Anonym172 Anonym

26

Din neste er ditt mirakel

Publisert: 12. aug 2018

 

Det står skrevet hos evangelisten Lukas i Kap. 8:
I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
Slik lyder det hellige evangeliet.

Jeg vil begynne med en oppdiktet fortelling:
«Det var en gudfryktig fisker som forliste. En skute kom forbi og mannskapet ropte «mann over bord», men fiskeren viste dem vekk og sa: «Gud skal redde meg». Så kom kystvakten og prøvde også å redde ham, men han sendte dem vekk. Gud skulle redde ham! Så kom det en moderne fiskebåt med mange av hans venner på og de prøvde iherdig å få ham med, men han nektet og sa: «Gud skal redde meg» Så gikk det som det gikk og fiskeren gikk under og druknet. Da han sto foran Vår Herre i himmelen spurte han: «Gud, hvorfor reddet du meg ikke?» Gud svarte: «Jeg sendte deg tre båter, og du lot ingen av dem ta deg inn. Lær deg å kjenne mine mirakler, de er så mye mer enn storm og ild. Min kraft bor ikke i stein, jord og vann, men i mine barn. Mon tro du i ditt liv har sett flere mirakler enn du vet.»

Din neste er ditt mirakel.

Min far fortalte meg om en helbredelsespredikant som hadde fått tannverk, han nektet å gå til tannlegen, fordi Gud skulle helbrede han. (Dette er veldig lenge siden, altså.) Iallfall denne predikanten gikk uker og mnd med kraftig tannverk, og det ble tilslutt en så stor betennelse at det gikk til hjernen. Og slik endte helbredelsespredikanten sitt liv. Denne helbredelesepredikanten hadde nok tannlegeskrekk:-)

Slapp av barn, og dere andre! Det er ikke farlig å få tannverk, tannlegen fikser det lett. Tannleger er gode å ha, dem trenger vi ikke å være redde for:-)

Gud kan utføre mirakler. Og at jeg selv lever er et mirakel i seg selv, i ungdommen levde jeg på en knivsegg-bilulykke, alkoholforgiftning -påfølgende hjerteproblemer etc. Uten Gud og et helsevesen hadde jeg nok vært steindød for lenge siden. Og det siste året har jeg også hatt «lykken» på min side, blodpropp med et heldig utfall, motorcross-uhell med et heldig utfall ... Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg lever, men er takknemlig for det og takker Gud.

I disse dager importeres det dessverre mange ekstreme predikanter fra Amerika- (Jeg har ikke noe imot amerikanere, har selv mye slekt i Amerika slik mange her på Lista har mye slekt derifra) -på mange kristenstevner rundt forbi her i Norge, og Sørlandet er spesielt utsatt, og ikke minst på VN-kanalen, disse hevder at om vi tror nok og elsker Gud nok skal vi gå gjennom dette livet uten noen form for sykdommer og plager. En trist og løgnaktig forkynnelse. Likevel vil jeg si be for all del for dem som er syke, men garanter aldri noe. Og la de som fortsatt forblir syke kjenne seg minst like høyt elsket av Gud og av sine medmennesker. La dem for all del slippe å leve med flere byrder i sine liv, at de ikke er gode nok, tror nok, ikke bekjenner nok etc.

Jesus reiste omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike, hørte vi. Jesus og hans etterfølgere hadde ikke noe tilholdssted lenger, synagogene (jødiske kirker) var stengt for Jesus (kanskje mange bedehus hadde vært stengt for Jesus også i dag), den religiøse elite på Jesu-tid hadde iallfall fått nok av «uro kråka» - Jesus. Jesus gav ikke opp av den grunn, han hadde mål og meining med det han sa og gjorde. Han hadde et godt budskap å gi- og det var alltid det enkelte menneske Jesus såg og var opptatt av. Han ville det beste for hvert enkelt menneske. Det var det som dreiv Jesus fremover.

I dag har kirken blitt et verdensvidt prosjekt, i sitt myldrende og kaotiske mangfold, i enhet og splittelse, med flere milliarder medlemmer og millioner ansatte, med storslåtte katedraler og kirker, gudshus som knapt er mer enn skur uten vegger. Jeg har for øvrig mer sansen for begynnelsen, da var iallfall budskapet fullt av kraft og kjærlighet.

Det hele startet altså med noen få håndfull disipler samlet rundt Jesus fra Nasaret. Denne mannen fra Nasaret ytre sett, var knapt kvalifisert til å være en religionsgrunnlegger, med svenneprøve i tømrerfaget som sin høyeste utdannelse. UDI ville neppe sluppet ham inn i Norge i mangel på mastergrad i religion. Resten av disippelgruppen hadde tilsvarende lik bakgrunn. Jesus var for øvrig ikke religionsgrunnleggeren, det var det Apostelen Paulus som var, men Jesus var og er for alltid kristendommens sentrum og innhold.

Jesus var som nevnt mer opptatt å se det enkelte menneske, mennesket var i sentrum for Jesus og hans nådefulle og kjærlige blikk, og jeg tror nok at han aldri var så veldig opptatt av skarene/de store folkemengdene. Jesus var ikke opptatt av popularitet, han var opptatt av det ekte og genuine. Og hvert et menneske var unikt og viktig for han. Vi hørte også at Jesus var omgitt av noen kvinner, de fulgte han. Tror ikke han var «en casanova» akkurat, så forstå meg riktig:-)

Disse kvinnene hadde møtt Jesus på en helt spesiell måte- en som så de for dem de var, likeverdige, og høyt elsket av Gud. Han utstrålte varme, hellighet og kjærlighet i møte med de som ble ansett på som svake av eliten. Han gjorde også barna til de største i Guds rike (det var en som har sagt. Det største mysterium er ikke mer enn det: at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker i himmelen går opp).

Jesus løftet nedslåtte og utslåtte kvinner opp (Filmen Maria Magdalena, anbefales). Han gav dem en ny kappe av verdighet, likeverd, en ny god selvfølelse og trygg selvtillit. Jesus kom med noe radikalt nytt inni den daværende verden. Mon tro vi trenger det samme i dag?
Folk spurte seg iallfall da? Hva er dette? Hva var det for et rike Jesus og disiplene forkynte? Det var –åpenbart- hvert fall i starten-at riket ikke var av denne verden. Dessverre ble kirken mer opptatt av makt på 300/400/500- tallet da kirken etterhvert fusjonerte med keiseren og Romerriket. Da begynte det egentlig å gå raskt nedover, iallfall med det gode budskapet, da ble kjærlighetens budskap erstattet med altfor mye frykt og undertrykkelse, dessverre. Verdens rike og makt ble viktigere enn Guds rike-nåde, tilgivelse og kjærlighet.

En av våre viktigste kirkefedre fra oldkirken, Origenes har sagt at de Jesustroende (da snakker vi om 100-200 tallet) hadde et dominerende fokus på, sitat:» den store kommende virkelighet». M.a.o. var de første kristne frem til kirken ble statsreligion mye mer opptatt av den virkelighet som ville komme i det evige. Den gode evigheten som ventet der fremme gjorde noe med de første kristne, de spredte godhet og kjærlighet igjennom sine liv i møte med sin neste. De var ikke så veldig opptatt av «den rette lære», de var heller opptatt å leve ut Guds rike i og gjennom sine ord og handlinger.

Og jeg ser heldigvis tydelige tendenser i dag, at deler av den verdensvide kirke, også kirken her hjemme i Norge begynner å bli mer opptatt av evangeliets egentlige budskap. Og hva er kirkens egentlige budskap? Den er iallfall praktisk -kirkens budskap skal reise opp de som ligger nede, man skal være til for de fattige, lidende, sørgende, man skal utfordre undertrykkende makthavere-stat som religion, og man skal alltid være glade når man vitner om Mesteren i ord og handling.

Dette Guds rike er i og inni deg, og er ikke av verden, men av himmelsk art og karakter.
Det handler hele tiden om de store ordene nåde, tilgivelse, kjærlighet og gjenopprettelse. Oss, jeg og du, vi er Jesu hender og munn i dag. Din neste er ditt mirakel. Ikke med kraft, ikke med makt, ikke med store ord, men med Guds kjærlighets Ånd kan vår verden bli til et bedre sted- med den «store kommende virkelighet for øye».
Amen

4 liker  
Kommentar #1

Anonym172 Anonym

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Denne talen er muligens et lite bidrag i disse debatt- tider om «tro og kristendom». 

Kommentar #2

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Takk

Publisert rundt 3 år siden

Innlegget sier også noe om hvor skjørt dette livet kan være. Det kan være ørsmå marginer mellom liv og død, og noen hver kan ha sine mirakler eller "skytsengler" nærmere enn vi kanskje kan være klar over. Min bor i nabohuset og er ansvarlig for at jeg fortsatt lever.

1 liker  
Kommentar #3

Anonym172 Anonym

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Takk skal du ha.

Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Hverdagens mirakler

Publisert rundt 3 år siden

Takk skal du ha for et godt innlegg, Runar! De viktigste og kanskje største miraklene er alle de kjærlighetsgjerninger som vi opplever i møte med vår neste, hver eneste dag, hele livet. Midt i hverdagen.  

1 liker  
Kommentar #5

Anonym172 Anonym

26 innlegg  1264 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Takk selv, for gode ord.

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere