Kommentar

Den store glemselen

Helsepolitikken i Norge lider av demens. Politikerne har langt på vei glemt hva som faktisk virker best mot de fleste sykdommer.

Aldri har det norske samfunnet brukt mer penger på sykehus, medisiner og avansert teknologisk utstyr. Samtidig lider stadig flere nordmenn av livsstilssykdommer. Årsaken er ingen hemmelighet: Vi beveger oss for lite.

Den 7. desember i fjor gjorde Stortinget et historisk vedtak: Alle barn i norsk grunnskole har nå krav på minst en time med fysisk aktivitet hver dag.

Spørsmålet er: Hvorfor vedtas ikke noe lignende for eldre på sykehjem?

Brannfakkel. Hvis fysisk aktivitet var en pille, ville alle tatt den, fastslår Ole Petter Hjelle i den nye boka Sterk hjerne med aktiv kropp. Hjelle er hjerneforsker og fastlege. Han undrer seg over at han selv gikk gjennom legestudiet uten å lære at det å bruke kroppen daglig faktisk er den beste medisin.

I sin brannfakkel av en bok byr han på forskning som viser at bevegelse ikke bare bedrer den fysiske formen. Det gjør også hjernen sterkere. Kjemiske signaler utløses og nye nerveforbindelser utvikles, slik at man lærer raskere, husker bedre, blir mindre stresset og er mindre utsatt for depresjon og demens.

Mye av dette er ny kunnskap. Så sent som for 30 år siden trodde verdens hjerneforskere at nerveceller ikke kunne nydannes. I dag vet vi at fysisk aktivitet på effektivt vis utvikler hjernen og skaper endringer i sinnet.

Neglisjeres. Demens er den sykdommen i verden som brer seg raskest. Nærmere 100.000 nordmenn er rammet. Gradvis mister de hukommelsen og identiteten sin.

Da Helsedirektoratet i 2007 ga ut rapporten «Glemsk, men ikke glemt», en forskningsbasert gjennomgang av demensomsorgen i Norge, var fysisk aktivitet fullstendig utelatt som behandlingsalternativ.

Det er nesten ikke til å tro at en så enkel og effektiv metode så til de grader neglisjeres, fastslår forfatteren Hjelle. I møte med pasienter har han veldig god erfaring med at fysisk aktivitet reverserer utviklingen av sykdommen – og det helt uten de bivirkningene som medikamenter gir.

Motvilje. Hjelle kaller fysisk aktivitet for «den glemte behandlingen» i norsk helsevesen.

Evolusjonen har ikke utrustet oss til å sitte i nitti prosent av den våkne tiden vi har. Miljøet rundt oss har forandret seg, men genene våre er stort sett de samme.

Dette vet vi selvfølgelig når vi tenker etter. Politikerne våre vet det også. Men likevel synes det å være en motvilje mot å gjøre dette helsespørsmålet til et politisk prosjekt.

Til syvende og sist er det selvsagt et individuelt ansvar å ta vare på egen helse. Men barn kan ikke bestemme selv hvor mye de får lov til å bevege seg når de er på skolen. Og eldre mennesker på sykehjem trenger ofte hjelp til å komme i gang. Tilrettelegging av denne typen handler om politisk vilje til å ta konsekvensene av den kunnskapen vi har om hva som gir god helse.

Fellesnevner. Få sykdommer er mer fryktet enn demens. Å miste seg selv mens man ennå er her er noe som rammer en prosent av den norske befolkningen ved 65 års alder, økende til femti prosent for de som er over 90.

Mange tror at utviklingen av demens utelukkende handler om uflaks i det genetiske lotteriet. Det er ikke riktig. Av de seks viktigste påvirkbare  risikofaktorene for demens finner vi røyking, diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, depresjon og lavt utdanningsnivå.

Hva er fellesnevneren for nesten alle disse risikofaktorene? Jo, det er fysisk inaktivitet.

Hjerneforsker Hjelle fastslår at selv om arv helt klart er viktig for utviklingen av demens, så er livsstilsvalgene vi tar like viktige.

Godt nytt. En av fem norske kvinner og en av ti norske menn vil i løpet av livet få en depresjon de trenger behandling for. Dette er en av de viktigste grunnene til sykefravær og uførhet i Norge. Få sykdommer skaper så mye lidelse for den enkelte og tapper samfunnet for like store ressurser.

På 80-tallet kom de såkalte lykkepillene på markedet. Medikamenter mot depresjon har siden blitt en storindustri. Bivirkningene ved de fleste midlene er betydelige.

Den «pillen» som heter fysisk aktivitet har ikke disse bivirkningene. Og den virker faktisk vel så bra. Dette viser Hjelle både ved å dra fram forskning på området og ved å fortelle forbløffende historier fra egen praksis.

Dette er godt nytt for alle som ser at helsevesenet slik det er i Norge i dag ikke kan takle bølgen av livsstilssykdommer som vi hittil bare har sett begynnelsen på.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar