Hvorfor hoppe av?

Denne morgenstunden etter at aviser er lest, frokost fortært og ord for dagen er tatt i min munn, er jeg igjen havnet ved min PC. . I dag blir mitt inngangsspørsmål: Hvorfor hopper folk av et politisk medlemskap? Sikkert av veldig mange grunner. Hvorfor kjemper de ikke for sine standpunkter fortsatt der de kanskje har hatt medlemskap og tillitsverv i mange år? Og nyter tillit? Jeg stanser i Bergen og ved avhoppingen til varaordfører Marta Moltu og bystyremedlem Elisabeth Leirgul. Tenker de virkelig over hvilken «skade» de kan påføre KrF og det de kjemper for ved sin «brask og bram utmelding». Jeg registrerer at Moltu peker på at den konservative siden i partiet blir ikke hørt på samme måten lenger. Når sant skal sies må jeg innrømme at jeg med min konservative men også tolerante holdning, må stille spørsmålet om ledelsen i KrF virkelig har pleiet den konservative gjengen av jenter og gutter tilstrekkelig? Tviler litt på det. Det er jo Krf-medlemmer som mener at partiet ikke synes å være noe anderledes parti lenger, som man har forventet. I dette politiske lyset burde partiledelsen ha regnet med at Bekkevolds vielse av enkjønnet par vekket oppsikt. Eller var det bevisst handling som er OK for landsstyret i KrF? Jeg tror faktisk det oppfattes av mange at KrF nå opptrer uten den anderledeshet man ønsket partiet skulle stå for. Det kan bli sljebnesvangert for KrF skriver redaktør i Dagen,Tarjei Gilje. Med utgangspunkt i de to nevnte kvinners overgang til partiet De kristne. De burde ha holdt ut i det partiet de «opprinnelig viet seg til» og kjempet der. Faren er der nå for at de to partiers kamp for sine kjernesaker vil mislykkes, og at det til slutt finnes kun «to haler igjen» (et uttrykk jeg har hørt om i en annen anledning) Som dere sikkert nå skjønner holder jeg tross alt ut i dette partiet. Den gamle ørn liker å kjempe, og tror jeg oppnår mest ved å la det skje i et parti som er en av mine hjørnestener siden 1945.