Verdidebatt

Legers samvittighetsfrihet og møtet med pasienten

Et av de hyppigst brukte argumentene mot legers samvittighetsfrihet, både i spørsmålet om abort, og senest på Dagsnytt18 (29.08) i spørsmålet om innsetting av spiral, er legens møte med pasienten. Hvordan kan en lege påberope seg samvittigheten, når det så åpenlyst setter et stigma på de kvinner som må bli henvist til en annen lege for å sette inn spiral?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tanken er at legens samvittighetsforbehold i seg selv utgjør en krenkelse, ikke bare av pasientens rettigheter, men også av pasienten selv. Det er et sterkt argument, for legens møte med pasienten er viktig, men det er ikke dermed sagt at det er adekvat til spørsmålet om samvittighetsfrihet for leger.

I den konkrete saken som pågår i høyesterett (oppsigelsen av K. Jachimowicz) har det ikke vært vist til noen tilfeller av tjenesteforsømmelse. Det ligger heller ikke en eneste pasientklage til grunn for oppsigelsen. At pasienter kan oppleve møtet med sin fastlege som ubehagelig og stigmatiserende beror likevel ikke på denne enkeltsaken, selv om den er prinsipiell. Men det er heller ikke slik at legers samvittighetsforbehold er det eneste som kan utløse ubehag i pasientens møte med sin lege.

Det kan være legens personlighet og ytre fremtoning som fører til en reaksjon hos pasienten. Pasienten kan for eksempel erfare at legen er uinteressert og nedlatende i stemmen, hvilket kan skape dårlig atmosfære, ja, til og med en følelse av krenkelse. Mitt eget møte med fastleger tilsier ikke noe slikt, men kommentarfelt på nettet er ikke fritt for historier om dette. Årsakene til ubehag i møtet med leger stopper likevel ikke på samvittighetsforbehold eller ytre fremtoning.

Noen ganger er det legens medisinske vurdering og anbefaling som er det krenkende element. En lege kan for eksempel ta det for gitt at abort blir foreldrenes valg ved oppdaget sykdom hos et foster, og insisterer kanskje til og med på det. Vil ikke det være med på å skape et stigma rundt foreldre som ønsker å ta imot et barn med Downs syndrom? Hva med moren velger å bære frem et barn som allerede har fått en «dødsdom» av legen i form av en alvorlig diagnose?

Det er etter min mening all mulig grunn til å diskutere legens møte med pasienten, og jeg antar samtidig at det er en viktig del av skoleringen medisinstudenter får. Den diskusjonen kan imidlertid ikke reduseres til å handle om legers mulighet til å ha samvittighetsforhold, og er sånn sett er den på siden av spørsmålet om legers samvittighetsfrihet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt