Evangeliet som streikevåpen

Paulus skriver følgende om sin tjeneste for evangeliet: Men det at jeg forkynner evangeliet, er ikke noe jeg skryter av. Det ligger på meg som en tvang. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! (1.Kor 9,16) Det spørs om dagens kirkelige ansatte kan si det samme. Tenker vi for smått om evangeliet? Er evangeliets forkynnelse noe vi kan bruke som brekkstang for å kreve bedre lønn eller arbeidsvilkår? Det finnes ikke noe viktigere i livet enn å høre og ta imot evangeliet. Skal vi nekte mennesker evig liv og frelse for å skaffe oss selv noen få kroner mer i lønn? Evangeliet er viktigere enn velferd, rikdom og eiendom, ja det er viktigere enn livet selv, for det handler om evig liv og frelse eller evig fortapelse.

Har evangeliet mistet sin betydning for dagens prester og biskopper? Er det ikke viktig nok? Har det blitt en selvfølge? Jeg tror den varslede kirkestreiken egentlig er et symptom på noe som er alvorlig galt i kirken. Kirken har mistet evighetsperspektivet. Hvor ofte hører man en preken idag der presten taler om synd, fortapelse og evig liv? Derimot hører man ofte prester og biskopper komme med politiske utspill eller politiske løsninger på store samfunnsproblemer. Prester og biskopper ynder å tale om miljøvern og klimautfordringer - noe som selvsagt er viktig nok, men vi har politiske partier og miljøvernorganisasjoner som tar seg av den saken. Kirken skal holde seg til sitt anliggende som er å forkynne evangeliet til frelse for mennesker som i utgangspunktet er fortapt i sine synder, for uten evangeliet går mennesker evig fortapt. Dagens prester og biskopper minner ikke rent lite om 1700-tallets potetprester som holdt lange prekener om poteter og potetdyrking. I dag handler det ikke om poteter, men klima og miljøvern.

Vi trenger en ny kirkevekkelse i Norge, en vekkelse som gjør at biskopper og prester får øynene opp for det som det norske folk trenger mer enn noe annet, det er verken poteter eller miljøvern, men evangeliet.