Verdidebatt

Ikke et bekjennelsesspørsmål

Kjernefamilien er ikke et bekjennelsesspørsmål for lutherske kristne, uansett hvor mange det er som prøver å gjøre den til det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Egentlig vet jeg ikke om jeg orker å skrive om dette en gang til. Det er lite som vekker så skarpe og til dels usaklige reaksjoner som tekster om kjønn og seksualitet. Det vet alle som ytrer seg offentlig. Hvis en skribent vil leve et fredelig liv, bør hun holde seg langt unna tema som dette. Men jeg gjør det likevel. Jeg gjør det fordi jeg enda en gang registrerer svært sterke reaksjoner fra det såkalte kristenfolket, reaksjoner som igjen gjør spørsmål om samliv, kjønn og seksualitet til et bekjennelsesspørsmål. Hva skyldes reaksjonene?

Omkamp. 

De verste bølgene har ennå ikke lagt seg etter Kirkemøtets vedtak om likekjønna vigselsliturgi. Flere har meldt seg ut av Den norske kirke i protest, andre har meldt seg inn i glede, og noen mobiliserer til omkamp. Likevel har vi fått konsens i kirken om å leve med to likestilte syn. De fleste av oss synes, tross stadig bølgegang, at vi er på vei mot et noe smulere farvann i dette spørsmålet. Så skjedde det igjen i sommer. Stortingsrepresentant og prest Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti påtok seg å vie to kvinner. Det fikk et voldsomt etterspill. Nå må det rett nok presiseres at KrF og Den norske kirke ikke er det samme. KrF er et politisk parti, og Den norske kirke er et trossamfunn. Likevel er det mange overlappende reaksjoner på dette spørsmålet som er interessante.

Reaksjonene dreier seg om å stå fast på det heterofile ekteskapet som Guds skaperordning. «Et klassisk kristent syn på ekteskapet» er det mange som kaller det, en retorikk som i høyeste grad kunne være verdt en egen kronikk, men det får bli en annen gang. Det dreier seg om frykt for at samfunnet vil gå til grunne hvis ikke kjernefamilien er grunncellen i alt samfunns- og kirkeliv. Det dreier seg om frykt for normoppløsning og seksualitetsanarki. Det dreier seg om frykt for Guds dom. Og det dreier seg om mye, mye mer, men jeg tror dette er de viktigste grunnene.

Fra innsida. 

Reaksjonene er meg ikke fremmede. Jeg har vokst opp i lavkirkeligheten og kjenner tenkninga godt fra innsida. For mange er det selve Bibelen og bekjennelsen som står på spill: Hvis vi ikke står fast i kampen mot det likekjønna ekteskapet, er vi ikke bibeltro. Og dermed er vi frafalne. Jeg har all respekt for tankegangen, selv om jeg ikke er enig. Men tross all respekt, er det likevel noe som ikke henger i hop her. Hva dreier det seg om?

De fleste som roper høyt mot likekjønna ekteskap, er ikke biblisister. De mener ikke at kvinner skal underordne seg sine ektemenn og tie i forsamlingen, og de er ikke motstandere av at kvinner og jenter får utdanning og deltar i yrkeslivet. Mange har endra syn på kvinnelige prester og taler varmt for dem, og en del har også endra syn på skilsmisse og gjengifte. Alt dette var tidligere stridsspørsmål som aktiverte mer eller mindre nøyaktig den samme argumentasjonen som brukes i dag mot likekjønna vigsel: Brudd på skaper-
ordningen, normoppløsning, frafall, gudløshet og anarki. Men så skjedde det noe gjennom en prosess, og brått var ikke disse stridsspørsmålene tema i det hele tatt. Hva skjedde?

Det er mye forskjellig som skjedde. Mye handler om å venne seg til endring. Det innebærer å gå noen ekstra runder med sin egen teologi for å se at det vi instinktivt reagerer mot, kanskje ikke er teologisk og bibelsk fundert likevel.

Intensitet. 

Det er vanskelig å måle motstand. Om motstanden mot likekjønna vigsel er større eller mindre enn for eksempel mot kvinnestemmeretten, noe også kirken var i mot i sin tid, vet jeg ikke. Uansett er det en intensitet i reaksjonene som jeg synes er svært interessant. Skyldes det noe så basalt som at det truer vår egen seksualitet å akseptere at det finnes andre måter å leve den ut på enn i kjernefamilien?

Jeg er ikke sikker. Men jeg spør. Det jeg derimot er sikker på, er at kjernefamilien aldri har vært, og heller aldri kommer til å bli et bekjennelsesspørsmål for lutherske kristne, uansett hvor mange det er som prøver å gjøre den til det.

Trykket i Vårt Land 5. september 2018 i spalten Ideologi.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt