Kommentar

Vaksineresistens

Ingen vil skade barna sine. Mange lar likevel være å vaksinere dem. Hvordan overbevise dem om at de tar feil?

Vil du vite hvor mange vi er? Bare se på antall uvaksinerte barn, så ser du hvor mange vi er.

Anna Pettinarolli er med i den største antivaksine-organisasjonen i Italia. Pettinarolli forklarer stolt til avisa The Independent hvor mye bevegelsen har vokst. Andre grøsser av samme statistikk.

Hva er det som skjer? I et  Europa hvor meslinger nærmest har vært utryddet, måtte Verdens helseorganisasjon tidligere i år advare, og innstendig oppfordre foreldre til å vaksinere barna sine.

Skremmende.

Dette er nemlig fakta i Europa i 2018: Fra å være en nær utryddet sykdom, ser vi nå en dramatisk økning i antall som er smittet av meslinger. Hele 41.000 tilfeller ble registrert fra januar til juni i år. Det er det høyeste tallet på årevis. I 2017 var antallet smittede for hele året 24.000. Dette igjen var en firedobling fra 2016. Sju land registrerte over 1.000 tilfeller i første halvår i år.

Verdens Helseorganisasjon anslår at vaksiner redder mellom to og tre millioner liv hvert år. Likevel velger foreldre å ikke gi barna denne beskyttelsen. Det kollektive ansvaret vi har for hverandre, ser også ut til å forvitre.

For noen mennesker kan av ulike grunner ikke bli vaksinert. Barn som går på cellegift, for
eksempel. De blir ekstra utsatt for smitte hvis stadig flere friske heller ikke gjør det. Befolkningen regnes som trygg når mer enn 90 prosent er immune. Flokkimmunitet kalles det. Hvis flere friske lar være å vaksinere seg, øker risikoen for spredning.

Les mer: Filosofisk førstehjelp mot kunnskapsmotstand 

Fakta-resistens. 

Det er ingen grunn til å tro at italienske Anna Pettinarolleri vil barna sine vondt. Heller ikke franske Elodie Maillard, som VG snakket med sist helg, selv om hun heller vil at sønnen får meslinger, enn å vaksinere ham. I Frankrike mener fire av ti at ikke er trygt å vaksinere barna sine, selv om alle vet hvor smittsom sykdommen er.

Hvordan få vaksinemotstandere til å snu?

Stolte på legen. 

Tidligere stolte 
folk på legen når hen sa vaksiner var det beste for deg. Nå finnes det så mange andre kilder å gå til, og på nett kan usannheter, misforståelser og myter ha evig liv.

Skepsis ser ut til å smitte like lett som meslinger.

Les mer: Hvorfor er skepsisen stor i Steiner-miljøet

Det hjelper heller ikke å hamre på med fakta, eller skremme­bilder. Det kan gjøre motstanden sterkere. En undersøkelse fra Universitetet i Edinburgh viste at fakta-informasjon rett og slett hadde motsatt effekt: Jo mer fakta, jo mer mistroisk, og jo sterkere ble troen på at vaksiner er farlige. Et av problemene, mener forskere, er at for å tilbakevise en myte, må man også gjenta myten. Da blir myten bare forsterket, i stedet for å bli tilbakevist.

Glemmer fort. 

En annen studie viste at folk rett og slett ikke husket hva som var falsk informasjon og hva som var fakta, bare tre dager etter at de fikk det servert. Vi glemmer fort, og vi husker like gjerne myten som fakta.

Enda verre: Jo mer de ble 
advart mot en påstand som falsk, jo mer trodde de på at den var rett.

Denne gåten gjør seg ikke gjeldende bare om vaksiner, men om hvordan vi mennesker behandler informasjonen vi får. Vi leter etter svar, men ofte leter vi der vi vet vi får bekreftet det vi allerede mener eller tror. Den kjente ekkokammer-effekten gjør seg i høyeste grad gjeldende også når det er snakk om å vaksinere 
barna.

På gjerdet. 

Noen undersøkelser viser imidlertid at kombinasjonen av følelser og fakta har effekt. Dette gjelder særlig blant de som sitter på gjerdet, altså de som er skeptiske, men ikke fanatiske motstandere. Her kan det ha en effekt å samtidig appellere til følelsene – ved for eksempel å vise bilder av smittede barn – og dokumentere med fakta. Denne gruppa kan bli overbevist hvis de får vite risikoen og kan endre mening, mener psykologen Cornelia Betsch, som forsker på hvorfor folk sier ja eller nei til vaksiner.

Polarisert. 

Debatten om vaksiner er full av følelser, faktafeil, konspirasjonsteorier og fake news. Midt i dette står foreldre med oppriktig bekymring for barna sine.

Vaksiner blir politikk, og i land som Italia, Frankrike og USA flørter populistene med vaksinemotstanderne, og «står sammen» med dem i skepsisen mot «eliten» og mistillit til vitenskap. Populistregjeringen i Italia skrotet en ny lov fra den forrige regjeringen om at barn måtte ha ti obligatoriske vaksiner for å begynne i barnehage og skole. Dette var en sak under valgkampen. Marine Le Pen i Frankrike har uttrykt skepsis mot tvungen vaksinering, og stilt spørsmål ved hvor sikre vaksinene er. Donald Trump har også tvitret historier om barn som blir pumpet fulle av vaksiner og får autisme.

Påstanden om autisme stammer fra Andrew Wakefield i 1998. Den er tilbakevist gang på gang, og Wakefields forskning har ingen kredibilitet. Likevel blir 20 år gamle usannheter gjentatt jevnlig. Det bare viser hvor viktig det er å fortsette å avlive mytene. Ikke for å påvirke vaksinemotstanderne, men de som sitter på gjerdet. For hvis vi ikke gjør det igjen og igjen, er det vaksinemotstanderne som vinner.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave, 5. oktober

Bilde: Demonstrasjon i Roma mot obligatorisk vaksine

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar