Erna Solberg mener at Hareide «truer tilliten til det politiske systemet» (Dagens Næringsliv 16. oktober). Du verden, må man nesten si. Det virker som om det holder på å bli litt panikk på høyresida og i det borgerlige, politiske kommentariatet.
Mitt tips er at Hareides snuoperasjon er veldig forståelig for folk som ikke befinner seg i symbiose med et av regjeringspartiene eller som oppholder seg utenfor det omtalte kommentariatet. Hvis noen skulle ha lyst til å trekke lærdom av det som skjer, vil jeg foreslå at de som er bestyrtet over Hareide nå, i neste omgang går hardt ut mot en statsminister og et regjeringsparti som finner det opportunt å la en regjeringspartner trakassere et samarbeidsparti. For så å si alle er det relativt innlysende at man ikke har lyst til å sitte i regjering sammen med noen som mener man er uten ryggrad og at man fra den myke posituren sleiker imamer oppetter ryggen. Man må nesten sitte i Erna Solbergs egen regjering for ikke å skjønne det.
Om statsministeren hadde reagert like forbilledlig på Sandbergs og Listhaugs utspill som hun gjorde på Hegnars Judas-karakteristikk, så skal man ikke se bort fra at utfallet kunne blitt et annet. Men å støtte et Høyre som lar Frp ture fram som de vil, er selvfølgelig ikke spesielt fristende. Det skjønner alle. Nesten.