Kommentar

Påvirkningspolitiet

Regjeringen vil hindre negativ påvirkning av unge ved å styrke bloggpolitiet. Men er det nok?

Da blogginga fikk sin spede begynnelse rundt årtusenskiftet, var det nok ingen som så for seg at det i løpet av det neste tiåret kom til å bli millionindustri. Opprinnelig var bloggene dagbokinnlegg med en begrensa leserskare, gjemt bort i en avkrok på internett.

Men da bloggplattformene ble lansert, og du ikke lenger måtte kunne kode for å fortelle om deg selv til hele verden, tok fenomenet av. Blogging ble spesielt populært blant unge jenter, som brukte nettet til å fortelle om hverdagslivet sitt og vise fram bilder av hva de hadde på seg.

Jenterommet

Siden da har blogging blitt «big business». Sophie Elise Isachsen startet å blogge fra jenterommet som 16-åring. I fjor omsatte 23-åringen for 4,8 millioner kroner.

I dag foregår påvirkninga like ofte på andre sosiale medium som Instagram og Snapchat, som på en tradisjonell blogg, og vi snakker ikke lenger bare om bloggere, men om influensere.

Influenser har faktisk blitt en yrkestittel, ofte for unge kvinner som driver bedrifter med millionomsetning og seg selv som merkevare. De selger sin egen troverdighet, som forbilder for ungdom. Influenserne er unge som ligner dem selv, men som samtidig har kjendisenes uoppnåelige opphøydhet.

Veien fra jenterommet til å drive sitt eget firma har for mange vært kort. Mange av dem har ikke erfaring med å drive butikk, og enda mindre med å tolke grensene i markedsføringsloven. Konsekvensen er at influensernes påvirkningskraft smøres med penger fra kommersielle aktører som lengter etter å nå nettopp denne målgruppa.

LES OGSÅ: Moddi: – Influencing tapper musikken for mening

Kontroll

Denne uka kunne VG fortelle at regjeringen vil styrke bloggpolitiet. I det kommende statsbudsjettet foreslår barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland at Forbrukertilsynet får en økning på seks millioner kroner, slik at de kan gå bloggere nøyere i sømmene når det kommer til merking av reklame.

Hensikten er å begrense negativ påvirkning. Helleland sier til VG at når bloggere bruker seg selv som reklameplakater, kan det være vanskelig for unge å forstå forskjellen på hva som er reklame og ikke.

Anna Rasmussen, bedre kjent som bloggeren Mamma til Michelle, var den første bloggeren i Norge som fikk bot for brudd på markedsføringsloven. Hun må betale 100.000 kroner etter å ha arrangert konkurranser på Facebook der det aldri har blitt trukket noen vinnere.

LES OGSÅ: Når barn ser heltene sine på Youtube, ser de også skjult reklame. 

Riktig merking

Regjeringen kan ikke hindre at unge mennesker blir påvirka. Men det kan sørge for at det blir tydeligere hvem som prøver å påvirke deg.

Bloggere som VG har snakka med, syns det er urettferdig at regjeringen vil bruke mer penger på et bloggpoliti. De syns reglene er vanskelige å forholde seg til, og at de forandrer seg hele tida.

I fjor lanserte Forbrukertilsynet klarere regler for å hjelpe influenserne med å merke innlegg riktig, og egentlig er det ganske enkelt: Alt du får betaling for, skal merkes som reklame. Hvis du får ting gratis, får delta på noe eller låne noe med forventing om at det skal eksponeres i sosiale medier, så skal det også merkes.

Vet ikke

Da Forbrukerombudet i fjor sjekka hvordan landets tjue største bloggere merka innleggene sine, fikk 18 av de 20 influenserne beskjed om å endre eller fjerne innlegg som har vært ulovlig, eller på grensen til ulovlig markedsføring. Hvis det blir lettere å få bot, vil nok mange av dem skjerpe seg.

Problemet er at barn og unge ikke nødvendigvis vet at de blir utsatt for reklame. En rapport som Forbrukertilsynet lanserte i fjor, viste at reklame mot barn blir gjerne forkledd som underholdning, uten at barna skjønner at innlegget er sponsa av en kommersiell aktør.

LES OGSÅ: At vi trenger en plakat for å lære unge bloggere sunn fornuft, er et tegn på en kultur som er ute av kontroll.

Synlig

Spørsmålet er om merking er nok. Det blir ikke mer akseptabelt å reklamere for plastisk kirurgi bare innlegget merkes som annonse.
Samtidig er det ikke bare produsenter av tannbleking og tilskudd av betakaroten som bruker influensere som markedsføringskanal. Det er også matvareprodusenter, forlag og ideelle organisasjoner. Med synlig merking er det i det minste lettere å ta blogginnleggene for det de faktisk er: Reklame.

De fleste influensere vil hevde at de aldri promoterer noe de ikke kan stå inne for selv. I deres verden går personlighet og produkt hånd i hånd. Det gir dem en sterk påvirkningskraft det ikke er mulig å merke bort.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar