Krf: selvinnsikt og ærlighet i søkelyset.

Da vi møttes i går, ble min venns første spørsmål: Nå Magne, hva mener du om Krf, om partiets kommunikasjonssjef som har giftet seg med en kvinne-  og som ble viet av partiets familiepolitiske  talsperson i et parti som sier at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne?

Vi ble straks enige om at det var lite klokt. Når han spontant reagerte negativt, så er det trolig en utbredt reaksjon blant folk som vanligvis ikke stemmer på Krf!

Bortsett fra én gang  har han ikke stemt på Krf tidligere, og sa seg  enda mindre tilbøyelig til å gi sin stemme til Krf etter  denne affæren! Som prest er Bekkevold for likekjønnet ekteskap, som politiker tilsynelatende ikke. Slik dobbelthet skaper ikke tillit.

Ettersom samfunnet og ekteskapet er blitt sekularisert gjennom skilsmisser, verdslig levevis, politiske valg vil kanskje ledelsen i Krf vinne flere stemmer enn de taper på åpenhet  om deres personlige holdning(er) til  ekteskapet.

Ens forhold til ekteskap/familie påvirker  ens holdning til surrogati og ande utfordringer i tiden. Uansett om en tror at en vinner eller taper stemmer, så bør åpen oppriktighet være primært anliggende.

Gitt Krfs kritiske stilling nær sperregrensen. Hvorfor er stillingen slik? Andre partier bygger dels på kristne verdier. Men hovedårsaken er nok den vi helt ikke vil vite av og fortrenger: at kristne verdier har fallende «aksjekurs» i vårt samfunn.

Allikevel, noen som vanligvis stemmer annerledes.  kan kanskje stemmetaktisk på Krf for å få partiet inn på Stortinget som en  motstrøms stemme, for demokratiets skyld. Uniformert A-4 tankegang skaper sløvhet. Noen ga jo sin stemme til Venstre av tilsvarende grunner. På den annen side har mange nå meldt seg ut på grunn av omtalte vielse.

Ledelsen har åpenbart ikke forstått stormen som måtte komme! Hvordan er det mulig at partiets ledere ikke innser at en betydelig fraksjon som sympatiserer med Krf, selv om de er imot likekjønnede ekteskap,  også er motstandere av Dnk s holdning til den nye ekteskapsloven?

Det er kunstig å skille skarpt mellom politikk og tro. Alle har jo en tro av ateistisk eller religiøs art; og ens tro påvirker selvsagt ens politiske holdninger!

Hvorfor skal vi stemme på et parti der ledere ikke er åpne om egne holdninger?  Deres holdninger skinner allikevel igjennom tausheten; og har stor innflytelse på partiets være eller ikke være.

Tendensen i Krf  er at partiet er i ferd med å bli for likt andre partier. Da er det på tide med en tenkepause! Kanskje fortsetter jeg min lange tradisjon med å stemme på Krf. Kanskje!

Magne Kongshaug, Risør.