Den Gud gir et embete

I et ordspråk fra 1700-tallet heter det at «den Gud gir et embete, gir han også forstand». Sitatet blir ofte tillagt Theophilius Wilhelm Rabener, en tysk forfatter kjent for sin satiriske penn.
Dessverre er det ingen ironi involvert når dagens amerikanske president med stor patos sier: «Ingen er mer ydmyke enn meg, ingen!».
Mer eklaktant kan man vel ikke vise verden at man ikke aner hva ydmykhet er.

Løs kanon. Trumps verbale runder i forrige uke med Putin, May, Merkel, Stoltenberg og Brennan forsterket inntrykket av at den amerikanske president er en fullstendig løs kanon på dekk.
De fleste rundt ham gjør det enhver ville gjort. De holder hodet lavt og søker dekning.
I boka «Fire and fury» forteller den prisbelønte journalisten Michael Wolff hvordan Donald Trump opererer fra dag til dag. Wolff ble invitert på innsiden av presidents stab, noe Trump neppe var glad for da det som best beskrives som et karakterdrap mellom to permer kom ut:
«Å si at Donald Trump ikke vet noen ting – noen ting som helst – om det grunnleggende intellektuelle fundamentet som jobben hans krever, det er en komisk underdrivelse», skriver Wolff.
Selv er forfatteren blitt kritisert for å drive med overdrivelser, hvilket kan bety at han gjenkjenner en underdrivelse når han ser den.

Selvsikker. Den amerikanske presidenten – mannen som i større grad enn alle andre mennesker på jorda holder vår alles skjebne i sin hånd – bør helst være stødig på hånda. Og stødighet krever en viss trygghet og selvsikkerhet. Men kanskje ikke så mye som dette (alle sitatene er fra Donald Trump):
«Ingen elsker Bibelen mer enn jeg gjør».
«Ingen respekterer kvinner mer enn meg».
«Ingen er sterkere enn meg».
«Ingen i verden kan mer om atomvåpen enn meg».
«Ingen har bedre leketøy enn meg».

Lunefull. Forfatteren Wolff lar folkene i staben til Trump beskrive ham som skjødesløs, lunefull, dum, udisiplinert, bøllete, konstant forurettet og ravende gal. Han leser ikke, gjør narr av eksperter, avbryter alle forsøk på analyser og later til å tro at løsningen på alt er å ta snarveier.
I mer enn en generasjon ble Donald Trump betraktet som en hoffnarr av det amerikanske establishment. Vantro bevitner de nå en president som med hvileløs kjepphøyhet spotter sine allierte, demonterer demokratiske institusjoner og fyrer opp under splittelser i sitt eget land.

Magiske krefter. Så hvordan kan det ha seg at en person som så mange beskriver som totalt uegnet får fortsette å skjemme ut både seg selv og landet sitt – samt ødelegge det som møysommelig er bygget opp over generasjoner? Han ble valgt, det er så. Men kanskje er bildet av Trump feil? Kanskje fungerer han bedre enn det mainstream media vil gå med på?
Michael Wolff skriver at selv om de fleste sentrale medarbeidere åpenlyst rister på hodet av presidentens mentale tilstand, så er det likevel noe der som de ikke tør sette seg opp mot:
«Siden suksessen hans ikke kunne forklares, måtte han ha nærmest magiske krefter. Ufattelige talenter. Instinktene hans. Hans evne til å selge. Eller energien hans».

Fornyelse. Diskusjonen går allerede om Donald Trump faktisk kan sikre seg en presidentperiode til, selv om han vil være 74 før neste valg.
Helt siden han entret den politiske scenen har Trump snublet fra den ene skandalen til den andre. Sexslibrighetene, Russland-leflingen, uviljen mot å ta avstand fra Ku Klux Klan, den panegyriske omtalen av en rekke diktatorer, listen er lang.
Tradisjonelle politikere vet at slike forhold ikke forsvinner, mediene biter seg fast og vil gradvis tvinge deg fra skanse til skanse. Men det ser ikke ut til å skje i Trumps tilfelle.
Forklaringen er at ingen får tid til å dvele særlig lenge ved Trumps forrige tabbe, før hovedpersonen med sine rabiate Twitter-meldinger tvinger oppmerksomheten over på en ny.
Kanskje er dette Trumps viktigste bidrag til fornyelse av presidentembetet: At nye episoder av farsen i Det hvite hus konstant overtar og overskygger forrige episode – og at Trump har en fabelaktig evne til å få alt til å handle om seg selv.
Noe også denne kommentaren er et eksempel på.