Usmakelig og historieløst

«Terskelen for å samanlikna jødar med eit regime­ som systematisk gjekk til verks for å utsletta dei frå jordas overflate, burde vera – for å seia det forsiktig – skyhøg», skriver Øyvind Strømmen i gårsdagens Vårt Land. Han får støtte fra blant annet Guri Hjeltnes ved HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter), som karakteriserer Finn Graffs tegning som «usmakelig og historieløs».

Hjeltnes' uttalelse viser at Dagbladets karikaturtegning, der Israels statsminister Benjamin Netanyahu fremstilles som et hakekors, kan diskuteres på flere nivåe­r. Den har for det første et juridisk aspekt knyttet til ytringsfrihet; for det andre et presseetisk aspekt; for det tredje et moralsk eller etisk aspekt. Og til sist en estetisk dimensjon som handler om smak: Er den smakløs?

For å begynne øverst: Bør Dagbladets tegning møtes med lovens arm? Nei, noe også Ervin Kohn var klar på i sin opptreden på Dagsnytt 18. Saken hører ikke hjemme i strafferetten. Det ville i så fall vært en dramatisk innskrenking av ytringsfriheten.

Hva så med de presseetiske reglene? Innenfor reglemente­t, mener Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, og legger til at «det må være Dagbladets beslutning­ om de eventuelt vil fjerne­ den».

Også debatten om det estetiske nivået­ ble raskt parkert. Om tegningen er smakfull? Her har smaksdommerne vært påfallende samstemte: Tegningen er uten finesse og raffinement. Der Graffs 2006-tegning av Ehud Olmert som leirkommandant i det minste var «subtil», var han denne gangen bare «plump».

Den mest interessante delen av debatten har derfor gått langs det etiske sporet, der også det historiske kommer inn. For det er ikke «kun Netanyahu» som rammes av Graffs karikatur, slik noen av hans forsvarere har anført. Den som kobler israelske statsledere med nazismens symboler, får ubønnhørlig historien på nakken – enten han vil eller ei. Nazismen representerer verdens største industrielle folkemord. Å trekke paralleller fra dette til Israels statsminister er helt uakseptabelt.

Som Strømmen skriver: «Å spela på det jødiske folket si største tragedie – massemordet på millionar av menneske – er eit teikn på at ein ikkje skjøner det fnugg av det israelske narrativet.»

Trykket i Vårt Land 11. august 2018.