Verdidebatt

Hvor går samvittighetsfrihetens grenser?

Denne uken skal lege Katarzyna Jachimowicz sin sak igjen behandles i en norsk rettsal. Nå i Høyesterett. Hun ble fjernet fra sin stilling som fastlege i Sauherad kommune, på grunn av sitt samvittighetsforbehold angående innsetting av spiral med abortiv virkning. Samvittighetsfriheten burde oppta oss alle. Den legger nemlig grunnen for andre friheter vi har.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Menneskerettighetene forutsetter samvittigheten allerede fra punkt en. Selv uten en religiøs tilnærming til begrepet er samvittigheten noe av det vi identifiserer med å være et menneske. Men hvor går så samvittighetsfrihetens grenser når vi som aktive mennesker i samfunnet vil tjene hverandres ve og vel? Det er dette høyesterett nå må ta stilling til.

I tingrettens dom, som falt i K. Jachimowicz sin disfavør, ble kvinnediskriminering lagt til grunn for at oppsigelsen av henne var saklig. Spiral er et tilbud i helsetjenesten som bare gjelder kvinner. Lagmannsretten kom til en annen konklusjon. Samvittighetsforbeholdet medfører ingen svekkelse i helsetjenestene, og det kan ikke være snakk om intensjonell og direkte diskriminering av kvinner.

På den andre siden fant lagmannsretten hensynet til legens samvittighet som så tungtveiende, at den karakteriserte oppsigelsen som diskriminerende mot Jachimowicz.

Hva så med hensynet til person og samfunn? Selv om lagmannsretten fant at hensynet til legens samvittighet i dette tilfelle må veie tyngst, vil muligens mange ha den oppfatning at dommen ikke stemmer overens med deres eget syn på samvittighetsfrihet. Hva kan vel være så problematisk med å sette inn spiral? Burde ikke pasientens behov veie tyngst for en lege?

Pasienters behov er viktige, men vi kommer ikke utenom at alle leger må navigere etter sin samvittighet i arbeidet. Samvittigheten formes imidlertid ikke bare av noen år på et medisinstudium. Den trenger dypere inn i menneskets vesen og preges av barndom, oppdragelse, kultur, livssyn, religion, lover og regler, og forbilder. Et eksempel på et slikt forbilde kan være Franz Jägerstätter, som samvittighetsgrunner nektet å tjene i Wehrmacht under andre verdenskrig. På tross av at han tilbød seg å tjenestegjøre som sanitetssoldat ble han henrettet.

Kan vi så sette en fornuftig grense for samvittighetsfriheten? Det vil nok alltid være delte meninger om dette. Saker om håndhilsning i media den siste tiden har vist at terrenget er vanskelig å manøvrere i. Forbeholdet som førte til oppsigelsen av Jachimowicz, om enn religiøst begrunnet, har også andre tungtveiende argumenter som må tas i betraktning når hensyn skal veies opp mot hverandre, og når grensen for samvittighetsfriheten skal trekkes opp i samfunn og arbeidsliv. Hennes sak er således unik.

Sakens kjerne er at Jachimowicz anser unnfangelsen som starten på et nytt menneskeliv. Her har hun utvilsomt hele fagmiljøet på sin side. Uavhengig av andres meninger og ståsted om embryoers moralske status, og om de har en verdi på lik linje med fullvoksne mennesker, ser hun seg ikke berettiget til å avslutte et menneskeliv i dets tidligste fase, ei eller medvirke til dette ved innsetting av spiral med abortiv virkning.

Normalsituasjonen er at det ufødte menneskelivet er gjenstand for omsorg og vern fra første øyeblikk av, ja til og med forut for unnfangelsen. Denne bevisstheten har de siste tiårene nådd nye høyder i takt med vår kunnskap om fosterutviklingen. Hvor mye kan vi ikke lese om kostholdsråd for gravide? Senest er det blitt påpekt i medier at norske kvinner mangler jod. Dette kan påvirke fosterutviklingen negativt, endog føre til spontanaborter.

Omsorgsperspektiv. Å se Jachimowicz sitt samvittighetsforbehold i et slikt omsorgsperspektiv kan kanskje hjelpe oss til å skape et større rom for samvittighetsfriheten i de saker som gjelder menneskets liv og død. De siste dagers diskusjoner om grensene for selvbestemt abort har vist, også fra medisinskfaglig hold, at de etiske dilemmaene rundt det spirende menneskelivet er høyst aktuelle og ikke til å ta lett på. Forhåpentligvis vil Høyesterett komme til at rommet for samvittighetsfriheten må være nettopp så stort at Jachimowicz og andre leger som har samme synspunkt fortsatt kan få være fastleger i Norge. Samfunnet er tjent med det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt