I går ble det nesten streik i Den norske kirke: Arbeidsgiversiden (KA) ville innføre resultatlønn for ledere, mot fagforeningenes vilje.
Resultatlønn betyr at arbeidstakernes innsats blir målt, og at de får mer lønn ved høy grad av måloppnåelse. Partene ble til slutt enige om at dette skal behandles videre i en partssammensatt nemnd. Det er med andre ord fortsatt fullt mulig at resultatlønn blir innført i Den norske kirke.
Direktør i KA, Ingrid B. Tenfjord sier i Vårt Land i dag at det er naturlig at en leder blir målt (og underforstått belønnet) etter kvalitet, kvantitet og medlemmenes fornøydhet. Men er det nødvendigvis sant, også i en kirke?
LES OGSÅ: Presteforeningen var klare til å streike for å unngå prestasjonslønn for ledere i Den norske kirke.
Kirka har i årevis ført statistikk over antallet frivillige, barn i trosopplæring og nattverdsgjester. Det vil ikke uten videre være positivt hvis slike tall blir brukt til mer enn å ta temperaturen på kirkelivet i by og bygd. Vi må unngå en situasjon der antallet konfirmanter, og om presten klarer å fylle kirka si, kan bestemme hva hun får i lønn.
Det er i første omgang lederne som er tenkt omfattet av ordningen. Men siden proster og kirkeverger ikke har konfirmanter og babysang, kan det fort bli førstelinja i menighetene som skal oppnå målene.
Der kirkeansatte var drevet av ønsket om å forkynne det gode budskap, er de nå engstelige for at antall fornøyde medlemmer skal være motivasjonsfaktoren. For at tilliten fra lederne skal erstattes av tall som i beste fall kamuflerer viktige sider av virkeligheten.
LES OGSÅ: Tør prestene egentlig å streike?
Hvordan KA har tenkt å velge ut riktige ting å telle, og hvordan de skal måle kvalitet og fornøydhet, er foreløpig usikkert. En annen ting er hvordan de har tenkt å justere for variabler som ligger langt utenfor den kirkeansattes makt – som befolkningstall, sekularisering og om kirka er en pen bryllupskirke.
Vi må unngå en situasjon der målstyring og økonomiske insentiver skal styre kirkelig arbeid. Vi tror ikke sekulariseringa best kan snus ved å gi de ansatte en økonomisk motivasjon.
Hva slags kirke og hva slags prester vil en slik praksis skape? Her er det så mange skjær i sjøen at selv ikke Jesus bør sove i båten.
Lokal lønnsdannelse for ledere i Den norske kirke er ikke noe nytt. Hvis Presteforeningen er bekymret for at ledere skal bli målt på «oppnådde resultater», er de minst 14 år for sent ute.
Med Presteforeningen som kilde melder Vårt Land at det «nesten (ble) prestestreik» natt til onsdag fordi KA ønsker å innføre «Prestasjonslønn for kirkens ledere». På forsiden står det også: «Nå skal partene sammen bestemme hvilke yrkesgrupper i kirken som skal omfattes av den nye lederlønnsordningen.»
Vinklingen er svært misvisende, og den er basert på to faktafeil.
Har vært enige siden 2004
For det første: Ordet «prestasjonslønn» er det lederen i Presteforeningen, Martin Enstad, som finner på. Vi ble aldri gjort kjent med det før artikkelen var publisert og kunne derfor ikke korrigere.
I utgående hovedtariffavtale står det ingenting om «prestasjon» som vurderingskriterium for ledere i kirken, og det står heller ingenting om dette i den nye avtalen. Ledere i kirken som har lokal lønnsdannelse allerede i dag, vurderes blant annet etter «Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens målrettede aktiviteter» og «Utøvelse av lederskap i forhold til virksomhetens mål».
Formuleringen for de som eventuelt vil omfattes av utvidelsen er blant annet «oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål» (punktet som er omtalt i Vårt Lands artikkel) og «utøvelse av lederskap». De tilsvarende kriteriene har altså stått i den tariffavtalen som Presteforeningen og KA har vært enige om siden 2004 og burde ikke sjokkere en fagforeningsleder i Den norske kirke i 2018. I tillegg er det verdt å nevne at disse kriteriene overhodet ikke var et tema i forhandling eller mekling – spørsmålet mellom partene var kun om det skulle åpnes for flere ledere på lokal lønnsdannelse eller ikke.
Flere ansvarsfulle lederjobber
For det andre: Det er ikke innført noen ny lederlønnsordning i Den norske kirke, slik Vårt Land hevder på forsiden. Det som ble diskutert i årets tarifforhandlinger og i meklingen, var muligheten for å utvide den for lengst etablerte ordningen til å omfatte noen flere ledere enn i dag. Som det står i pressemeldingen som ble sendt Vårt Land natt til onsdag: «Den nye hovedtariffavtalen åpner for større lokal fleksibilitet i lederlønnsdannelsen, noe som igjen legger til rette for en mer aktiv lederutviklingspolitikk i den enkelte virksomhet.»
Bakgrunnen er at det blir flere større enheter og dermed flere ansvarsfulle lederjobber i Den norske kirke, for eksempel når fellesråd slås sammen. Det er uansett snakk om ledere personal-, økonomi- eller budsjettansvar, og det har aldri vært aktuelt for KA å innføre denne ordningen for prester eller andre kirkelig tilsatte.
KA er en arbeidsgiverorganisasjon. Å eksemplifisere hvilke mål en leder kan bli vurdert etter, slik jeg forsøkte å gjøre i samtalen med Vårt Lands journalist, var lite gjennomtenkt og egnet til å spore av hva dette handler om. Det er opp til hver enkelt medlemsvirksomhet å sette sine mål. KAs oppgave er å legge til rette for best mulig utøvelse av arbeidsgiveransvar i den enkelte virksomhet.
Ingrid B. Tenfjord
direktør, arbeidsgiveravdelingen
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
For egen del har jeg aldri brukt ordet «prestasjonslønn», men resultatlønn.
For det andre bør kanskje KAs direktør tenke litt grundigere gjennom hvilke formuleringer som brukes i møte med media (det forventer jeg faktisk at en leder gjør).
Og til sist: direktørens uttalelser understreker en tenkning om kirka som «bedrift» som jeg synes å ha møtt i flere andre saker KA har vært inne i.
Så uttalelsen som nå KA har lagt ut rydder først og fremst opp i begrepsbruken i VLs heading, men lite mer enn det.
Å hevde, slik Tenfjord gjør her, at en slik lederlønnsordning ikke vil kunne brukes på prester, er direkte villedende. Sokneprester har lederansvar som kan oppfylle flere av kriteriene i systemet det snakkes om. Det samme gjelder for øvrig også ledere i fellesrådslinjen, helt ned på menighetsnivå. Dersom lederlønnsordningen overhodet ikke er tenkt brukt på slike stillinger, burde det være en enkel sak å spisse definisjonen før man trekker opprettelsen inn som krav i tarifforhandlingene. Kirken vår er sterkt desentralisert, og med mye makt på menighetsnivå får også en stor andel av de tilsatte lederansvar.
For øvrig er det alminnelige lønnssystemet i KA-sektoren allerede et minstelønnssystem. Det betyr at det er godt mulig å sikre en konkurransedyktig lønn innenfor det systemet ved bruk av personlige tillegg. Når dette ikke vurderes som tilstrekkelig, er det lett å få inntrykk av at det nye utvidede lederlønnssystemet søkes opprettet for å ha anledning til å tilby lønn under det minstelønnssystemet vi har i tariffavtalen. Dette i kombinasjon med den svært åpne lederdefinisjonen i KAs opprinnelige krav er egnet til å skape bekymring blant arbeidstakerne. Dersom hensikten aldri var å gjøre det denne bekymringen til en realitet, burde kravet vært utformet annerledes.
Presteforeningen står for gjeldende avtaler. Vi er enige i at det ikke er urimelig at øverste leder(e) i en virksomhet får sin lønn gjennom individuelle forhandlinger, blant annet ut fra en evaluering av hvordan de utfører sitt arbeid. Vi er godt kjent med at dette er en del av tariffavtalen og har i en årrekke gjennomført forhandlinger på vegne av våre medlemmer i slike stillinger. Tilsvarende bestemmelser hadde biskopene, stiftsdirektører og direktør i Kirkerådet også den gangen de var omfattet av statens tariffavtale.
Det vi reagerte på i forhandlingene var at KA ønsket at denne måten å tenke lønn på skulle gjelde for en langt større gruppe av kirkens ansatte, uten at de kunne gi oss tydelige svar på hvem eller hvor mange dette på sikt kunne omfatte. Vi ba også om en forklaring på hvorfor KA syntes dette var viktig og hvilke problemer det skulle løse, som ikke allerede lot seg løse gjennom gjeldende tariffavtale. Heller ikke dette fikk vi svar på. Da arbeidstakerorganisasjonene valgte å bryte forhandlingene før sommeren hadde KA fått flere invitasjoner til å gå i dialog med oss om dette. I stedet valgte de å forsøke å presse det igjennom, og vi kunne derfor ikke si et uforbeholdent ja til avtalen som lå på bordet.
Ingrid B. Tenfjord, direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA, skriver i sitt svar til VLs artikkel (20.9.18) at «det er uansett snakk om ledere med personal-, økonomi- eller budsjettansvar, og det har aldri har vært aktuelt for KA å innføre denne ordningen for prester eller andre kirkelige tilsatte». Dette stiller vi oss undrende til, all den tid KA hadde lagt inn både proster og daglige leder i menighet i denne ordningen i sitt første tilbud (s. 18, lenke nederst). Dessuten foreslo de en stillingskode «leder» hvor det ikke var nærmere definert hva slags stillinger som kunne havne denne koden.
Det tilbudet som lå på bordet fra KA da det ble brudd i forhandlingene, ga i realiteten lokal arbeidsgiver mulighet til ensidig å bestemme hvilke ansatte som skulle omfattes av denne lønnsordningen. Vi står foran potensielt store endringer i kirkeordningen. Det er helt uklart hvilke yrkesgrupper og hvor mange ansatte som vil ha budsjett-, økonomi- eller personalansvar om noen år. Allerede i dag er det svært mange ansatte i kirken som har en form for lederstilling med slikt ansvar. Vi fryktet at man her åpnet en bakdør i tariffavtalen, vekk fra felles forhandlinger til et system der resultater skulle være avgjørende for hva du får i lønn.
Vi anerkjenner samtidig at arbeidsgiver kan ha behov for å vurdere alternativ lederavlønning, men vi har hele tiden ment at utviklingen av en slik ordning må skje gjennom dialog mellom avtalepartene (KA og arbeidstakerorganisasjonene). Derfor foreslo vi et partssammensatt arbeid før man eventuelt skulle innføre dette i tariffavtalen. Det ville ikke KA. Den løsningen vi nå har fått gjennom meklingen, har likevel gitt arbeidstakerorganisasjonene den nødvendige innflytelsen på hvordan den nye bestemmelsen skal brukes. Vi ser fram til god dialog om dette viktige temaet framover. Å være leder i kirken er ikke uten videre sammenlignbart med å være leder i en hvilken som helst annen virksomhet. Vi registrerer derfor med glede at Ingrid B. Tenfjord, ser at eksemplene hun løfter fram i VLs artikkel (20.9.18) var dårlig egnet. Samtidig er det slik at det Tenfjord er sitert på nettopp bekrefter vår frykt om en målstyring som ikke passer i kirken.
Tenfjord mener jeg har funnet på ordet «prestasjonslønn» i denne sammenhengen. Det jeg er direkte sitert på i artikkelen er ordet «resultatlønn». Jeg har ikke behov for å distansere meg verken fra det ene eller andre uttrykket. En lokalt forhandlet lønn, der forhandlingene blant annet kan ta utgangspunkt i «oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål» og «utøvelse av lederskap», kan vel beskrives med begge uttrykk. Utfordringen er og forblir den samme: kriteriene er uklare i en kirkelig sammenheng. Vi er satt til å møte mennesker med evangeliet, uavhengig av hvor mange som møter opp.
https://www.ka.no/_service/300851/download/id/392364/name/Tilbud+1+Dnk+110618.pdf