Kommentar

Løgn på løgn

President Trump har rundet 5.000 løgner og villedende påstander i sitt presidentskap. Men det blåser bare presidenten større – i egne øyne.

New York Times referer til The Fact Checkers Database, som offentliggjorde sine tall for et par uker siden. Flere har telt, blant andre Toronto Star, hvor tallene bekreftes – 2029 rene løgner, resten er villedende opplysninger. Flest under rubrikken økonomi, blant annet påstandene om handel og jobber («an incredible suksess» som han stadig viser til). 40 ganger har han uttalt at det er det beste tallet i hele USAs historie. Hver gang er han blitt korrigert, det hjelper ikke.

Patologisk

Trump er en patologisk løgner, han svarer med løgn, han reagerer impulsivt med løgn. Han lyver så ofte at han må mene det han sier er riktig. Politikere prøver normalt å unngå å lyve for enhver pris – og har et mer diskret språk for å snakke utenom og tåkelegge sannheten. Det er alvorlig nok. Men Trump lyver så åpenlyst, så uhemmet, at det virker aldeles naturlig å konstatere at han har psykopatiske trekk og lever i et parallelt univers – ved siden av virkeligheten.

LES OGSÅ: Derfor trumfer følelser fakta

Flere kilometer 

Fra Det Hvite Hus vet man at Trump i en periode daglig mottok en liten mappe med utelukkende rosende bemerkninger om hans fortreffelighet. Og legger man da til Orwells klassiske «med løgnen har man jo makt over virkeligheten», så er vi vel på plass. Det ufattelige er at så mange ser forbi løgnene og svelger dem uten søvnløshet. Kanskje er parolen: Trump skaper et etterlengtet kaos der andre har skapt altfor mye orden. Spørsmålet er: Hvorfor vender ikke ordentlige mennesker, som normalt setter sannhet og oppriktighet høyt, seg bort fra denne storskrytende lystløgneren?

Ukuelig vane

I en tid da den ene kongressen etter den andre trommes sammen for å redde verden, virker det kanskje underlig at jeg sitter her og håper på noen få, ukuelige mennesker som lever spredt utover hele verden. Et kompani av skamslåtte landeveisriddere, som står i verdenssjelens tjeneste. For det er det det handler om, løgn følger løgn og til slutt sitter vi på svidd bakke – en verden uten sjel. For hvem kan bevege seg fritt i et samfunn av løgner?

LES OGSÅ: Roser «sympatisk og kristen» Trump

Nedbrytningen

Jeg er ikke naiv, jeg ber ikke om total rettferdighet. Men om at uretten må skje i menneskelige former. Der er vi ikke nå. Det skjer noe når statsledere – som Trump – opphever seg til å være Gud. Det har skjedd – de gamle, klassiske kulturene som falt, en etter en. Det edle og mennesketilpassete ble skiftet ut med et vellystig «hedenskap», som gikk amok i en primitivitet hinsides Borneo og New-Guinea. Sivilisasjoner dør, dette har de til felles med menneskene. Men de dør ikke på samme måte som menneskene. Mennesket må først dø, så kommer nedbrytingen. Sivilisasjonenes fall kjennetegnes av at de smuldrer hen mens de lever, de krakelerer. Det sniker seg på mens vi ser en annen veg. Det er det skumle.

LES OGSÅ: Hvorfor le? Trump har jo helt rett

Sannhetens død

Den markante, amerikanske litteratur- og samfunnskritikeren Michiko Kakutani stiller nettopp spørsmålet i sin nye bok – The Death of Truth (Sannhetens død): Hvor kjøper Trumps velgere alle løgnene? Nærmest i en parentes snakker hun om grunnene: En stigende kynisme gjennom mange år på grunn av manglende tro på et dysfunksjonelt politisk system, en fornemmelse av å stå utenfor verden, som drives frem av teknologiske forandringer, globalisering og forvirring. Altså en refleksjon av middelklassens svinnende håp om hvorvidt den amerikanske drøm – et hus, utdannelse, en bedre fremtid for barna – overhodet er oppnåelig.

Trollkvinnens kule

Jeg ser ikke inn i trollkvinnens kule, det er det få som gjør. Men løgner har i «tidens fylde» en massiv evne til å slå tilbake. Det kunne vært godt å slippe. Men slipper vi unna?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar