Historiene om Jesu fødsel

Ronnie Johanson (Vårt Land 3. ­august) oppsummerer nyere ­Jesusforskning når han sier at siden det var kjent at Jesus var fra Nasaret, hadde Matteus og Lukas et problem: Skulle han være Messias måtte 
han knyttes til davidstradisjonen fra ­Betlehem. Begge gjør det, men på forskjellig måte. Felles var altså navnene på ­Maria og Josef, fødestedet Betlehem og unn­fangelse ved Guds ånd. Johanson siterer professor Ragnar Leivestad som skal ha kalt fødselsfortellingene «from diktning.»

Innevarslet storhet. 

Men jeg vil heller­ si at de to fortellingene vil forklare meningen­ med Jesu fødsel og se den i sammenheng med Jesu fremtid og hans betydning som Guds sønn. Det var et vanlig trekk ved antikke biografier over store menn at ­allerede fra fødsel og barndom viste deres kommende storhet seg.

For Matteus var det viktig å få frem hvordan Jesu liv var oppfyllelsen av skriftsteder i Det gamle testamente. Samtidig gav fortellingen om Herodes' forfølgelse og massakre på guttebarn (som det ikke finnes historiske spor etter) assosiasjoner til fortellingene om Moses' fødsel da ­Farao ville drepe alle israelittiske guttebarn i Egypt. Når Lukas knytter Jesu fødsel til keiser Augustus, verdensherskeren og det romerske folks frelser, overgår Jesus ham, siden han er verdensfrelseren som er født.

Disse fortellingene er religiøse tolkninger­ som vil understreke betydningen av Jesus for dem som hørte historiene. Det er en lignende aktualisering Solevåg gjør når hun ser historien om ­foreldrene og Jesus på flukt fra forfølgelse til Egypt som uttrykk for at Jesus identifiserer seg med flyktninger i vår tid. (Vårt Land, 17. juli).

Delte deres vilkår. 

Det er bare Matteus og Lukas som har historiene om Jesu fødsel. Men også Johannesevangeliet og Paulus, som ikke har fortellingene, har lignende tolkninger av Jesu fødsel: som menneske delte han menneskers livs­situasjon (Joh 1, 14; Fil 2, 6-7).

Beretningene om Jesu fødsel i Matteus- og Lukasevangeliet er derfor mer historier enn historie i moderne mening. De er historier mennesker kan kjenne seg igjen i og finne mening i, når de gjenfortelles og tolkes inn i nye situasjoner.

Trykket i Vårt Land 8. august 2018.