Hvem er offeret?

I flere saker hvor FrP har blitt kritisert – og fordømt – for å lefle med den understrømmen i samfunnet som har samme type ekstreme oppfatninger som Anders Behring Breivik, har en del partitillitsvalgte hevdet at dette er urimelig og uanstendig anklager. Noen hevder også at dette har ført til at sentrale Frp-ere har blitt utsatt for trusler, hets og sjikane.

Samtidig vet vi at overlevende fra Utøya har mottatt trusler og hatmeldinger i betydelig omfang i tiden siden terroren fant sted. Vi vet også at innvandrere, med og uten muslimsk bakgrunn, og personer med kritisk holdning til Sylvi Listhaug og andre i FrP har mottatt lignende trusler og/eller blitt trakassert.

Det ser altså ut til at krass kritikk og fordømmelse kan avstedkomme samme motivasjon til å ønske død og elendighet over andre som det hatmeldinger, hets og rasisme kan.

Så hvem er offeret her?

Er det slik at det er en balanse på dette området – og derfor må også de som kritiserer andre for å drive med hatprat være forsiktige? De må ikke bruke sterke ord for det kan i sin tid avføde hatefulle ytringer og trusler mot dem som kritiseres for å drive med hatprat, hets mm.?

Ja, hva gjør vi da? Vi må se nærmere på hva dette handler om.

Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn- som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder.

Kritikk og fordømmelse kan innebære bruk av krasse ord og uttrykk. Det kan være viktig – avhengig av omstendighetene – for å gjøre kritikken og fordømmelsen klar og tydelig. Men slike reaksjoner skal aldri gjøre bruk av hatefulle og menneskeverdskrenkende ytringer. Den som gjør bruk av trusler og dehumaniserende retorikk mot dem som sprer hatytringer, har misforstått fundamentalt hva de vil si å kritisere og fordømme det uakseptable. Og opptrer selv uakseptabelt.

Derfor er det faktisk avgjørende å se den helt vesentlige forskjellen på krass kritikk og fordømmelse av fremmedfiendtlighet generelt, islamofobi spesielt og konspirasjonsteorier mot Arbeiderpartiet / mulitkulturalister mm., på den ene siden, og de som fremmer fremmedfiendtlighet generelt, islamofobi spesielt og konspirasjonsteorier mot Arbeiderpartiet / mulitkulturalister osv., på den andre siden.

For selvsagt skal de som fremmer menneskeverdskrenkende forestillinger og holdninger krast kritiseres og fordømmes. Hvis ikke, blir det ikke noen som helst mening i ytringsfrihet som våpen i kampen mot rasister, nazister, islamister, stalinister osv., osv.

Kort sagt: Det er ingen balanse mellom de som kritiserer og fordømmer menneskefiendtlige holdninger og ytringer og de som fremmer dem. Det er et hav av forskjell.

Noe av problemet er at ikke alle skjønner det. Og de som skjønner det minst er de som tror de har samme rett til å ytre sitt hat, sin hets og sin fremmed-fiendtlighet (rasisme, islamofobi, antisemittisme) som de som ytrer seg til forsvar for menneskeverd og menneskerettigheter. Det blir som å si at tyven har samme rett til å stjele som eieren har til å forsvare sin eiendom.

FrPs politikk vakler mellom det innvandringsskeptiske og det innvandrings-fiendtlige. I dette spenningsfeltet ytrer alt for mange FrP-ere – ledende, vanlige medlemmer og velgere – seg på måter som opplagt er stigmatiserende, fordummende og menneskeverdskrenkende. Noen går lenger og uttrykker seg hetsende, hatefullt, rasistisk og islamofobt. Det er bare å se på diverse Facebook-sider, Resett og andre internett-kloakker.

Dette kan ikke forsvares eller bortforklares med at deres motstandere, som jeg, er krasse og fordømmende. Det er rett og slett uakseptabelt. Og det mangler vilje – og trolig også evne – til oppgjør med dette i FrP. Hvilket mange hendelser av rasistisk karakter gjennom partiets historie er en klar indikasjon på.

Derfor er det nødvendig å stille FrP til ansvar. Igjen og igjen. Men vi har alle et ansvar for å understreke at kritikken og fordømmelsen selvsagt ikke skal føre til nettopp menneskeverdskrenkende ytringer mot dem som kritiseres og fordømmes – og selvsagt heller ikke fysiske overgrep.

Alle ytringer er slett ikke like mye verdt, selv om vi alle har ytringsfrihet. Vi må kunne skille godt fra dårlig, men enda viktigere er det å skille mellom det akseptable og det uakseptable. Vi finner ikke alle svar i menneskerettigheter og straffelov, men dette er regler som gir en god fingervisning om hvor grensene går – også moralsk. Menneskeverdskrenkelser skal vi slett ikke godta.

Derfor bør også alle ta ansvar for hva de skriver og hva som skrives på deres Facebook-sider og blogger, og slettes alle innlegg med dehumaniserende innhold. Leser man avisenes kommentarfelt bør man systematisk rapportere alle innlegg som innebærer krenkelse av menneskeverd. For slikt er ikke akseptabelt.

Lars Gule