Jan Tore Sanner

Kunnskaps- og integreringsminister
3

Forandre for å bevare

Det er ti år siden Høyre sist skrev et prinsipprogram. Førsteutkastet til et nytt sendes nå på høring i partiet.

Publisert: 2. okt 2018

Er Høyres verdier foreldet? Jeg mener svaret på det er nei. Men det har nå gått ti år siden Høyre sist skrev et prinsipprogram. Den gang hadde akkurat den første iPhone blitt lansert, Facebook var knapt to år gammelt, og finanskrisen hadde så vidt blitt registrert på den amerikanske børsen. Den arabiske våren hadde ennå ikke startet, og Syria var på vei ut av internasjonal isolasjon – ikke inn i den grusomme borgerkrigen de nå befinner seg i.

Våre verdier skal være ledestjerner i utviklingen av politikk i en tid med store samfunnsendringer, men de må vurderes og diskuteres i møte med nye utfordringer. Dette har vært utgangspunktet for Høyres arbeid med nytt prinsipprogram som skal vedtas av vårt landsmøte til våren. Førsteutkastet sendes nå på høring i partiet.

Vår politikk skal være gjenkjennelig, der fremtiden er uviss. Høyres mål er at Norge skal være et bærekraftig velferdssamfunn med muligheter for alle. De som faller utenfor skal løftes opp igjen og få en ny sjanse. Velferdssamfunnet er mer enn staten, og de sterkeste fellesskapene er de nærmeste. Samfunnet bygges nedenfra, med utgangspunkt i familien og lokalsamfunnet.

Sosial bærekraft. 

Den politiske debatten om velferdssamfunnets bærekraft har så langt primært handlet om økonomi. Det er selvsagt et sentralt tema også i utkastet til nytt prinsipprogram for Høyre. Men i tillegg løfter vi frem noen andre dimensjoner, som vi mener er helt avgjørende for velferdssamfunnet vårt fremover, nemlig sosial-, kulturell- og økologisk bærekraft.

Den sosiale bærekraften starter i familiene. Familien er det første fellesskapet vi fødes inn i, og for de fleste av oss det viktigste fellesskapet vi er en del av. Familier kommer i stadig flere varianter, men familien som grunnstein i samfunnet vårt ligger fast. Høyre vil verne om familienes valgfrihet og retten til å velge de løsningene de mener er best for seg og sine barn. Der venstresiden vil styre ovenfra, legger vi vekt på at samfunnet skapes nedenfra basert på frihet, ansvar og muligheter for enkeltmennesket, bedrifter og lokalmiljøet.

Samtidig har vi alle et sosialt ansvar. Dette omfatter selvsagt familien vår, men også venner, kolleger, lokalsamfunnet og alle som trenger hjelp og støtte i hverdagen. Vi tror at mennesker som vises tillit og gis frihet, utvikler større evne til nettopp å ta dette ansvaret. Derfor er tillit og frihet en forutsetning for et varmt og inkluderende samfunn. I det norske samfunnet har vi høy grad av tillit til hverandre. Å ta vare på denne grunnleggende tilliten er avgjørende for å bevare et samfunn med god velferd og små forskjeller.

Frivilligheten. 

Frivillig innsats er et annet viktig kjennetegn ved det norske samfunnet. Frivilligheten er en viktig arena for bygging av sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Derfor er det viktig at menneskers økonomiske situasjon og sosiale bakgrunn ikke skal være til hinder for deltagelse og frivillig innsats. En sterk frivillig sektor er avgjørende for samfunnets sosiale bærekraft.

Kulturell bærekraft handler om hvordan vi forvalter og tar vare på kulturarven vår. Kunnskap om vår egen kultur gir oss trygghet og gode forutsetninger for å møte dagens mangfold av impulser utenfra på en tolerant og konstruktiv måte. Derfor må vi bevare den, og holde kunnskapen i hevd, ikke minst i skolen som en av våre få virkelige fellesarenaer.

Teknologien påvirker kulturen vår, spesielt ved å utfordre måten vi snakker sammen på. Internett og sosiale medier har endret måten vi kommuniserer med hverandre på. Dette har ført til at flere har mulighet til å ytre seg, og ved hjelp av få tastetrykk kan ytringene deles med svært mange. Baksiden er at også hatefulle ytringer er enklere å spre og at stadig flere utsettes for netthets. Vi må evne å stå fast ved ytringsfriheten som et grunnleggende prinsipp, samtidig som vi bekjemper og fordømmer hatytringer og hets.

Økologisk bærekraft. 

Vi gir også en sentral plass til betydningen av økologisk bærekraft. Slik vi ser det, handler dette om forvalteransvar. Klimautfordringene kjenner ikke landegrenser, og vi er nødt til å anerkjenne et globalt skjebnefelleskap og ansvar for kloden. Vi skiller oss fra andre partier ved å være teknologioptimister og ved å ha tro på at det er nødvendig å ta i bruk markedet for å nå klimamålene og bevare miljøet.

Høyre bygger sin politikk på verdier og prinsipper som er bestandige i møte med endringer i samfunnet. Derfor er utkastet til nytt prinsipprogram gjenkjennelig. Men vi må tenke nytt, og utvide de etablerte prinsippene med nye.

Vi har arvet et samfunn preget av tillit, åpenhet og små forskjeller, med høy verdiskaping og velutbygde velferdsordninger. Dette samfunnet er det vår plikt å ivareta og videreutvikle for fremtidige generasjoner. Det vil alltid være grunnlaget for Høyres politikk.

Trykket i Vårt Land 2. oktober 2018.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Raymond Wedø

1 innlegg  13 kommentarer

Utfordringer

Publisert over 2 år siden

Her finnes mange håp og løfter for å løfte Norge og utvikle velferdssamfunnets bærekraft.  I første omgang må jeg tillate meg å kalle dette for høytflyvende valgflesk.   Mål, meninger og ikke minst handlingsplanene for å komme dit, framstår som vage, og få løfter blir gitt. 

Jeg skal ikke begi meg inn på en politisk debatt, men det er noen ting her som jeg gjerne skulle sagt noen ord om.  

Det snakkes om kulturell bærekraft, verdier og hvordan vi skal forbedre og beholde disse. 

Hvilke verdier og kultur snakker vi om?  Dette er ord jeg hører politikere bruke når de vil forsøke å komme folkesjelen nære,  men hvilke verdier og hvilken del av vår kultur snakkes det om? 


Velferdssamfunnet må styrkes, og alle skal føle seg trygge.   Hva med disse som kveld etter kveld gir sine ervervede trygdekroner til tiggere på Visjon Norge’s tv programmer?  De satser gods og gull på siste mulige kort, mirakler.  Hvor i velferdsstaten Norge har det gått galt, når syke og svake må henvende seg til helbredere som  med vaklende teologisk lære og økonomisk teft, gjerne tar imot pengene, og har frekkheten til å be om mer, neste dag.    Når skal vi kunne kreve at politikerne tar en gjennomgang av svindlere som kamuflerer seg bak fine titler som «apostler» og «profeter» og strør om seg med vaklende teologi, skreddersydd for å tiltrekke seg svake med fysiske og psykiske utfordringer og ikke annet å bruke tiden på enn å la seg rive med, og gi penger i 10 og 100-tusen klassen. 


Er det her vi må kreve kunnskap?  Hvem skal vi i såfall kreve det av?  Er det den syke, som er villig til å prøve tro og mirakler?  Eller bør vi kreve at enhver Pastor må ha et minimum av teologisk utdannelse for å kunne lede andre mennesker? 

Hvor går grensen mellom religiøs frihet, og svindel? 


Hvis det er i den Kristne lære at ministeren føler at vi må finne våre verdier og kultur?  ja da må vi i første omgang  ta en titt i egne kammere og kvitte oss med det som ikke er egnet eller svarer til de verdier som er lagt til grunn.  Når det er åpenbart, selv for en menig mann, at teologien er skreddersydd for et formål, og at den åpenbart er tatt ut av kontekst, av noen som ikke evner å tolke den sanne meningen med den annet enn å underbygge egne økonomiske mål, da bør varselbjellene ringe. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere