Lignelsen om den gode forvalter

I kirka der jeg jobber, Bymisjonssenteret Tøyenkirken, har vi en bakhage jeg liker å være i. Det er ikke en sånn stilig og fancy hage du ser bilder av i villamagasiner. Men det er en grønn, litt rufsete og vill bakhage. Rundt omkring er det noen virkelig vakre blomster, og vi har fått noen kasser med urter som lukter så godt. For ikke å snakke om tomatene, nå ligger de der runde og grønne, en oransjerødlig farge er i ferd med å bryte ut på noen av dem. Det er en hage for sansene, en hage å hvile i, en hage som gir ly både for kroppen og sjela.

Det har vært en lang og varm sommer, en tildels ubehagelig varm sommer. Rundt om i landet er avlinger ødelagt. Enda verre er det sørover i Europa. Vi har lenge hørt om menneskeskapt klimakrise. Nå begynner vi å føle det på kroppen også i nord. Sommere med rekordvarme, og perioder med nedbør i ekstreme mengder. Varslene er skremmende og overveldende, det er fristende å håpe at det går over eller gi seg hen til apati. Hva kan vel jeg gjøre, hva kan vel vi som enkeltmennesker gjøre?

Jesus snakker ikke om klima. Det var tørke da han gikk rundt med disiplene sine også, og perioder med uvær. Men det var andre krefter som stod bak. Og det gikk over. Nå er det vi selv som medvirker til ødeleggelsene, og vi må ordne opp selv. ­Jesus snakker ikke om klima. Men han snakker om å ta vare, ta vare på det vi er gitt. Vi er skapt til hverandre, vi er skapt til å leve på jorda, vi er skapt til å ta vare på livet, på jorda og hverandre.

Derfor må vi ikke miste håpet, miste ­håpet på at også de små skrittene teller, det lille vi kan gjøre der vi er. Bruke litt mindre, ikke kjøpe noe vi ikke trenger, ta vare på det vi har så det varer lenger. Dele. Ta vare på hverandre, ta vare på fellesskapet. For det er dette livet vi har, det er dette livet vi er gitt. Ta vare på omgivelsene ­akkurat der du er.

Små skritt blir til større skritt når vi går sammen mot større mål. Stiller krav til myndigheter, til produsenter, de som lager ting og de som bestemmer ting. At de også må ta vare, ta vare på jorda. Ta vare på oss.

Jeg setter meg i bakgården, ser på ­husene rundt, lytter til lydene i byen. Går bort til tomatene og holder en klase i hånden.­ Kjenner­ tyngden av glatte, runde tomater mot håndflaten.

Ta vare.

Trykket i Vårt Land 28. august 2018.