der allerede, det krever bare noe justering i retorikk og noe justering av perspektiv.

Vi begynner i det lille og beveger oss mot det store:

I det lille er hvert samfunn avhengig av familiene. Ikke et vondt ord om enslige, men familiene er samfunnets byggesteiner. De er menneskefabrikkene og menneskene er det samfunnet består av. Fungerer familiene så fungerer menneskene. Det er det beste utgangspunktet for et godt samfunn. KrF har alltid vært opptatt av "familiepolitikken". Det høres enten invaderende ut eller kjedelig og mykt. KrF må klistre samfunnets bæreevne på lang sikt til familienes vilkår. Vi har nå hatt 45 år med for lave fødselrater til å holde en stabil befolkning, og mange synes endatil der et gode om vi dør ut. Hele diskusjonen om barnetrygd og kontantstøtte er utdatert - vi som har oppdratt barn skylder ikke samfunnet noe - samfunnet skylder oss. Langt, langt mer enn en liten barnetrygd. Dessverre må det sies at dersom du er enslig hele livet så er du mindre produktiv enn en som oppdrar et nytt menneske til å delta i samfunnet. En enslig må leve på den innsats andre gjør. Og slik skal det være, misforstå meg ikke. Men et samfunn som ikke fokuserer eller bryr seg om sin egen reproduksjon, er ikke bærekraftig. Bærekraft er stikkordet, ikke familiepolitikk. Og under denne fanen kommer også abortspørsmålene - det er faktisk de barna vi mangler! Og her kommer også verdispørsmålene - om vi undergraver menneskeverdet, ekteskapet, etc - så undergraves samfunnet. Vi er ikke opptatt av verdier bare for verdienes egen skyld, vi tror det svekker samfunnet på lang sikt.

Bærekraft og bæreevne gjelder selvsagt også miljø, som KrF er opptatt av. Dette politikkområdet er nok opptatt av andre, men det passer inn under samme fane. Jeg går videre.

Bærekraft gjelder også innvandring, det finnes en grense, alle innser det. Det er ikke god skikk å stemple dem som har en lavere grense enn seg selv om umoralske - tvert i mot det er ukristelig. For det er ikke det dette dreier seg om. Det dreier seg om et hjerte for dem som lider i verden, og her kan det ligge noe reelt. For KrF har virkelig hjerte for dem som lider, de tenker virkelig, uten å formulere det slik, på bærekraften til hele vår klode. Andre partier gjør det i større eller mindre grad, men KrF er unike her. Men de mangler et prosjekt. Et stort prosjekt. Men først må vi avklare bærekraften til samfunnet vårt - hva er grensen for hva vi kan takle hvis vi skal sette i gang et STORT prosjekt? Det avgjøres ikke av en moralsk posering, det finner vi ut av ved å utrede. Slik vi gjør med alle ting.

Bærekraft gjelder hele verden, men akkurat som familiene må trives for å fungere i nasjonen, så må nasjonen trives for å fungere i verden. Men hvorfor skal familien og nasjonen fungere? For å lage et best mulig samfunn, et mest mulig bærekraftig samfunn for alle - i hele verden:

KrF bør ta som mål av seg at Norge skal sette en helt ny standard for hva vi kan gjøre for andre i verden. Vi må hjelpe folk der de er, javisst, men vi skal gjøre det med overbevisning og med styrke. Vi skal ta sikte på å gi millioner av nødlidne og mennesker på flukt et trygt og godt sted, uten tanke for å få noe igjen av forretningsavtaler og politiske gjennomslag. Vi må samarbeide med andre land for å opprette mottakssentre. Vi vil ikke se slum og telt, vi vil se mulighet for et trygt liv og skolegang. Jada, masse vanskelig avgrensninger, men poenget er at vi VIL Norge skal ikke vente på at andre stiller opp - vi kan ta ansvar selv. Oljefondet vårt er klar til bruk! Det finnes ingen bedre sak å bruke det på. Og om vi KrF hadde gått helhjertet inn for et hundreårig Marshallprogram som kan forandre livene til millioner og tenkningen til en verden - wow for et mål! For et kristelig mål! Vi liker alle historien om den barmhjertige samaritan; la oss være den barmhjertige, men på en djerv og klok måte.

Nå når KrF beveger seg mot høyresiden så trenger de et prosjekt, en visjon og en mulig måte å krysse over kløften til FrP. Det jeg har skissert her kan være nettopp det.

Det ville glede meg stort om KrF kunne bli et parti som kombinerer hjerte og hjerne, som kommuniserer så folk forstår og gir meg et prosjekt for vår tid som er står i forhold til våre ressurser. Da ser jeg ikke bort i fra at partiet faktisk kan vokse.