Verdidebatt

En enkel konflikt

Det palestinske territoriet tilhører de menneskene som bodde og bor der, som har sine røtter i landet gjennom flere hundre år, som hadde skjøter på jorda og/eller hadde drevet den i generasjoner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sammenheng en diskusjon mellom Israels ยญambassadรธr Schutz og meg i Klasseยญkampen, hevder Leif ยญKnutsen i Vรฅrt Land 31. juli at jeg har en ยญkatekisme om Palestina-ยญkonflikten. Knutsen derimot ยญhevder at konflikten er innflรธkt og at det finnes flere ยญยซnarrativerยป.

Tilhรธrer menneskene som bodde der. 

Nei, ยญdette er en enkel konflikt: Det ยญpalestinske territoriet tilhรธrer deยญ ยญmenneskene som bodde og bor der, som har sine rรธtter i ยญlandet gjennom flere hundre รฅr, som hadde ยญskjรธter pรฅ jorda og/eller hadde drevet den i generasjoner. Da britene sikret seg kontroll over territoriet i 1917 og etablerte mandatene i Midtรธsten i 1922, fikk ogsรฅ ยญPalestina sine moderne statsgrenser. Innenfor dette ยญterritoriet levde ยญpalestinere โ€“ muslimer, kristne, drusere og jรธder. Muslimene var det ยญstore flertallet. Det var ยญdenne ยญbefolkningen som gjennom flertallsbeslutninger hadde rett til รฅ ยญetablere en stat i territoriet, noe de ogsรฅ ble lovet av Folkeยญforbundet og Storbritannia, i trรฅd med folkesuverenitetsprinsippet.

Men europeiske sionister ยญmente jรธder hadde en sรฆrrett til landet og ville kolonisere ยญPalestina med europeiske jรธder for รฅ bygge en stat for dem. Slik er sionismen en sยญettlerkolonial bevegelse. Det faktum at det ยญfantes et flertall av ikke-jรธder i Palestina var en komplikasjon, et hinder som mรฅtte overkommes. Sionistene diskuterte ulike ยญmรฅter รฅ gjรธre dette pรฅ. Etnisk rensing (ยซtransferยป) var รฉn mรฅte, รฅ ยญignorere palestinerne og bygge eksklusivt jรธdiske institusjoner var en annen. I praksis ble ulike mรฅter kombinert.

Ikke sant. 

Knutsen mener ยญDavid Ben-Gurion, som sosialistisk sionist, รธnsket en stat som ivaretok alle dets borgere, men det er ikke sant. ยญArbeidersionistene gikk inn for jรธdisk arbeid i ยญjรธdiske virksomheter, etablerte rent ยญjรธdiske kibbutzer og Histadrut som enยญ ยญjรธdisk ยซfagforeningยป. Dette ยญhandler ikke om รฅ hรฅndplukke sitater, som Knutsen sier, men om รฅ se pรฅ historiske fakta.

At Ben-Gurion skiftet posisjon og beveget seg mellom idealisme og pragmatisme, er utvilsomt. Og i disse bevegelsene ยญargumenterte han bรฅde for et Stor-Israel for jรธder og for รฅ godta delinger og kompromisser. Resultatet ble et Israel som ikke respekterte FNs delingsplan, som fordrev ยญomkring 750.000 palestinere, som avviste og avviser flyktningenes rett til รฅ vende hjem, som รธdela flere hundre landsbyer og mindre byer for at palestinerne skulle vรฆre borte for godt, som har endret navn pรฅ hundrevis av palestinske byer, landsbyer og steder i en systematisk politikk for รฅ utslette Palestinas arabiske historie og identitet. Alt dette i en stat som angivelig ikke ยญรธnsket at palestinerne skulle flykte og hvor alle angivelig har like ยญrettigheter?

Den overordnede fortellingen. โ€จ

Innenfor rammen av denne overordnede fortellingen finnes det selvsagt nyanser og variasjoner, sionister som ikke ville vรฆre med pรฅ fordrivelsen, som protesterte, jรธder som avviser sionismen, palestinere som har opptrรฅdt uklokt og รธdeleggende, og sรฅ videre. Men intet av dette rokker det overordnede narrative: Palestinerne ble frarรธvet sitt land og sin rett til selvbestemmelse i hele Palestina gjennom primรฆrt europeisk jรธdisk kolonisering og opprettelsen av en stat med sรฆrrettigheter for ยญjรธder. Dette prosjektet kunne ikke โ€จrealiseres uten stรธtte fra vestlige kolonimakter, noe Knutsen innrรธmmer.

Knutsen forklarer at Israel ikke kunne tillate ยญpalestinerne รฅ ยญvende tilbake fra flukten ยญfordi de var fiender. Men hvordan kan man da samtidig hevde at sionistene var villige til รฅ leve med dem om de ikke hadde flyktet? I alle fall ble de gjenvรฆrende ยญpalestinerne styrt av en militรฆrยญadministrasjon i nesten 20 รฅr ยญetter statens opprettelse, nettopp som potensielle fiender.

Ulike rettigheter. 

Jeg har ยญaldri sagt at ikke-jรธder ikke har ยญborgerrettigheter i Israel. Det har de, men de var ikke like ยญjรธders rettigheter under militรฆrยญadministrasjonen og er det heller ikke i dag. Jรธder har flere rettigheter gjennom lover og i ยญpraksis. Dette er ยญdiskriminerende โ€จโ€“ ยญfaktisk rasistisk.

Knutsen mener ogsรฅ at ยญarabisk fiendtlighet har fรธrt til total ยญpalestinsk og arabisk ยญavvisning av Israel. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Demokratisk front for frigjรธring av Paleยญstina (DFLP) ยญbegynte allerede pรฅ tidlig 1970-tall รฅ signalisere ideer om en to-statslรธsning. PLO/Fatah sendte ut ยญulike fรธlere gjennom slutten av 1970- og -80-tallet. I 1988 gjorde den ยญpalestinske ยญnasjonalkongressen et vedtak som innebar to stater og en aksept av at Palestina ville bestรฅ av 22 % av det opprinnelige ยญterritoriet, med ร˜st-Jerusalem som hovedstad.

Steil retorisk holdning. 

Selv om flere arabiske stater har ยญutvist en steil retorisk holdning, har det vรฆrt รฅpninger for forhandlinger som Israel ยญeffektivt har sรธrget for รฅ lukke, kan ยญseriรธse statsยญvitere og historikere fortelle. Nettopp for รฅ hindre diskusjon om ยญgrenser, flyktningers rettigheter og ยญlignende. Da Sadat og Begin i tillegg til en fredsavtale mellom Egypt og Israel skulle ยญfinne en lรธsning for ยญpalestinerne, tilbรธd Begin bare palestinsk ยญautonomi innenfor overordnet israelsk kontroll โ€“ med fortsatte ยญbosettinger pรฅ Vestbredden og i Gaza. Dette avviste ยญpalestinerne, men Egypt inngikk likevel en fredsavtale.

Oslo-prosessen har blitt ยญkonsekvent undergravd av Israel, gjennom fortsatt utbygging av bosettinger, ved รฅ fastholde den ulovlige annekteringen av ร˜st-Jerusalem og รฅ avvise flyktningenes rettigheter, mens de arabiske statene har godtatt prinsippet om land for fred.

Kontrafaktisk historieskriving. โ€จ

Det vises til at holocaust som en unik forferdelighet i ยญhistorien ยญberettiger ยญopprettelsen av ยญIsrael. Men det finnes ikke grunnlag for รฅ hevde at et nytt ยญholocaust ville funnet sted etter 2. ยญverdenskrig om ikke Israel fantes. En slik kontrafaktisk ยญhistorieskriving hopper over den systematiske (men fortsatt langt fra ยญperfekte) beskyttelsen av borgere og ยญminoriteter som har blitt en ยญglobal trend, og sรฆrlig sterk i Europa.

Sรฅ รธnsker Knutsen noe ยญannet enn en katekisme om ยญsionismens, palestinernes og ยญIsraels ยญhistorie. Det mรฅ bli i ยญandre sammenยญhenger. Kronikker og debattinnlegg kan ikke gi alle svar. Det krever mer plass og tid.

Trykket i Vรฅrt Land 2. august 2018. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt