Logg av!

I fjor sirkulerte en populærvitenskapelig artikkel - ironisk nok - på Facebook. En forsker ved navn Jean M. Twenge hadde nylig utgitt boken «IGEN – Why today’s super-connected kids are growing up less rebellious, more tolerant, less happy – and completely unprepared for adulthood».

Twenge, professor i psykologi, har forsket på ungdomstrender fra 1930-tallet og frem til i dag.  – Vanligvis, sier hun, så manifesterer trender seg gradvis langs en akse. Oppfatninger og adferdsmønstre beveger seg i slake kurver.

Men rundt år 2012 begynte hun å legge merke til brå endringer i tenåringenes adferd og emosjonelle tilstand. Til å begynne med tenkte hun at det var statistiske glipper, men trendene fortsatte i flere år og på tvers av nasjonale undersøkelser.

Så hva skjedde i 2012? Jo, det var året smarttelefonen virkelig ble allemannseie. I-generasjonen, som hun kaller den, er født mellom 1995 og 2012, og skiller seg ut fra tidligere ungdomsgenerasjoner som babyboomere og millenials. Denne generasjonen ungdom er som ingen andre før dem, formet av smarttelefonen og sosiale medier. De husker ikke tiden før Internett.

På samme måte som foreldre i sin tid bekymret seg for effekten av – i tur og orden – fjernsynet, populærmusikk, voldelige dataspill og skjermtid generelt, så har de nå fått en ny bekymring: den allestedsnærværende smarttelefonen.

Smarttelefonen påvirker absolutt alle deler av ungdommenes liv, fra måten de sosialiserer på til deres mentale helse. Ikke alle endringene er negative. Fysisk er de jo faktisk tryggere nå. Ungdommene er mer komfortable på rommet sitt med mobilene sine, enn i en bil eller på en fest. Dermed drikker de mindre og er mindre utsatt for ulykker, for eksempel.

Men psykisk er de mer sårbare enn generasjonene før dem. Depresjon og selvmord blant tenåringer har økt dramatisk siden 2011, og fortsetter å stige.

Funnene er klare. De elektroniske enhetene vi har plassert i ungdommens hender, påvirker dem dramatisk, og gjør dem dypt ulykkelige.

Jo flere timer tilbragt på mobilen og sosiale medier, jo mindre tilfreds er de.

Ungdommenes søvn påvirkes også. Antallet ungdommer som lider av søvnmangel har økt voldsomt siden 2012. De som bruker sosiale medier rett før de sovner har dessuten økt sannsynlighet for å få for lite søvn, sove dårlig, og være trøtte neste dag.

Søvnmangel knyttes til en mengde andre uheldige konsekvenser: Dårligere evne til å resonnere, dårligere immunforsvar, vektøkning, og økt fare for depresjon og angst, for å nevne noen.

Så hva gjør vi? De færreste av oss er nok villige til å gå foran som gode eksempler.

Litt resignert spisset jeg derfor ørene da vår kirkes profet og president, Russell M. Nelson, snakket om blant annet dette til kirkens ungdom i en verdensomspennende andakt tidligere i sommer.

Hva kunne vel en 93 år gammel mann si om sosiale medier til ungdom mellom 12 og 18?

Før han ga dem fem utfordringer, ga han uttrykk for hvor store forhåpninger han har til denne generasjonen.

«Dere er blant de beste Herren noen gang har send til jorden. Dere har i dere evnen til å være smartere og klokere og påvirke verden mer enn noen generasjon før dere.»

Og så utfordret han dem til å være Jesu disipler, og ga dem konkrete måter de kunne forandre seg selv - og verden – på.

1.       Logg av sosiale medier i syv dager i strekk, og kjenn etter.

2.       I tre uker, ofre noe tid hver uke for Herren. Gi slipp på noe dere liker å gjøre, og gjør noe for noen andre.

3.       Hold dere på paktens sti. Hold deres del av dåpspakten.

4.       Be daglig – for andre!

5.       Vær annerledes. Skill dere ut og vær et lys!

Han ba dem ikke hive mobilen. Han anerkjente at sosiale medier kunne benyttes positivt, men advarte samtidig mot en forvrengt eller falsk virkelighet.

Jeg er ikke tenåring lenger, men jeg tror faktisk jeg tar utfordringen. Noen andre?