Verdidebatt

Økning i yrkesfagelever fordrer konkrete tiltak

Når vi nå ser at folk igjen velger yrkesfaglig videregående opplæring, må arbeidet intensiveres for å sikre at flest mulig får lærlingplass så de får fullført utdannelsen de starter på.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

NRK kunne torsdag 26. juli melde at like mange i år velger yrkesfag som studiespesialisering. Jeg er helt enig med kunnskapsminister Sanner; dette er en seier. Norge trenger både akademikere og fagarbeidere fremover. Det er dessverre ikke nok.

Av egen erfaring vet jeg at verdiskapning i bedrift – læretid – kan være avgjørende for videre fremgang. Alternativet er ytterligere år på skolebenken, for ungdom som i mange tilfeller allerede er skoleleie. Da er det nedslående å vite at 31% av alle søkere til læreplasser står uten kontrakt (gjennomsnitt i perioden 2013-2017, tall fra Utdanningsdirektoratet).

Vi skylder disse elevene en sjanse til å fullføre utdanningsløpet på en måte som gir dem praktisk erfaring de kan bruke umiddelbart etter endt utdannelse. Det er svært positivt at f.eks. Oslo Kommune stiller krav til bruk av lærlinger i anbudsprosesser. Det gir bedrifter som har – eller vurderer å ha – lærlinger et godt incentiv til å ta inn lærlinger. Vi kan – og bør – gjøre mer.

Så mange som 39% av søkere til læreplasser for IKT Servicefag står uten kontrakt (gjennomsnitt, 2013-2017, tall fra UDir). I rene tall dreier det seg i gjennomsnitt om omlag 880 lærekandidater i IKT Servicefag (og totalt omlag 8400 for alle fag, tall fra UDir) som står uten kontrakt. Dersom hver eneste videregående skole i landet hadde tatt inn to lærlinger i året, hadde dette behovet langt på vei vært dekket (for skoleåret 2017-18 fantes det 416 videregående skoler i Norge) for IKT Servicefag.

Lignende strategier kan – og bør – vurderes for andre fagretninger, uten at jeg skal uttale meg om disse – de ligger utenfor mitt kompetanseområde. Som store aktører på markedet kan stat og kommune utlyse langt flere lærlingplasser, og dermed sørge for at langt flere får muligheten til å fullføre en yrkesfaglig utdannelse med læretid.

Fordelene med dette strekker seg ikke bare til enkeltelevene som får fullført sin utdannelse; det vil også føre til at behovet for alternative løp reduseres. Med den påfølgende reduksjonen i klassestørrelse vil dette kunne føre til at de som fremdeles ikke får læreplass får best mulig oppfølging - og dermed best mulig utbytte – av et alternativt løp.

Det er allikevel ikke min påstand at dette kan løses av det offentlige alene; privat sektor må også ta sin del av ansvaret. Jeg er stolt av å jobbe i en bedrift som tar inn lærlinger hvert eneste år. De krever naturligvis sitt av oppfølging og opplæring, men de bidrar også til leveranseevne, og er først og fremst gode ressurser.

Opplæringsloven legger en del føringer for hvilke rettigheter lærlinger, lærekandidater, og praksiskandidater har. Det hadde vært til det gode om flest mulig får disse oppfylt i bedrift.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt