Kommentar

Solsvidd land

I Bibelen er tørke et tegn på Guds dom, mens regn er tegn på Guds velsignelse. Men vi sier at sol er godt vær.

Da jeg besøkte noen venner i Jordan, ga jeg dem en bok med bilder av norsk natur. De satt og bladde i boka, og for nesten hver side utbrøt de: «Se på alt det vannet!». Når vi i Norge sier at det blir godt vær, mener vi at det blir sol. Andre steder er det motsatt.

I år gleder vi oss over en usedvanlig fin sommer. Men når jeg våkner til nok en dag med sol, begynner jeg å få en følelse av en trussel som henger over oss. Og det er ikke fordi jeg er så veldig svartsynt for tida. Men jeg ser hvordan naturen lider, og opplever det som et tidens tegn.

Andre bilder

«Mitt hjerte er som gress, solsvidd og visnet»' står det i Salmenes bok. Jeg ser ut på de sørgelige restene av plenen, og forstår plutselig hvordan salmedikteren opplever livet.
Bibelen ble til i et annet klima enn vårt. Derfor fatter vi ofte ikke dybden i bildebruken der. Etter at jeg begynte å reise i Midtøsten, og særlig etter at jeg begynte å gå til fots i Palestina, har Bibelens bilder blitt levende på en helt annen måte.

«Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land», skrev kong David da han gjemte seg for kong Saul i Judaørkenen.
Etter å ha gått gjennom Judaørkenen noen ganger - og særlig etter den gangen jeg ikke hadde tatt med nok vann - forstår jeg mer av hvor intens Davids lengsel var.

Guds dom

«Jorden slår sprekker, for det kommer ikke regn i landet, bøndene dekker til hodet i skam.» Når jeg går i knusktørre skoger der bjørkene feller sine tørre blader midt på sommeren mens mosen på myrene knaser under føttene, kjenner jeg på hvor aktuelle disse ordene fra profeten Jeremia er. Han brukte ofte tørke som et tegn på Guds dom.

For eksempel denne profetien: «Jeg gjør fjell og hauger øde og tørker ut alt grønt på dem. Elver gjør jeg til tørt land, sjøer tørker jeg ut.» Her begrunner Jeremia Guds dom med at folket har dyrket Himmeldronningen. Det betydde ikke at de hadde sluttet å tilbe Jahve - for det gjorde de. Men de tilba for sikkerhets skyld også denne gudinnen, som skulle sikre framgang og velstand.

Er det ikke noe kjent ved dette? Vi tror nok på Gud - men vi dyrker også velstandens og konsumentsamfunnets gudinne.

I ulage

Jeg har ikke mye sans for de som prøver å gå i skoene til Bibelens profeter og hevder at jordskjelv, flom, tørke og andre naturfenomener er Guds straffedom for deres egne teologiske eller politiske kjepphester.

Men jeg treffes stadig sterkere av Bibelens tale om det som skjer i naturen. I stedet for å lese egne meninger inn i Bibelen, kan vi la Bibelens egne ord konfrontere oss:

«Men dette folket har et trassig og opprørsk hjerte, de har veket av og gått bort. De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, og passer på ukene som er bestemt for oss til innhøsting.' Men dette er kommet i ulage på grunn av skylden deres, syndene holder det gode borte fra dere.»

Igjen er det profeten Jeremia som taler om naturen som er kommet i ulage. Regnet kommer ikke til rett tid, innhøstingstiden er ikke som den pleier å være.

Synden

Det er syndene våre som har skapt uorden i naturen, sier Jeremia. Det er ikke så avlegs som det først kan lyde. Det er jo dette som er det store spørsmålet i vår tid: Er klimaforandringene skapt av oss mennesker, av våre handlinger?

En tørkesommer er ikke noe bevis, verken for global oppvarming eller for at den er menneskeskapt. Jeg er født i 1947, og har alltid hørt at det var den varmeste sommeren noen kan minnes. At det skjer igjen etter 70 år, beviser ikke noe som helst.

Men meteorologer og klimaforskere mener å se et nytt mønster. Det kommer til å gå langt mindre enn 70 år til neste tørkesommer. Og det blir litt varmere for hver gang. Denne sommeren er et tegn på det som kommer.
Det vi gjør med naturen, er synd. Vi bommer på Skaperens første oppdrag: Å ta vare på skaperverket.

Guds velsignelse

Men når Gud dømmer, er det ikke for å fordømme. Det for å få oss til å omvende oss. Dessuten har han sine egne planer. Midt i domsprofetiene i Bibelen finner vi løftene om at Gud vil sette alt i stand igjen.

Noen ganger har jeg gått gjennom ørkenen etter at vårregnet har falt. Det er nesten som et mirakel. Den brunsvidde jorda der bare noen tornebusker og bleke grastuster fantes, er plutselig blitt dekket av et teppe av blomster i alle farger. Det som syntes helt livløst og fortapt, er plutselig blitt liv og skjønnhet.

Som tørken er et tegn på Guds dom, er regnet et tegn på Guds velsignelse og nåde. Som Jesus sa det: Han lar det regne over rettferdige og urettferdige.

Hvis meteorologenes spådommer slår til, kan vi som en stund har levd i tørke, oppleve at himmelens sluser åpner seg over oss. Da kan vi tenke på salmen: «Han skal komme som regn på nyslått eng, lik en regnskur som vanner jorden», og vi kan takke for at Gud er nådig.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar