Hvis du virkelig er mot antisemittisme, tal Finn Graff og Dagbladet i mot

Selv om et bilde er verdt tusen ord, har karikaturtegnere en vanskelig oppgave - å belyse sammensatte, omstridte, og følelsesbelastede problemstillinger visuelt, på en treffende og tankevekkende måte er ikke lett. Som med all annen satire, sitter ofte saken best på spissen, og det kan forekomme sleivspark.

Men noen ganger blir latskapen så tydelig at det bikker over i inkompetanse, i håndverk så dårlig at ingen burde være bekjent av det.

Det er så enkelt som dette: hvis du skal gjøre en ekstrem sammenligning, så må du ha bunnsolid belegg for det. Ellers blir det billig, platt, enkelt, slurvete, pinlig for publikum.

Det er vanskelig å tenke seg et billigere knep enn å gjøre jøder til nazister. Det går an å forstå at det fristende å gjøre det, fordi man vet at det er så krenkende. Jøder blir krenka, og så kan man unnskylde seg med at de tar seg selv for alvorlig, de forstår ikke humor, de lar sin egen (over) følsomhet stå i veien for å forstå et poeng. Det er dem det er noe galt med. Akkurat som Erna burde finne seg i å få sin kroppsform karikert, skal jødene finne seg i å bli fremstilt som nazister.

Det er selvfølgelig en hersketeknikk, og en som oser av uvitenhet, moralsk likegyldighet, og rasisme. For du kan være sikker på at de som beskyldes for antisemittisme blir indignerte over en slik beskyldning. Det er ikke *de* som er frådende nazister, men andre.

Dette er ikke første gang Finn Graff har besudlet sin karriere, sitt fag, og sin avis ved å innlate seg på en så kjapp sammenligning. Han vet utmerket godt at knepet er billig, uverdig selv for en amatør i faget, og at det er å fremme antisemittisme. Men han gjorde det likevel, og Dagbladets redaktør valgte å trykke det.

Og Smilden, som mener han er det rake motsatte av en antisemitt, synes det var helt greit å trykke saken sin under den.

Og svært få av dem som holder festtaler mot antisemittisme synes det var verdt å protestere, eller en gang bemerke.

Neste gang noen noen skal på banen og gjøre det ettertrykkelig klart at de er mot antisemittisme, i en artikkel, eller ved en markering, e.l., håper jeg de blir møtt med denne karikaturen og spurt om de vil fordømme den i offentlig rom.