Høyredreining for framtida

Kvinner kledd i drakter fra TV-serien Handmaids Tale demonstrerte stille utenfor lokalene der høringen om USAs neste høyesterettsdommer startet på tirsdag. Serien er basert på boka til Margret Atwood om et fremtidig USA der kristne fundamentalister har overtatt etter en borgerkrig.

Inne i salen var det høylydte protester og avbrytelser, men det vil ikke hindre at Brett ­Kavanaugh (53) blir ny dommer etter Anthony Kennedy, som ble pensjonist i juli. Med Kavanaugh trygt plassert i USAs høyeste domstol, er målet om konservativ dominans nådd. Da ser vi en høyredreining som er historisk.

Splittende.

Abortsak og høyesterettsdommere. For Donald Trumps kjernevelgere var dette de viktigste grunnene til å velge ham som president. For dem – som for motstanderne – er det to sider av samme sak. Under valgkampen i 2016 var det abortloven som gikk igjen da tilhengere skulle forklare sin støtte til Trump. Dårlig oppførsel kunne de fint leve med, bare han tok de rette valgene på de aller viktigste spørsmålene. «Han burde vaske­ munnen sin med såpe, oppførselen hans er motbydelig. Men abort er det siste menneske­rettighetsspørsmålet. Trump har kommet med en liste over hvilke høyesterettsdommere han vil utnevne. Han kommer til å utnevne ja-til-livet-dommere. Det er viktig for meg», sa presten Mike Pearson til Vårt Land før valget.

Kavanaugh blir trolig godkjent av Sentatet, og med det har Trump levert velgerne to konservative høyesterettsdommere. For i fjor vår tok den konservative juristen Neil Gorsuch sete i høyesterett.

Etter utnevnelsen av Gorsuch hadde domstolen fire liberale og fire konservative. Den ­niende, Anthony Kennedy, ble utnevnt av Ronald Reagan i 1980. Han var regnet som en moderat konservativ, ofte på vippen, og har stemt med de liberale i flere­ prinsipielle saker. Trump vil erstatte ham med konservative 
Kavanaugh.

Roe vs Wade.

Det var i 1973 at høyesteretts flertall slo fast at det er grunnlovsstridig å nekte kvinner abort, fordi de vurderte at retten til abort er en følge av retten til privatliv («right of privacy», 14. grunnlovstillegg). Dette er kjent som Roe versus Wade. Saken har vært debattert i alle år etter, og er den viktigste saken for USAs kristne høyreside. Jerry Falwell Junior satte ord på det de hvite, evangelikale velgerne mente – over 80 prosent av dem stemte på Trump: «Som kristne kan vi ikke tillate at høyesterett skal fylles med liberale dommere som vil forandre Amerika og true vår frihet».

Donald Trump har holdt det han lovet. Han har hele tida visst at høyesterettsdommere er et nøkkelspørsmål for konservative velgere.

Begge sider. 

Det er like viktig for demokratene som for republikanerne hvem som sitter i USAs høyeste domstol, som siden 1803 har hatt som oppgave å vurdere om føderale og delstatlige lover er i tråd med landets grunnlov. Lovteksten er ganske kort og generell, og må tolkes. Derfor har dommernes grunnsyn politisk og verdimessig mye å si.

Og siden de sitter på livstid, kan president Trump sette sitt stempel på amerikansk politikk også mange år etter at han er ferdig som statssjef. For eksempel abortsaken. Selv om ikke hele Roe vs Wade blir snudd om, frykter motstanderne at høyesterett, med et konservativt flertall, vil være med på å innskrenke loven ved avgjørelser som uthuler og svekker rettighetene. Den samme­ bekymringen gjelder retten for homofile å gifte seg, som høyesterett vedtok i 2015. Da stemte forøvrig avgåtte Anthony Kennedy sammen med den liberale fløyen.

Les mer om abortlov og USA her

Bush, ikke Gore. 

Eksempler på at avgjørelser får varig og viktig betydning er da det ikke var mulig å avgjøre hvem som vant i Florida i presidentvalget i 2000. Etter en måned med fintelling, sa høyesterett, med én stemmes overvekt, at fintellingen skulle stoppe og at George W. Bush og ikke Al Gore skulle bli USAs president.

En annen viktig sak er at Kennedy var tungen på vektskålen da høyesterett liberaliserte reglene for donasjoner til valgkamper. Det ble tillatt for organisasjoner, fagforeninger og bedrifter å pumpe penger inn i politiske saker, så lenge­ det var penger som kom i form av donasjoner og gaver.

Les mer: Norma McCorvey var Jane Roe. Så ble hun abortmotstander.

Arv.

President Donald Trump er ivrig å sette sitt stempel på USAs rettsvesen. I skyggen av striden om setene i høyesterett har Trump også plassert mange konservative dommere i lavere domstoler. Hvem som dømmer i disse har svært stor betydning i amerikansk politikk og folk flest. De færreste stridssaker havner i høyesterett.

Trumps dommere skal prege USA lenge etter at den 45. presidenten har flyttet av Det hvite hus.

(Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papiravis 7. september)

Her er interessant lesestoff om The Federalist Society, som har jobbet i 35 år for konservativt flertall i amerikansk høyesterett, her og her.