Verdidebatt

Svenske tilstander

Islam er ikke et nytt innslag i folkhemmet. Faktisk er det 1.300 år gammelt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Her om dagen dumpet en bok ned i postkassen min. Islam i Sverige – de førsta 1.300 åren er på nesten 350 sider, rikt illustrert, og med et lekkert omslag. Og – klyp meg i armen – boken er gratis. Den kan bestilles gratis fra nettsiden til Myndigheten för stöd till trossamfund, som har betalt for kalaset.

Formidlingsevne og fortellerglede.

Forfatter er Simon Sorgenfrei, religionsviter og en av drivkreftene bak forlaget Molin & Sorgenfrei (som anbefales for enhver med et minimum av livssyns­interesse). Sorgenfrei har formidlingsevne, fortellerglede og legger det språklige og faglige på et nivå som gjør teksten lett tilgjengelig også for norrbagger.

Undertittelen – de førsta 1.300 åren – er provokativ. Vi vet lite om islam i Norden på 700-tallet – utover funn av arabiske dirham-mynter i vikingbosetninger. Men tittelen rettferdiggjøres ved at boken også er en kulturhistorie om Sveriges forhold til den muslimske verden.

LES OGSÅ: Svensk håp

Heller gå på «krogen». 

Så her blir det litt koloni- og handelshistorie. En morsom detalj og motsats til dagens situasjon der særlig saudiske myndigheter gjerne vil støtte moskeer i Vesten, var at muslimske lands ambassader var lite interesserte i å bidra til religiøst liv i Sverige. De som jobbet ved ambassadene ville heller ha friheten til å gå på «krogen».

Det er med det 20. århundres innvandring at det muslimske livet i Sverige vokser frem, samtidig som vi har kilder. Og hvilke kilder! Noe av det morsomste med Islam i Sverige er avisutklippene Simon Sorgenfrei har gravd frem. Som når Söderhamns tidning i 1956 melder om «Muselmansk gudstjänst på café i Stockholm».

Mer kosmopolitisk og moderne. 

Det blir mye gruppebilder av myndige muslimske menn i femtitallets sobre herregarderobe. Men også 27 år gamle Didar Samaletdin i miniskjørt, da hun i 1970 ble «chef för Sveriges 10.000 muhammedaner». Og den unge konvertitten Björn Ericsson smiler over sin teleprintermaskin i 1962.

Dette var en tid da muslimske innvandrere var et velkomment innslag, som gjorde at gamle Svea føltes mer kosmopolitisk og moderne. At islam var noe eksotisk og spennende ga seg utslag i at Sverige har hatt et knippe kulturpersonligheter som ble muslimer. Som maleren Ivan Aguéli (1869–1917), som i tillegg til å være Swedenborg-tilhenger, anarkist og dyrevernsaktivist ble muslim.

Sorgenfrei skriver om sufier og shiaer, ahmadiyyaer og elektronika-artister.

LES OGSÅ: Jeg vil forstå dere

Hver sjette stemme. 

Men hva med «de svenske tilstandene», da? I Sverige er frontene virkelig steile i islamdebatten. På den ene ytterpunktet har man SD, et parti med røtter i nazismen som fikk hver sjette stemme ved siste valg. Partiets kommunepolitiker Martin Strid siteres i Islam i Sverige på at man nærmest må velge mellom å være menneske og muslim.

På den annen side har man folk som på ramme alvor stempler som rasehatere de som vil diskutere hvor mange innvandrere Sverige kan ta inn, eller om islam kan ha problematiske sider.

En grunn til polariseringen er kanskje det Sorgenfrei oppgir som andel muslimer i Sverige: 8-10 prosent. Dette er over dobbelt så mye som prosentene her i Norge. Da kan integrasjonen fort bli krevende. Islamister dukker opp i partipolitikken eller setter seg på fly i retning Syria.

Noe uforløst. 

En bok som kunne hjelpe til å roe gemyttene hadde derfor vært sårt tiltrengt, men når Sorgenfrei skriver om de mest problematiske formene for islam (som salafi-jihadismen) føles det litt som om han stopper før han helt når beinet. Så er da Sorgenfrei en forsker, og ikke revolverjournalist.

Alt i alt er likevel Islam i Sverige en skatte­kiste om svensk islam og en glede å ha i hylla. Ideen til noe lignende i Norge er herved lansert.

Men for Allahs skyld: få med et stikkordsregister.

LES OGSÅ: Ser mørkt på Europas demokratiske utvikling

Trykket i Vårt Land 21. september 2018 i spalten Livssyn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt