Morten Dahle Stærk kaller det en «avsporing» i Vårt Land 24. august at jeg i et innlegg 22. august fremhever at også mange kristne nå støtter aktiv dødshjelp, en sak som særlig har vært motarbeidet av «kristenfolket».
Rett til selvbestemmelse.
Som internasjonal humanistleder møtte jeg i flere land både prester og biskoper som delte mitt syn på dette spørsmålet, og jeg skrev nå om betydningen av den viktige etiske plattform for denne felles holdning - barmhjertighet og rett til selvbestemmelse om eget liv. Jeg føler at det gir et galt inntrykk av de sentrale verdier dette gjelder når uenighet i synet på saken markeres av demonstrasjoner basert på tro/ikke-tro.
I mange viktige spørsmål i privatliv og samfunn er det nettopp et samhold på tvers av livssyn som har ført til positive endringer - enten det har gjeldt slaveri, kvinnesak, dødsstraff, tukt av barn eller kjærlighetsliv.
Morten Dahle Stærk mener at jeg ved å fremheve dette livssynsaspektet sporer av fra det han selv fremhever som et sentralt anliggende, nemlig den påståtte utglidning av dødshjelpen. Det er gode og viktige grunner til å ta disse spørsmålene på alvor, slik det nå også gjøres av seriøse utredere i flere land, blant andre Sverige. Jeg har tillit til den overveldende majoriteten av leger i Nederland, Belgia og Luxemburg som går god for den omdiskuterte praksis de representerer, men det dreier seg her om enkeltkasus som absolutt fortjener drøfting og kritisk oppmerksomhet.
Oppbevare i nattbordskuffen.
Siden det ikke er gitt at et bredt publikum til enhver tid kan være faktisk oppdatert i dette grenselandet, er jeg glad for at USA har gått foran med en modell som fremholder hovedpoenget: Ved uutholdelig lidelse mot en varslet avslutning av livet kan man i fem delstater etter eget ønske få hjelp til dø - i alle fall en resept man kan oppbevare i nattbordskuffen. Den brukes slett ikke av alle, men den fjerner skremmende angst for titusener. Mine forfedre døde av smertefri tuberkulose, i dag dør mange av de nærmeste av ulike kreftvarianter. For oss som nærmer seg 80 er ikke Norge selvsagt det tryggeste land å bo i.
Trykket i Vårt Land 25. august 2018.