Ateistisk Pasifisme

Aller først en avklaring:

Selvfølgelig er det naivt å ville nedlegge alle militære styrker verden rundt. Velfungerende demokratier må beholde sine hærstyrker. ........Istedenfor bør folk fokusere på det mindre utopiske målet om å avskaffe alle masseødeleggelsesvåpen. Selv er jeg stolt medlem av Nei til Atomvåpen. Dette synet kunne kalles “realistisk pasifisme”, (i motsetning til “utopisk pasifisme”).

Over til temaet artikkelen skal handle om:

VERDENSRELIGIONENE GJØR PASIFISME TIL UTOPI

Å påstå at alle som tilhører ”feil” religion havner i helvete, vil øke motsetningene i verden. Og enda verre: Troen på helvete inspirerer fanatisme, slik Psychology Today bekrefter. Desverre står det om helvete i de hellige bøkene til islam, Hinduisme, Buddhisme, Kristendom.

Strenge varianter av verdensreligionene skaper ekskluderende identiteter. Man identifiserer seg ikke med menneskeheten. Man identifiserer seg kun med personer som tilhører ens egen religion.

La oss sammenligne med den kalde krigen. Mange kapitalistiske land og kommunistiske land var aldri i krig med hverandre. Det ble f.eks aldri krig mellom Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Og Nixon besøkte Kina i 1972. Og marxistiske Yugoslavia var alliansefri stat. ...........Men likevel kunne det forekomme gnisninger. Det var i beste fall en langvarig våpenhvile mellom land på hver side av konflikten, men aldri genuin fred.

De mindre ekstreme fundamentalister innen de forskjellige verdensreligionene kan i beste fall inngå en slags ”langvarig våpenhvile” med hverandre. Likevel forekommer det gnisninger mellom dem. For å oppnå en ekte og genuin fred mellom de store verdensreligionene, må absolutt all fundamentalisme motarbeides.

SYNKRETISME

Som sagt kan til og med de tilsynelatende “harmløse” varianter av konservativismer virke polariserende......................................... Men dette gjelder langtifra synkretistiske trosoppfatinger, for å si det VELDIG mildt. En synkretist hevder at det finnes visse elementer av sannhet i alle religioner, og driver derfor ikke misjon.

En trosoppfatning kan være i større eller mindre grad påvirket av synkretisme, ofte i svært liten grad.

Mer eller mindre synkretistisk-pregede trosoppfatninger har aldri hatt noe anstrengt forhold til religionsfrihet. Og synkretister ville selvfølgelig aldri erklære hellig krig mot ”feil” religion, i og med at alle religioner fører til frelse.

Både Toraen, Nye Testamentet, og Koranen inneholder enkelte sitater som kan tolkes i synkretistisk retning. Selv om dette selvfølgelig krever en veldig selektiv lesning av disse bøkene. Liberale innen disse tre religioner vektlegger at både jøder, kristne og muslimer er Abrahams barn, og at de alle tror på den samme Guden. Enkelte liberale motsetter seg også misjonering.

Svært liberale jøder vektlegge at Herrens regnbue-pakt med Noah gjaldt alle mennesker, uansett religion (1.Mosebok 9, 1-17). Og deler av Ruths bok kunne tas til inntekt for pasifisme.

Svært liberale kristne vektlegger det som står i Apostlenes Gjerninger 17:22-23. Her omtaler Paulus et gresk alter som var reist til ære "for en ukjent gud". De vektlegger også Romerne 2,14-15: "For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres."

Svært liberale muslimer vektlegger at jøder, kristne og Zoroaster-troende er ”Bokens Folk”. Denne sufi-variant av Islam påvirket senere Bahai og Ahmadiyyah-retningen.

De polyteistiske religionene kan av og til inkorporere andre religioners guder og profeter. For eksempel innen Hinduismen, der Buddha regnes som en av guden Vishnus avatarer: https://en.wikipedia.org/wiki/Gautama_Buddha_in_Hinduism

HELLIGE BØKER PÅ ESPERANTO HAR ET SYNKRETISTISK PREG

Esperanto ble skapt av den polske jøden Ludwik Zamenhof. Selv om esperanto aldri ble noen særlig suksess, er det likevel svært positivt at det blir færre og færre mennesker i verden som kun snakker morsmålet. Bedre kommunikasjon og gjensidig forståelse vil gjøre verden fredeligere.

Verdensreligionenes hellige bøker er oversatt til esperanto. Faktisk ble Toraen oversatt av Ludwik Zamenhoff! ..........Og selv om jeg ikke forstår esperanto, synes jeg både Koranen og det Nye Testamentet virker ganske “sensurerte” på dette språket. Det er fantastisk at Koranen og Bibelen finnes på esperanto. På øvrige språk blir vel mye av teksten «lost in translation»

ATEISTISK PASIFISME ER BEDRE ENN SYNKRETISTISK PASIFISME

Tilsynelatende høres synkretismen bra ut, men den er likevel ikke den er veien å gå for å løse verdens problemer. Toleranse for alle religioner kunne i praksis bli en toleranse for religionenes dårlige sider.

En guru kunne blande den vitenskapskepsis som dessverre preger Hinduisme, Kristendom, Islam og Buddhisme. Og enkelte guruer er dessverre autoritære og grådige, akkurat som Vatikanet, sjefen for Al Azhar, Hindu-toppledere, Dalai Lama…..osv. Disse bruker samme triks som korrupte politikere for å klatre til toppen i et hierarki.

Videre kan man spørre: Skal vi forene menneskeheten ved hjelp av det som er lett å tro på? Eller skal vi forene menneskeheten ved hjelp av det som er vanskelig å tro på? Eller sagt på en annen måte: Skal vi forene menneskeheten i tro på det som kan bevises, eller skal vi forene menneskeheten i tro på det som IKKE kan bevises? .........Førstnevnte er selvfølgelig den mest jordnære og minst utopiske fremgangsmåten. Gudene bør erstattes med vitenskap.

The Guardian-journalist Adam Lee skrev en god artikkel om hvordan ateisme kan skape en fredeligere verden:

[ https://www.theguardian.com/commentisfree/2015/jan/06/peace-on-earth-atheism ]

Tilføyer at religionskritiske Bertrand Russel var pasifist under den første verdenskrig, og derfor havnet han i fengsel.

KONKLUSJON

Jeg har stor respekt for synkretistisk pasifisme. Det er bra å hevde at det er frelse i alle religioner. Kanskje litt synd at jeg ikke forstår esperanto.

Men når en ser pragmatisk på det, er det likevel den ateistiske pasifismen som i praksis får best resultater. Det er enklere å forene menneskeheten i det som er lett å tro på, enn i det som er vanskelig å tro på.

Vi bær alltid legge merke til våre medmenneskers positive sider, enten de er muslimer, jøder, russere, amerikanere, nordmenn. Dette er i tråd med Charles Chaplins tale på slutten av hans Hitler-parodi, som alle burde ha sett: https://www.youtube.com/watch?v=-HA8kSdsf_M