Tro og troverdighet

Utlendingsmyndighetene er ยญutsatt for massiv kritikk fra en ยญsamlet kirkelighet nรฅr det ยญgjelder ยญbehandlingen av konvertittยญsaker. Det dreier seg i hovedsak om ยญkonvertitter fra Iran og Afghanistan.

Mye gjenstรฅr. 

Informasjonsdirektรธr i Utlendingsnemnda (UNE) Bjรธrn Lyster sa i en debatt under Arendalsuka at dette bare dreier seg om ยซnoen enkeltsakerยป, men at helhetsbildet er langt mer positivt. Myndighetene forbedrer stadig sine metoder for รฅ vurdere en konvertitts religiรธse troverdighet. Det er korrekt, men det stรฅr mye igjen. Og det finnes ingen statistikk pรฅ hvor mange konvertitter som fรฅr opphold.

Reaksjonene i Kristen-Norge, ยญdreier seg i all hovedsak om asylsรธkere fra ยญAfghanistan og Iran. Som regel dreier det seg om saker der konvertering dukker opp fรธrst etter at sรธkeren har fรฅtt avslag pรฅ sin opprinnelige sรธknad. Som en ny og siste mulighet for รฅ fรฅ opphold i Norge.

Det kan, ikke uforstรฅelig, virke ยญsuspekt. Mulighetene for at det spiller over pรฅ ยญbehandlingen er sannsynlig โ€“ og, ยญetter รฅ ha lest atskillige avslag, mener jeg ยญdokumenterbar. Emosjonelle ยญfortellinger fra menigheter og kirkelige ledere om konvertittens troshistorie, blir da lett forstรฅtt som naive og ukritiske. I tillegg til hentydninger om egeninteresse som tilvekst til menigheten.

Konsekvensene er tydelige i dokuยญmentene i hvor liten grad de tar opp ยญvurderinger som er framkommet fra ยญkirkelig hold. Det samme gjelder nemndbehandlinger hvor et mindretall stรธtter konvertittens troshistorie. Jeg har til gode รฅ se en bredere gjennomgang av et slikt mindretalls begrunnelse for รฅ gรฅ imot flertallets avgjรธrelse.

Manglende รฅpenhet. 

Saksbehandlingen mener jeg gjennomgรฅende rรธper en ยญmanglende รฅpenhet og vilje til รฅ sette seg inn i konvertittens troshistorie. Noe som igjen kan skyldes manglende kjennskap til, og kunnskap om, religiรธse endringsยญprosesser. For et par generasjoner siden var ยซvekkelseserfaringerยป utbredt i det ยญnorske samfunnet. Bรฅde innenfor og utenfor det som var ยซstatskirkenยป. Personlig indre og ytre uro, eller press fra kjente og venner kunne fรธre til at en sรธkt ny รฅndelig ยญorientering. Det kunne dreie seg om ยญlengre eller kortere ยญomvendelsesprosesser. Ofte kombinert med sterke รฅndelige oppยญlevelser. Lavkirkelige bedehusmiljรธer og karismatiske menigheter har opplevd store ยญvekkelsesbรธlger.

Som misjonรฆr i Japan og prest i ยญNorge, har jeg ogsรฅ opplevd at veien kan gรฅ langs mer stillfarne stier med kulturelle og ยญintellektuelle fortegn. Impulshistorien fram mot en avklaring og inngang i et nytt ยญรฅndelig, religiรธst og kulturelt rom, kan vรฆre sammensatt og uoversiktlig. Men utgangspunktet er ofte en personlig krise eller nรธdssituasjon. Eller en lengsel etter et nytt grunnlag i livet. Nye verdier. Ny framtid.

Avslag pรฅ en asylsรธknad hรธrer definitivt med i en slik ยซkrisesituasjonยป. ยญImpulser fra kristne venner i asylmiljรธet eller mรธte med vennlige nordmenn, kan plutselig vรฆre ยญimpulser som fรธrer til mรธte med et kristent, varmhjertet og inkluderende ยญfellesskap og i siste instans til et ยซmรธte med Jesusยป, for รฅ bruke en type kristen sjargong.

Kirkehistorien, bรฅde i stort format og pรฅ individuelt plan, er full av omvendelsesยญhistorier hvor liv blir endret. Utenfra kan det virke overflatisk, uansvarlig og ยญinkonsistent. Evnen til รฅ ยซredegjรธreยป for og ยญbegrunne sitt valg og analysere konsekvensene av det, kan oppleves uklart, selvmotsigende og uansvarlig. Bรฅde kunnskapsmessig og intellektuelt. Men det kan like fullt vรฆre ekte og troverdig.

Manglende vilje. 

Slik jeg leser en ยญrekke avslag er det en manglende vilje til รฅ trรฅ inn i omvendelsens og opplevelsens ยญรฅndelige rom med รฅpenhet, nysgjerrighet og respekt. Jeg oppfatter dette som en av de stรธrste utfordringene vi stรฅr overfor i kommunikasjonen med utlendingsยญmyndighetene.

Veien til รฅ bli konvertitt har i de ยญaller fleste sakene jeg kjenner til fรธrt fram til dรฅp. Det kan vรฆre forskjellige teologiske syn pรฅ dรฅpen. Pรฅ tidspunktet i omvendelsesยญprosessen og kravene som skal stilles for รฅ bli dรธpt. Undervisningsoppleggene kan variere. Men grunnlaget er uansett at en over tid har observert den enkeltes utvikling i trosuttrykk og livsfรธrsel. Alvoret i det pastorale ansvaret en tar pรฅ seg, er stort. Dette burde ยญdannet utgangspunkt for samtalen om konvertitters tro og troverdighet. Her er det rom for betydelig forbedring i en troverdig ยญbehandling av konvertittsaker.

Trykket i Vรฅrt Land 23. august.