Aase Marie Holmberg

38

EN ØKUMENISK VÅR – SAMMEN VED HERRENS BORD?

HVORFOR ER IKKE DE KRISTNE KIRKESAMFUNN LYDIGE MOT JESU SISTE BØNN: AT DE ALLE MÅ VÆRE ETT FOR AT VERDEN SKAL TRO?

Publisert: 30. jul 2018

Dette er en del av Jesu ypperste prestelige bønn. Den er ikke bare for disiplene, men for alle Jesu venner på jord, på alle steder, og gjennom alle tider; bønnen for hele den kristne verden.

BØNNEN SOM FORPLIKTER.
Ennå står den kristne verden splittet. Det er motsetninger mellom de kristne kirkesamfunnenes bekjennelsesskrifter. Dette svekker menneskenes tillitt til det kristne budskap. Den katolske kirke lar bare katolikker få delta i sin nattverdsfeiring. Det har skjedd mer i det økumeniske samarbeidet under og etter Det annet Vatikankonsil enn de foregående 450 år. Den store forandringen skjedde da pave Johannes den 23. (som Lars Roar Langslet omtalte som et mirakel i kirkehistorien) ble valgt til pave i 1959. Kun tre måneder etter sin innsettelse erklærte at han ville innkalle til et økumenisk konsil og feie vekk det keiserlige støv som siden keiser Konstatin hadde lagt seg på Peters stol, og gi kirken tilbake den evangeliske fylde og renhet. Et viktig konsildokument som omhandler det økumeniske samarbeidet, er Unitas Redente Gratio som påpeker «det syndige i splittelsen blant alle kristne som åpenbart er i strid med Jesu vilje». Dette inkluderte ikke bare enhetsindivider, men hele fellesskapet av kristne. Etter mer enn 30 år med dialoger mellom andre kristne kirkesamfunn, kom gjennombruddet i 1999 med erklæringen «Joint Declaration» som regnes som detter års store gave til den kristne kirke. Den katolske og lutherske kirke ble enig om at «gjensidig fordømmelse fra reformasjonstiden ikke skulle rammes av et av de viktigste stridsspørsmålene rettferdiggjørelsen».
Både pave Johannes Paul og pave Benedikt ønsket på sine eldre dager en gjenforening av kirkesamfunnene. Det sies at begges deltagelse på Det annet Vatikankonsil betydde personlig omvendelse til økumenikken.
Pave Johannes Pauls encyklika: «Et Unum sint» sier at alle må bli ett. Han sier også disse viktige ord: «Det virker som om den dagen er nær da enheten kan beseires med felles nattverdsfeiring. Pave Benedikt sier han er enig med pave Johannes Paul i et annet dokument: «Utvilsomt vil tidenes Herre, han som med visdom og tålmod forfølger sin nådefulle hensikt med oss syndere, fortsette med å vekke hos de splittede kristne bøtenes ånd og ønske om enhet.»

Pave Frans har vært den fremste pådriveren av pavene for enhet mellom kirkesamfunnene. Hans oppriktige interesse for økumenien viser han ved å delta på kirkelige begivenheter rundt om i verden. Under sin Sverige-reise i 2017 sa han i sin tale i Lund Domkirke: «vi katolikker og lutheranere har begynt å vandre forsoningens vei». Under 70 års jubileet for Kirkenes Verdensråd sa han: « Vi må medgi at splittelsen mellom oss avvek fra den naturlige intensjon til gudsfolket som ønsker å være ett».

DEN APOSTOLISKE SUKSESJON
Spørsmålet det fortsatt strides om er den apostoliske, biskopelige suksesjon. Den strenge katolske oppfatningen av denne vil si den påviste, ubrutte rekke av biskopelige håndspåleggelser som er forutsetning for bispeembetet og prestenes gyldighet. Denne går helt tilbake til apostelen Peter som ble biskop av Roma og den første pave. Den enste instansen som kan påberope seg suksesjonen, er Peters stol, og derfor kan nattverden, den høyeste bekreftelsen på kristen enhet, bare feires samlet av deltagerne forenet under felles kirkelig overhode. Skjønn det den som kan!! Mange teologer mener Det nye Testamentet ikke har holdepunkt for en så snever oppfatning. Det står heller ikke klart om hvem som kan foreta nattverds utdeling. Det kirkelige embetet ble til lenge etter at de bibelske tekster ble til. Både lutheranere og katolikker er enige om Realpresensen.


DEN YTRE BEKREFTELSEN - SAMMEN PÅ PILGRIMSVANDRINGEN.
Den katolske kirke kaller kirken sin for et Guds folk på pilgrimsreise, veiledet av den hellige ånd, mot det nye Jerusalem. Nå må de kristne kirkesamfunnene istedenfor å holde seg passive og avventende, legge stridighetene om den rette lære bak seg, og følge Jesu klare bønn: «At alle må være ett for at verden skal tro og forstå at Jesus har lidd soningsdøden for alle mennesker».

1 liker  
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Aase Marie Holmberg. Gå til den siterte teksten.
Den katolske kirke kaller kirken sin for et Guds folk på pilgrimsreise, veiledet av den hellige ånd, mot det nye Jerusalem. Nå må de kristne kirkesamfunnene istedenfor å holde seg passive og avventende, legge stridighetene om den rette lære bak seg, og følge Jesu klare bønn: «At alle må være ett for at verden skal tro og forstå at Jesus har lidd soningsdøden for alle mennesker».

Tror du alle de små kirkesamfunnene klarer å legge sine motforestillinger om Den katolske kirke til side? Hva er de selv villige til å fire på? Eller tilføre?

Kommentar #2

Daniel Krussand

37 innlegg  2002 kommentarer

Strukturer

Publisert rundt 3 år siden
Aase Marie Holmberg. Gå til den siterte teksten.
Ennå står den kristne verden splittet. Det er motsetninger mellom de kristne kirkesamfunnenes bekjennelsesskrifter.

Dermed er det trossamfunnenes bekjennelsesskrifter som er problemet.  Vi kristne trenger dem ikke.  Ikke heller trossamfunns strukturer.

Bibelen, Guds Ord er nok.  Den kan vi leve på, hver og en som tror Jesus og eier Ånden.  Da er vi Jesu venner der vi bor og møtets i hjemmene til måltid og felleskap og oppmuntrer hverandre.

Vi trenger ikke hiraki i Jesu legeme.  Lemmene har omsorg for hverandre.  Jesus er hode og Herre.  Ingen andre er sjef.

Nattverd tar vi sammen.  Det trengs ingen vigslet person til å dele ut brød og vin.  Hvorfor gjør vi alt så komplisert?

2 liker  
Kommentar #3

Aase Marie Holmberg

38 innlegg  17 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Enhet betyr ikke det samme som ensartethet. De forskjellige kirkesamfunnene behøver ikke å ha de samme bekjennelsesskriftene, ,men må være enige om hovedbudskapet i Bibelen . Den katolske kirke  eier ikke på noen måte den hele sannheten.Hverken bibelforfatterene eller den enkelte bibelleser er fullkommen. det er Bibelens frelseskunnskap som er den sanne ufeilbarlighet (formulert på det Annet Vatikankonsil.) Det viktigste er å kjenne Han som sa sa: "Jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Han anbefaler oss å følge Ham som er Veien , Sannheten og Livet. Er du enig med meg?

1 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Nei, ikke akkurat det. Spørsmålet jeg stilte var om hva du tror andre vil bidra med for å enes med DKK. DKK bør også gi, men hva vil de andre gjøre for å komme DKK i møte? Jeg trenger ikke svar for så vidt, for jeg vet at dette er vanskelig. Vi kan snakke om det fra begge sider, men full enighet er det få eller ingen som er reellt interessert i. 

Kommentar #5

Aase Marie Holmberg

38 innlegg  17 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Du sier Bibelen, Guds ord er nok. Det er riktig, men kjernen i uenigheten innen de forskjellige kirkesamfunn om Bibelens tekster ligger i de forskjellige tolkninger. Håper du er enig i at hverken du eller jeg har monopol på sannheten. Det er viktig å skjelne mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Det betyr at vi blir fritatt for å ta alt i Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. Det er Bibelens frelses budskap som er dens ufeilbarlighet. Er du enig?

Kommentar #6

Randi Nilsen

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Aase Marie Holmberg. Gå til den siterte teksten.
DEN YTRE BEKREFTELSEN - SAMMEN PÅ PILGRIMSVANDRINGEN.
Den katolske kirke kaller kirken sin for et Guds folk på pilgrimsreise, veiledet av den hellige ånd, mot det nye Jerusalem. Nå må de kristne kirkesamfunnene istedenfor å holde seg passive og avventende, legge stridighetene om den rette lære bak seg, og følge Jesu klare bønn: «At alle må være ett for at verden skal tro og forstå at Jesus har lidd soningsdøden for alle mennesker».

Takk for et fint og viktig innlegg. Jeg tror Jesus ønsker å se de som elsker han i enhet til å lovprise han også med kjærlighet til hverandre. Å holde hans bud om å elske hverandre slik han elsker oss.  Det er bare i et nært forhold til Jesus vi klarer dette.

En bønn også fra mitt hjerte.  

En bønn i fra Pave Johannes Paul II

 

Hellighets Ånd,
guddommelige vindpust som beveger universet,
kom og forny jordens åsyn!
Vekk i dine troende lengselen
etter fullkommen enhet
så de kan være et virksomt tegn for verden
og et redskap for den inderlige forening
med Gud og med alle mennesker.

Kom, kjærlighets og freds Ånd!
Fellesskapets Ånd,
Kirkens sjel og styrke,
la nådegavenes og tjenestenes rikdom
bidra til Kristi legemes enhet,
la legfolk, ordensfolk og presteskap
harmonisk arbeide sammen
for å bygge Guds rike.

 

1 liker  
Kommentar #7

Randi Nilsen

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Randi Nilsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror Jesus ønsker å se de som elsker han i enhet til å lovprise han også med kjærlighet til hverandre

Så den setningen ble litt uforståelig uten komma eller punktum.

Bedre sånn her:

Jeg tror Jesus ønsker å se de som elsker han i enhet. Og at vi lovpriser han også med kjærlighet til hverandre.

Kommentar #8

Daniel Krussand

37 innlegg  2002 kommentarer

Gale strukturer

Publisert rundt 3 år siden
Aase Marie Holmberg. Gå til den siterte teksten.
Det betyr at vi blir fritatt for å ta alt i Bibelen som Guds ufeilbarlige ord. Det er Bibelens frelses budskap som er dens ufeilbarlighet. Er du enig?

Ja, frelsesbudskapet er viktig og sant.

Mitt poeng er at bekjennelsesskrifter splitter, de trengs ikke for å være en disippel.  De første kristne var kristne vitner og tjenere i hverdagen uten kirkebygg og hirakier.

De hadde ikke pave eller prest.

Forøvrig tror jeg hele Skriften er innblæst av Gud, hvert ord er nyttig!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere