Verdidebatt

Bibelsyn-Gudsbilde-Frelse

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Bibelsyn-Gudsbilde-Frelse

Det er mange ulike Bibelsyn innenfor kristendommen. Det er nok like mange bibelsyn som det er lesere av Bibelen. Likevel kan vi skille kategorisk på fire Bibelsyn i denne verden, det er det ateistiske, liberale, konservative og det fundamentalistiske bibelsyn. Det er for øvrig mange flytende overganger og gråsoner mellom de fire Bibelsyn. I løpet av livet til nå har dem alle påvirket min tro i større eller mindre grad. I dag står jeg for en hybrid av et konservativt og liberalt bibelsyn. Det betyr at jeg leser Bibelen med å orientere meg fra sentrum av dens budskap. Og sentrum er Guds kjærlighet til oss mennesker gjennom Jesus Kristus. Det som ikke samstemmer i Bibelen med Guds ubetinget kjærlighet har liten eller ingen gyldighet med våre liv i dag.

Hva med verbalinspirasjon? Den sier at hvert ord i Bibelen er guddommelig inspirert, og at den derfor er ufeilbarlig i alle ting. Denne forestillingen utviklet seg til et lærepunkt innenfor luthersk ortodoksi på 1600-tallet, men preger ikke det lutherske skriftsyn i dag. Derimot har den i de siste hundre år preget den kristne fundamentalismen. Og kristen fundamentalismen finnes i dag hovedsakelig innenfor frimenigheter, og i bedehusorganisasjoner.
Inspirasjonsteori er ideen om at Bibelen er inspirert av Gud. Noen retninger innenfor Oldkirken overtok det jødiske dogmet om at skriften var diktert fra Gud. Jødene mente at Moses hadde mottatt Loven fra Gud og hadde utviklet en lære om at de hellige skrifter var bokstavelig diktert av Gud, men man utviklet ikke noen inspirasjonsteori. Først da reformatorene avviste den kirkelige tradisjon som lærenorm og hevdet «Skriften alene», ble det nødvendig å begrunne Skriftens absolutte autoritet med en inspirasjonsteori. Mens Luther selv kunne kritisere alle skrifter (Luther anbefalte for øvrig ingen å lese Joh.åp, og Jakobsbrev var et stråbrev etc.) ut fra evangeliet om Kristus, utviklet den lutherske ortodoksi (M. Flacius, J. Gerhard) en lære om at hver tøddel i Skriften var inspirert av Den hellige ånd og at den derfor i enhver henseende var ufeilbar (verbalinspirasjon). En tilsvarende teori ble også utviklet i katolsk teologi og gjort til offisiell kirkelære av Vatikankonsilet 1870 og i en encyklika av Leo 13 i 1893, senere betydelig modifisert i Pius 12s encyklika Divino afflante spiritu fra 1943.

Læren om verbalinspirasjonen er i åpenlys strid med Den hellige skrift selv. Læren ser bort fra de enkelte forfatteres individuelle eiendommeligheter og umuliggjøres allerede av de mange tekstvarianter, for ikke å tale om saklige og teologiske motsigelser og historiske feiltagelser hos de bibelske forfattere. Innenfor teologien er denne oppfatning oppgitt, selv om den ennå har som nevnt enn viss utbredelse blant legfolk.

Forfatter Tom Egeland kronikks i NRKs Debatt 1.aug. 2018 er verdt oppmerksomhet også i min kronikk, her er et utdrag, sitat: «Jesus var en talsmann for barmhjertighet, toleranse og medmenneskelighet. Jesus rangerte ikke mennesker. Han sa aldri et vondt ord verken om kvinner eller homofile. Tvert imot: Jesus omga seg med kvinnelige disipler og rådgivere. Jesus vil vi skal omfavne alle våre medmennesker med hjertevarme, kjærlighet og respekt. Også dem som elsker noen av sitt eget kjønn.
Det slutter ikke å forundre meg at mange kirkelige autoriteter velger å lytte til Paulus fremfor Jesus i slike spørsmål…..​​​​​​​​​​​»Det hersker ingen tvil om at det er mange tvilsomme sider ved Bibelen. Særlig Det gamle testamente var preget av holdninger som ikke hører hjemme i vår tid. Mange av dem er heldigvis forkastet for lenge siden. Store deler av kirken har omsider tilkjent kvinner samme likeverd som menn.

I spørsmålet om homofili, derimot, skyver de fundamentalistiske kreftene Bibelens anakronistiske og hatske holdning til homofile foran seg. Bibelen rommer mye grums. Også om de homofile. Moses ville drepe dem. Heldigvis har Jesus, Det nye testamente og kristendommen ryddet mye gammeltestamentlig barbari til side. Slik den moderne tid har glattet over Paulus' problematiske syn på slaveri og kvinner. Men det forkvaklede, antikristelige homosynet– det trykker konservative deler av Kristen-Norge til sitt bryst.» Sitat slutt.

Jeg vil ikke bruke samme formuleringer som Egeland, fordi jeg vet at det er mange oppriktige mennesker innenfor de miljøene som ytrer et fundamentalistisk bibelsyn, el verbalinspirasjon. Mange har dessverre en frykt for å gå imot det de er opplært til å tro er «Guds klare ord». Jeg forstår dem godt. Jeg brukte mange år selv for å riste av meg det som opplevdes som en tvangstrøye. I dag er jeg lettet over å kunne forkynne det jeg virkelig tror på.

Avslutningsvis vil jeg si noe ord om den barbariske helveteslæren, den tåler heller ikke dagens lys i et moralsk/etisk perspektiv. Og jeg tror Gud ikke har dårligere moral enn oss mennesker. Læren om et evig helvete har for øvrig liten støtte i Bibelen, ei heller i oldkirken. Teologiskforskning sier at det var seks teologiske retninger i oldkirken som hadde ulike syn på det evige liv. Fire av dem lærte om kristen universalisme, at alle og alt blir i en enhet med Kristus til slutt. En retning lærte om tilintetgjørelse av de uomvendte, og den siste retning som vant dessverre frem på 400-500 tallet e.kr. var læren om evig pine. Og frykt ble dessverre et maktmiddel for kirken. Det skal også nevnes at det var på den tiden Bibelen ble kanonisert, og kirken ble en statskirke- fusjonerte med keiseren og Romerriket.

Jeg på min side tror på kristen universalisme. Håpet står sentralt i den solide teologien jeg i dag ytrer. Misjon er likevel fortsatt viktig. Mennesket er skapt til fellesskap med Gud og hverandre. Jesus er vår frelser fra død, synd, og ondskap. Og som den store teologen Karl Barth har sagt; «Helvete er bak oss, Jesus beseiret helvete».

Likevel er troen fortsatt like viktig. Dåpen er fortsatt like viktig. Jeg tror for øvrig på mange utganger etter dette livet- mange havner i himmelen, og noen havner i habiliterende soning, men jeg tror at det til slutt vil bli en evig gjenopprettelse av alt og alle. Fordi Gud er rehabiliterende i sitt vesen i møte med hvert enkelt menneske. Jesus har vist oss dette gjennom mange fortellinger i NT, han møtte mennesker med nåde, tilgivelse og kjærlighet. Og jeg tror derfor Gud og vår Herre er den samme i det hinsidige. Om Gud er rettferdig vil hvert et menneske på denne jord få minst en mulighet her eller i evigheten til å bli forsonet med Gud, med seg selv og med sin neste. Den muligheten til forsoning og kjærlighet vil aldri ta slutt før alle er omsluttet av Guds evige kjærlighet i vår Herre Jesus Kristus. Fil. 3. «Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære!»

Av teolog og sokneprest Runar Foss Sjåstad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt