Verdidebatt

Svaret på spørsmålet om livets mening, er dets oppløsning

Om Hans Børli, filosofi og meningen med livet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Du lever

Du rusler gjennom skogen,

med sol på hendene dine

som varmen av blyge kjærtegn.

Da trår du på en kongle på stien,

kjenner det mjuke trykket av den

gjennom sålen på skoen din.

En liten hendelse, så liten at

den nesten er ingenting.

Men vær hos den

med hele ditt menneske.

For det hender deg på Jorden dette.

Du lever. Lever.

Hans Børli

I vår fragmenterte verden, der meningen med livet er splintret opp og ligger strødd omkring som knust glass, som vi febrilsk – men som vi alle vet er en umulighet – prøver å sette sammen igjen til nye helheter; nye meningsfulle helheter, kommer Børli oss til unnsetning; kommer Børli oss til unnsetning som vår redningsmann. Der vi stiller de store spørsmålene om livets mening: Finnes det en Gud som kan gi livet mening, eller kan livet ha mening uten Gud, oppløser Børli spørsmålet. Vi kan diskutere spalte opp og spalte ned om livets mening. Filosofer kan skriver tykke bøker, men spørsmålet har ikke noe rasjonelt svar. Men en filosof var klokere enn alle andre, han skrev: Om det man ikke kan tale må man tie. Meningen med livet er unndratt rasjonelt språk. Det er overlatt kunsten. Og vi kan gå i kunstneres fotspor. Vi kan gå gjennom skogen og kjenne varmen av sola som blyge kjærtegn der sola skinner gjennom løvverket. Vi kan trå på en kongle i skogen og kjenne den trykke mykt gjennom sålen. Vi kan tenke på alt det bittelille i verden, alt som er nesten ingenting – og bli overveldet og få gåsehud og frysninger over å være til – over at dette hender oss på jorden. At vi lever. «Du lever. Lever.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt