Verdidebatt

Med KrF på laget?

Norge skal få en ny tros- og livssynslov. Om det er gammel eller ny regjering som skal stå som avsender, blir spennende å se.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi er inne i en interessant politisk høst. KrFs åpne prosess om de skal velge blått eller rødt diskuteres flittig i media og rundt kafebord. Et parti med oppslutning rundt 5 prosent setter dagsorden, og det er de myke verdiene som diskuteres.

Ny stortingsmelding. 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har ikke en mening om hvem KrF skal slå sine pjalter sammen med, men er opptatt av politikken på tros- og livssynsfeltet. Norge skal få en ny tros- og livssynslov. Den er varslet å komme til Stortinget sammen med en stortingsmelding over nyttår. Om det er gammel eller ny regjering som skal stå som avsender, blir spennende å se.

Stortingsmeldingen skal ta for seg prinsippene for tros- og livssynspolitikken i Norge anno 2018 og framover. Hvordan ønsker vi politikken skal være på dette feltet? Hvor går skillet mellom politikk, religion og moral? Er det greit med religiøse plagg i alle sammenhenger? Hvordan forholder vi oss til bønn i skolen, matforskrifter og religiøse fridager? Hvordan forholder vi oss til praksiser rundt (hånd)hilsing? Hvordan sikrer vi reell tros- og livssynsfrihet i våre institusjoner?

Temaene er mange, og som felleskap må vi finne fram til balansen mellom det vi må enes om og det vi kan ha ulike meninger om. Hva er fellesinteresser og hva er (u)rimelige særinteresser?

Peke framover. 

Stortingsmeldingen skal peke framover. Forrige gang vi fikk en lov på tros- og livssynsfeltet var i 1969 – da var det kun 3-4 prosent som ikke var medlem i Den norske kirke. I dag er situasjonen en annen. 15 prosent av befolkningen er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, og 15 prosent er ikke medlem i noe tros- eller livssynssamfunn.

Norge er et tros- og livssynsmangfoldig samfunn i en sekulær stat. Tros- og livssynssamfunnene er del av det sivile samfunn og de er positivt til stede for sine medlemmer og storsamfunnet. I Norge har vi avvist den sekularistiske modellen som blant annet finnes i Frankrike, til fordel for det livssynsåpne samfunn som ble introdusert ved NOU 2013:1 (Stålsettrapporten). Dette er et ideal vi må ville og jobbe for, og STL vil det. Da må vi motvirke motpolene, berøringsangsten og kontrollbehovet som finnes i samfunnet når vi snakker om religion. Berøringsangsten blir ikke bedre av at vi samtidig ser enkelte politikere som ivrer etter å regulere eller forby fremmedartede praksiser. Lovgivning er viktig, men er ikke svaret på alt. Vi kan ikke forby alt vi ikke liker i prosessen med å sikre et godt samfunn for borgere med ulik tro. Bare ved å gå inn i temaene, snakke presist om verdier, og finne prinsipielle og pragmatiske løsninger, sikrer vi et liberalt demokrati.

Gode fellesskapsløsninger. 

Diskusjonene på dette feltet trenger å bli mer inkluderende og avklart. Uavhengig av hvilken regjering som sitter med makt på nyåret, vil STL oppfordre til å finne gode fellesskapsløsninger. Det er ingen tros- eller livssynssamfunn som utfordrer Den norske kirkes særstilling. Det betyr likevel ikke at en særstilling gir frikort til særbehandling. Likebehandlingen er nedfelt i Grunnloven og i Menneskerettighetene. I tillegg er likebehandling garantisten for en bærekraftig finansiering og legger grunnlaget for tros- og livssynssamfunnenes delaktighet i samfunnet.

Uansett om KrF velger å bli på den ene siden, eller å gå til den andre, er vi opptatt av at den nye loven og stortingsmeldingen kommer på plass, og at den er tuftet nettopp på likebehandling for å sikre et livssynsåpent samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt