Pål Georg Nyhagen

223

Ingen har monopol på verdier

Publisert: 23. aug 2018

Kjell Magne Bondevik skriver i Vårt Land 21. august om «misfornøyde KrF-ere» som har meldt seg ut av partiet. Han fortsetter: «Dette må vi selvsagt respektere. Men det er grunn til å advare: På denne måten bidrar man til å svekke de verdier man sier å ville kjempe for.»

Men hvordan kan man egentlig svekke verdier (!) gjennom å melde seg ut av et bestemt politisk parti eller slutte å stemme på det? Mulig Bondevik burde øve seg litt mer i kunsten å sortere: Om man identifiserer seg så sterkt med enkelte verdier at man opplever at de undermineres eller angripes når partiet (!) får kritikk og reaksjoner, så er det noe grunnleggende man ikke har forstått. Mange deler selvsagt samme verdier, men kan være uenige om hvordan de best kan realiseres.

Enkelte vil sågar mene at det faktisk er troskap mot visse vesentlige verdier som bidrar til at man faktisk har en grense, står for dem der det har en pris, reagerer og slik kritiserer KrF. 


Trykket i Vårt Land 23. august 2018.

9 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Enkelte vil sågar mene at det faktisk er troskap mot visse vesentlige verdier som bidrar til at man faktisk har en grense, står for dem der det har en pris, reagerer og slik kritiserer KrF.

Gjennom de siste dagene har det blitt skrevet så mye om kampene i Krf at bildet står klarere frem. De borgerlig innstilte har faktisk overtaket. Men det er ikke så enkelt likevel fordi både de som sogner til Ap og den borgerlige siden er like opptatt av at ekteskapet skal være forbeholdt mann og kvinne. Dvs, det er et forsvinnende lite mindretall som er flaskehalsene på dette, siden de som kan tolerere enkjønnede ekteskap også er borgerlig sinnet, og ergo utgjør en flik av flertallet. Selv om dette virker som Forviklingar, gjelder det visst mest nå at man får sagt dette høyt fra ledelsen, og så vil man miste et titalls medlemmer elns. Og så er man klar til å få nye. Enten kommer man seg da inn i fremtiden eller forsvinner i fortiden. Et intrikat lite stykke politikk hvor man ikke ønsker å såre noen, men av og til må man knuse noen egg for å få omelett. Et element i dette er at de homovennlige ikke er mer homovennlige at det er mer riktig å kalle dem ikke-homo-u-vennlige. En distinksjon mellom nesten noe og ingenting,  om man vil :-)

Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

223 innlegg  1811 kommentarer

Frie Folkevalgte?

Publisert nesten 3 år siden

Så vidt jeg kan se handler dette minst om to ting. Primært om KrFs vedtatte partiprogram ang. familie- og ekteskapspolitikk; og om (i hvert fall) partiets stortingsrepresentanter skal være lojal mot dette? Dvs ikke i praksis og ad hoc opptre på tvers av det man qua KrF-representanter forplikter seg på ut fra det partiprogrammet som faktisk og i første rekke bragte dem inn i stortinget. Kort sagt: Gjør man dét, så lurer man sine velgere. Og det er muligens ikke en kristen dyd?

Om det man qua representant gjør overdøver det som ellers hevdes, så er det dog noe som skurrer? Debatten de siste dagene handler altså egentlig ikke om et konkret partivedtak og ledd i programmet er godt og fornuftig -eller dårlig. Flertallet i befolkningen synes som kjent det er dårlig. Men det er altså like vel ikke dét det handler om her. En slik pågående evaluering om det konkrete i partiprogrammet er et godt standpunkt eller ikke foregår for øvrig over alt og i alle partiers organer underveis i fireårsperiodene ellers. Er et parti en levende kraft og våkent til stede i samfunnet, så bør man også invitere til en fordomsfri levende debatt om det som opptar folk. Vil man så ha bred støtte for sine standpunkter er det jo bare å ytre meninger som til enhver tid har flertall og sympati i samfunnet. Men en slik populistisk platform er dog ikke de fleste partiers valg. Heldigvis.

Det ser altså virkelig ut til at flere ikke bare vil ha en legitim debatt om partiprogrammet og partiets standpunkter fortløpende, men også ha det slik at KrFs representanter fritt skal kunne endre standpunkter etter hvert i løpet av stortingsperioden og heller så legitimt stå for det nye (!) der det måtte passe den enkelte. 

KrF er som alle andre partier på stortinget dog valgt ut fra sitt konkrete partiprogram; og derfor vil det for et hvert seriøst parti være en underlig ny praksis å åpne for at deres stortingsrepresentanter qua frie folkevalgte kan fravike dette enkeltvis i en stortingsperiode. 

4 liker  
Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det ser altså virkelig ut til at flere ikke bare vil ha en legitim debatt om partiprogrammet og partiets standpunkter fortløpende, men også ha det slik at KrFs representanter fritt skal kunne endre standpunkter etter hvert i løpet av stortingsperioden og heller så legitimt stå for det nye (!) der det måtte passe den enkelte. 

Første halvdel er antagelig en rett beskrivelse. Du vet, Hareide har sagt at i løpet av denne høsten skal partiet finne sin sjel og si fra hvilken vei det går. Derfor kan det se ut som at hele programmet er oppe til diskusjon hver time på dagen. En slik situasjon åpner for at noen skal ta det siste stikk, og det blir nødvendigvis arbeidsomt for de som står midt oppe i det. Dette skjer uavhengig av selve programmet fordi det ligger fast, men ulike emner kan vektlegges avhengig av hvem som har makten til å instruere de på Stortinget. Hvis disse kan tvinges til å stille med bundet mandat da, til tross for at plassen er deres og de kan stemme etter egen samvittighet. 

Kommentar #4

Pål Georg Nyhagen

223 innlegg  1811 kommentarer

Kristne partier? Og hva er så kristen politikk?

Publisert nesten 3 år siden

Når man ser den bredde og variasjoner som finnes teologisk og blant kristne, så blir det et dristig prosjekt å lage et definert og eksklusivt kristent parti. Et politisk parti som så forsøker å være en maktfaktor i politikken ut fra en bestemt reiligion, nemlig kristen tro, blir samtidig representant for alle kristne per se. Alle troende blir møtt med innspill fra ikke-troende her og blir assosiert med det kristne partiet; også vi som verken stemmer KrF eller PDK. 

Og uansett: Hvordan skal så slike kristne politiske meninger og ståsteder sant og troverdig formuleres? Og kan de slik formuleres som "kristne" uten å virke normative og moraliserende qua eksklusivt kristne standpunkter? Og hvilke politiske standpunkter skal eller i det minste kan man qua kristen enes om? Det finnes både teologer og «menige» kristne som er for eller mot fri abort, den nye ekteskapsloven, velsignelse av likekjønnede i DnK, etc, etc.  (Og bare et lite side-apropos... skal KrF finne sin sjel… så forutsetter vel dét at de på et eller annet tidspunkt har mistet den? :)  Viser for øvrig til dette innlegget om KrF.

Det er videre faktisk god grunn til å hilse det sekulære samfunnet velkommen. Nå er det visst noen som mener at ateisme og det sekulære er to sider av samme sak. Men dette er en feiloppfatning. Sekularisme er den idemessige posisjon at man i det liberale demokratiet nødvendigvis må skille mellom religion og politikk. Det handler altså om to helt forskjellige slags spørsmål; og det finnes i et levende liberalt demokrati mer enn gode grunner for å holde dem separert. Som kjent er ateisme det syn at det ikke finnes noen tilstrekkelige grunner til å tro på en gud. Men sekularisme er faktisk noe helt annet: Det er som nevnt det syn at man bør ha et offentlig skille (!) mellem politikk og religion. Slik er sekularisme ikke (!) et ateistisk synspunkt; for poenget er altså akkurat det at politiske spørsmål ikke skal blandes med trosspørsmål. En begrunnet ateistisk politikk er derfor like uforenelig med sekularisme som en religiøs politikk. Et markert skille mellom stat og kirke innebærer derfor bestemt ikke at religionen skal fjernes fra det offentlige rommet eller at den helst skal forsvinne helt.

Politikk handler faktisk ikke om sannhet på samme måte som spørsmålet om det finnes en gud og hvordan så dette skal forstås på makro- og mikronivå. Som kjent handler politikk om  hvordan vi bør innrette samfunnet, om fordeling, og f.eks. om hvordan vi bør tillate myndighetene å utøve makt over landets innbyggere. Det finnes ikke et klart entydig svar her, heller ikke blant kristne som nevnt. Ei heller finnes det allmenne og intersubjektivt testbare samfunnsmetoder for å få entydige og klare politiske svar som fører til at alle tilfreds og varmt forenes og synger et harmonisk Kumbaya rundt skjermene. Av den grunn må politiske vurderinger ta utgangspunkt i at trosspørsmål ikke uten videre og alene kan anses som adekvat begrunnelse for utøvelse av makt over alle de innbyggere som ikke deler den angjeldende troen hos myndighetspersonene. 

Demokrati er jo ikke bare flertallsstyre: Demokrati handler også om at alle, i hvert fall i prinsippet, skal ha lik mulighet for politisk innflytelse; selv om ikke alle pr i dag kan kjenne seg hjemme i den sistnevnte friheten og retten. Også mediene er en betydelig samfunnsmakt som legger premisser. Og mediene er leddet mellom oss og politikerne.

At man er uenige om konkrete samfunnspolitiske spørsmål, som f.eks. ekteskapslov og muligheten for fri abort, betyr ikke at man dermed må anse en politisk motstander som en trussel mod demokratiet. Det virkende demokratiet handler jo nettopp om at borgere som er politisk uenige kan enes om en ideell regjeringsform slik at et land -eller en kommune- kan styres til tross for de eksisterende uenighetene. F.eks. må demokratiske beslutninger i et liberalt demokrati respektere grunnleggende rettigheter: Flertallet kan for eksempel ikke frata et mindretall dets religionsfrihet. Slike feil har blitt begått, dessverre. Nettopp ut fra kristenpolitiske ideer (!). Jfr den grove og krenkende behandlingen av samene gjennom historien.

Så får man altså spørre seg om demokratiske beslutninger skal kunne begrunnes ut fra premisser som alle innbyggere i prinsippet kan akseptere, eller i det minste anerkjenne som gode nok grunner? Og hva er gode NOK? Er man demokratisk valgt, så kan man altså ikke legitimt beslutte hva som helst: Man må begrunne det forståelig over for alle innbyggerne om det avkreves og naturlig nok med relevante referanser til regjeringens program. Og med en fri, våken tenkende presse, så er i beste fall dette poenget i prinsippet mulig å realisere?

Her kommer så problemet med religiøse politiske partier som KrF og PDK inn: For hvis en demokratisk valgt politiker argumenterer og stemmer mot politiske vedtak ut fra bibelske og religiøse grunner, så lever han ikke opp til dette kravet. Noe annet er selvsagt om man qua politisk valgt lar sine politiske verdier og standpunkter impregneres av en erfaring av Jesus Kristus. men det er dog noe annet. Man begrunner dem altså ikke offentlig ut fra troen, men troen er en inspirasjons- og kraftkilde for engasjementet. Derfor, så blir det f.eks. tåpelig når visse ateister fremhever f.eks. miljø og fredsbevegelsen, eller feminismens nødvendige og riktige kamper gjennom historien for den saks skyld, som "gode motsetninger" til «kirken» og de troende underveis:

Alle (!) disse nevnte politiske bevegelsene, og flere til, har nemlig hatt en rekke troende kristne i sine rekker uten at de dermed har laget noe poeng ut av dette i det hele tatt. De har nemlig vært, og er, engasjert ut fra sin Kristuserfaring og tro. Det er fruktene de har arbeidet for. Og slik sett, så har de samtidig vært uttrykk for Kristi forlengede armer.

4 liker  
Kommentar #5

Roger Christensen

7 innlegg  708 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Enkelte vil sågar mene at det faktisk er troskap mot visse vesentlige verdier som bidrar til at man faktisk har en grense, står for dem der det har en pris, reagerer og slik kritiserer KrF. 


Det har du utvilsomt rett i og det kan gjelde flere partier enn KrF. Svaret blir ofte at de som ikke er med ikke kan påvirke kursen heller, derfor bør man ikke forlate partiet. Det er et viktig motargument, men det kan ikke dras hvor langt som helst heller. Da blir det nærmest et gisselargument.

Når det gjelder Bekkevold er jeg i likhet med ham tilhenger av likekjønnede ekteskap. Forskjellen er at jeg ikke har latt meg velge inn som stortingsrepresentant for KrF, det har han. 

1 liker  
Kommentar #6

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Når det gjelder Bekkevold er jeg i likhet med ham tilhenger av likekjønnede ekteskap. Forskjellen er at jeg ikke har latt meg velge inn som stortingsrepresentant for KrF, det har han. 

Og det er den samme Bekkevold som er både prest og stortingsrepresentanter. De to er ett. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere